Fordelen med å gi kvittering er at den kan få politiet til å stoppe opp og tenke før de utfører politikontroller, men kanskje viktigere enn kvitteringsordning er måten politiet opptrer på i møte med de som kontrolleres, skriver kronikkforfatterne.
Fordelen med å gi kvittering er at den kan få politiet til å stoppe opp og tenke før de utfører politikontroller, men kanskje viktigere enn kvitteringsordning er måten politiet opptrer på i møte med de som kontrolleres, skriver kronikkforfatterne.

Minoritetsungdom og kvitteringsordning:
Hvordan gjøre noe med politiets diskriminering og skjønnsutøvelse?

KRONIKK: Det er en skjør linje mellom å stoppe opp og slå av en prat og å kontrollere noen.

Kvitteringsordningen er tilbake på den politiske dagsorden. Anklager om at minoritetsungdom blir stoppet av politiet uten grunn har ført til at byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, ønsker å teste ut en prøveordning med kvitteringsordning i Oslo. Målet er å unngå stigmatisering.

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) har de siste 28 årene jevnlig argumentert for at politiet skal loggføre alle kontroller. I 2002 behandlet Justiskomiteen saken, men prøveprosjektet fikk ikke flertall på Stortinget. Likestillingsombudet tok også til orde for en kvitteringsordning i kjølvannet av George Floyd-saken i 2020, som omtalt i Aftenposten.

Dette er kvitteringsordningen:

En kvitteringsordning for politikontroll innebærer at personer som blir stoppet og kontrollert av politiet får en kvittering.

Kvitteringen oppgir at personen har blitt kontrollert og hva som er årsaken. Målet er at personer som ofte blir stoppet kan dokumentere at de har blitt kontrollert.

Politiet må snakke med folk for å bygge tillit

Etter påstander om at politiet stoppet unge menn med minoritetsbakgrunn uforholdsmessig ofte, finansierte Politidirektoratet Ragnhild Sollunds forskningsprosjekt (2004-2007) for å undersøke utbredelse av strukturell rasisme i politiet, og anbefale tiltak. I boken Tatt for en annen konkluderte hun med at ordenstjenestens logikk, som går ut på å «fange en skurk», og en for generell og diskriminerende språkbruk, var store utfordringer.

Gjentatte utrykninger til konflikter skapte slitasje hos både politi og minoritetsungdom. Satsing på dialogskapende og tillitsskapende arbeid ble viktig, ikke minst det å øke politifolks profesjonalitet. Flere tiltak ble satt i gang, blant annet opplæring, sykkel- og fotpatruljer.

Politidirektoratets prosjekt tillit og trygghet, som ble forskningsevaluert av Politihøgskolen, fant at politiets utrygghet ga grobunn for mistillit. Tillitsfulle relasjoner er en rustning når politiet rykker ut til konflikter. Men tillit er også noe som politiet aktivt må bygge opp, utenom akutte hendelser.

Politiet må ut av bilene og snakke med folk.

Hvordan brukes kvitteringsordning i andre land?

Fordelen med å gi kvittering er at den kan få politiet til å stoppe opp og tenke før de utfører politikontroller («stop and think»), og at man får dokumentasjon på gjentatte kontroller.

Både England og Wales, og nylig Skottland og Nord-Irland, har offentlig statistikk som viser hvem som stoppes og kontrolleres for å gjøre praksisen mer gjennomsiktig, og for å øke tilliten til politiet.

Andre land som har kvitteringsordning i Europa er Romania, Nord-Makedonia, Bosnia Herzegovina, Polen, Slovakia og Ungarn, men her er det lite tiltak og forskning som kommer ut av dokumentasjonen.

Forskningsnettverket Police stops, hvor Norge deltar, holder nå på å kartlegge hva som må til for at kvitteringsordningen ikke bare blir papirarbeid og byråkrati.

Hva kan kvitteringsordning bidra med i Norge?

I Norge finnes det ingen lovhjemmel for stopp og sjekk, men det er to lovverk som er romslige og derfor problematiske.

Straffelovens paragraf 162 om alminnelig ID-kontroll er problematisk, fordi den gjelder ethvert formål og enhver, og politiet behøver kun saklig grunn for å anvende den. Utlendingslovens paragraf 21 om utlendingskontroll, som skal brukes i kontroll av antatte utlendingers lovlige opphold på territoriet, er også problematisk. Det er vanskelig å bedømme ut fra folks utseende om de er utlendinger.

Faren for eskalering øker når en person føler seg utsatt for uberettiget kontroll.

Hva kan kvitteringsordningen bidra med der mulighetene for kontroll er vide, og i stor grad opp til skjønn? Forskning på hvordan det oppleves å bli stoppet og kontrollert viser at det er en skjør linje mellom det å kontrollere, og det at politiet stopper noen for å prate.

I en forskningsartikkel i tidsskriftet Policing and Society viser Randi Solhjell og hennes forskerkolleger at opplevelsen av et rettferdig politi har stor påvirkning på både opplevd stigmatisering og eskalering av konfliktfylte situasjoner. Dette ble også dokumentert i Ragnhild Sollunds studie, og det viste seg at faren for eskalering øker når en person føler seg utsatt for uberettiget kontroll. Hvordan politiet formulerer seg og opptrer i møte med den kontrollerte er svært viktig. Politiet må derfor øke bevisstheten om hvordan de opptrer i møte med dem de kontrollerer.

Rettferdig politi

Hvordan kan politiet bli flinkere til å gi en forklaring så de som blir stoppet opplever seg rettferdig behandlet? Politiet i Oslo har etablert undervisningsopplegget Rettferdig politi for å trene på ferdigheter, kompetanse og yrkesetikk som fremmer åpenhet og reduserer vilkårlige kontroller.

Dette er viktig, fordi på lengre sikt er nettopp overkontroll av bestemte grupper, sammen med en generell opplevelse av underbeskyttelse og mistillit fra politiets side, det som fremmer tillitsbrudd.

Gatekontroller brukes til sosial kontroll

Politiets bruk av inngripende tvangsmidler er et felles europeisk problem. Forskning på politiets makt til å kontrollere på gaten viser at det er et multiverktøy – det brukes til ethvert formål.

Til tross for at formålet skal være kriminalitetsbekjempelse, brukes det også til sosial kontroll. Grupper som ses på som mindre produktive, som er syke, arbeidsløse, tiggere og rusavhengige, er utsatt for kontroll.

Forskning viser at stans på mistanke skjer ut fra kjennetegn som spiller på stereotype oppfatninger om hvem (og hva) som er mistenkelig, og her har utseende og oppførsel en viktig rolle. Tegn som indikerer at noe er kriminelt kan være formålsløs atferd, bestemte klær og rekvisitter, opphold på feil sted til feil tid og at man er mann, gjerne ung. I tillegg brukes kroppslige kjennetegn som hudfarge, kroppsbygning og ansiktsform som grunnlag for utlendingslovens paragraf 21. Dette kommer frem både i forskning av Danel Hammer med kolleger og forskningen til allerede nevnte Ragnhild Sollund.

Hva er alternativet til kvitteringsordning?

I stedet for å innføre en kvitteringsordning, kan politiet teste ut en personkontroll-app som brukes i Skottland, som ikke er en politioperativ logg. Da kan man unngå at venner av personer politiet følger med på («du henger med ham på fotballbanen») blir registrert i en logg, som igjen skaper usikkerhet og frykt for å være i politiets register.

Politiets patruljering kan oppleves som mistillitsskapende, selv om det ikke er meningen.

Media spør gjerne etter tall på antall personer med minoritetsbakgrunn som blir stoppet, men det er lite sannsynlig at vi får en slik oversikt over stopp som registrerer etnisitet – der er lovverket tydelig.

Politiets patruljering kan oppleves som mistillitsskapende, selv om det ikke er meningen. Dette skaper dilemmaer, og det er behov for dokumentasjon. Måten politiet utfører kontroller på har betydning for ikke å forveksle kontakt med kontroll. Politikontroll på gaten er en del av politiets proaktive strategi som brukes for å samle inn informasjon og uroe miljøer, men også for få kontakt og bygge tillit.

Heller kunnskap enn mer regler

Skal man gjøre noe med politiets diskriminering og skjønnsutøvelse, vil det lettere kunne påvirkes gjennom omlegging av praksis og kunnskap om yrkesetikk, enn gjennom mer kontroll og regler.

Interne øvelser i politiet rettet mot antidiskriminering, og det å ta på alvor klager fra publikum, blir derfor viktig for at ikke gapet mellom idealer og praksis skal bli for stort.

De tillitsskapende tiltakene er også avhengig at politiet stopper og snakker med folk.

Forskningen bak kronikken:



Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS