Overmoden frukt, bær og grønnsaker er like sunn som annen mat, skriver kronikkforfatterne.(Foto: Shutterstock / NTB)
KRONIKK: Vi nordmenn elsker banan. Så mye at de fleste av oss spiser hele 16 kilo hvert år. Men vi kaster også mye banan. Det er jo verken bra for pengeboka eller kloden, så hvordan kan vi løse dette problemet?
Siril Alm, førsteamanuensis vedHandelshøgskolen, UiT og forsker, Nofima
Baard Herman Borge, professor ved Handelshøgskolen,UiT
Ane Norli Berg, masterstudent ved Handelshøgskolen, UiT Ingvild Marie Myrland Ingebrigtsen, masterstudent ved Handelshøgskolen, UiT Sara-Isabell Rosanoff, masterstudent ved Handelshøgskolen,UiT
Det kastes mer enn 140.000
bananer hver eneste dag i Norge. Det er forbrukerne, altså Ola og Kari
Nordmann som kaster mest, og de kaster som regel bananene fordi de har kort
holdbarhet. Dette høres logisk ut, for det er da ikke lurt å spise mat man kan bli dårlig av.
Men bananer kommer ikke med en bestemt holdbarhetsdato. Det er
derfor opp til hver og en av oss å vurdere når bananen er så moden at den ikke
frister lengre. De fleste har nok hørt at brune bananer har mer sødme
enn de gule bananene og derfor fint kan brukes i for eksempel smoothie og
bananbrød.
Å kaste bananene er også en sløsing med penger og gir miljøet
ekstra miljøbelastning med tanke på hvor langt de har blitt transportert for å
havne i våre matbutikker. Men til tross for dette havner altså mange av dem i
søpla.
Om forskningsprosjektet
I prosjektet Sustainable
Eaters, ledet av Nofima, jobber vi aktivt med å redusere matsvinn. Dette
er noen av resultatene fra forskningsprosjektet.
Hvem kaster banan?
Tidligere var det de mellom 18 og 39 år som kastet mest mat,
inkludert frukt og grønnsaker. Men matvareprisenes økning med 13,7 prosent det
siste året, og da spesielt priser på frukt og grønnsaker, har medført at de unge,
som er blant de med lav inntekt, har blitt flinkere til å spise opp maten sin.
Nå er det de mellom 40 og 49 år, som bor sammen med en
partner og har barn under 18 år, som kaster mest frukt, også banan.
Bananeksperimentet
I et eksperiment utført av Handelshøgskolen ved UiT ønsket
vi å teste om forbrukerne kunne bli mer motivert til å spise brune bananer om
de fikk vite at brune bananer er sunnere enn de gule bananene. Riktignok er
dette ikke
dokumentert, men vi var uansett nysgjerrig på om positive helsepåstander om
mat med kort holdbarhet kan bidra til at folk kaster mindre mat.
Annonse
Vi utførte derfor en spørreundersøkelse som ble besvart av 155
personer i alderen 18-39 år. I spørreskjemaet måtte de ta stilling til om de
ville spist banan med ulike modenhetsgrader slik det er vist i illustrasjonen
under. Vi forventet at deltakerne, etter å ha lest helsepåstanden, kunne bli mer
motivert til å spise banan som var litt brun (nr.6) men ikke den bruneste
bananen (nr.7).
Helsepåstand
Mest lest
I spørreskjemaet måtte deltakerne svare på om de
ville spist banan nr. 6 og 7 både før og etter at de leste følgende
helsepåstand, som vi lagde med inspirasjon fra blant annet artikkelen Grønn
eller moden banan -hva er sunnest?
«Brune, gule eller
grønne bananer er alle en god kilde til kalium, vitamin B-6 og fiber. Når en banan når brunstadiet,
øker konsentrasjonen av antioksidanter. Antioksidanter er viktige for å beskytte kroppen din
mot sykdomsfremkallende betennelser.En japansk studie kom frem til at gule og modne bananer
er hele åtte ganger mer effektive for styrking av immunforsvaret, sammenlignet med grønne bananer.»
Ja, takk!
Til vår overraskelse viste det seg at
deltakerne ble mer motivert til å spise både banan nr. 6 og 7 når de hadde lest
helsebudskapet. Faktisk var effekten klart større for banan 7 enn for 6. Det
funnet tror vi kan forklares med at de fleste ville ha spist banan 6 uavhengig
av helsebudskapet, men at helsebudskapet overbeviste mange deltakere om at det også
var sunt å spise den bruneste bananen.
Helsebuskap kan redusere matsvinnet
Konklusjonen vår blir derfor at man bør formidle
til forbrukerne at overmoden frukt, bær og grønnsaker er like sunn som annen
mat. Man bør nok også lære dem hvordan man kan vurdere mattryggheten til
spesifikke matprodukter, slik som banan, ved å bruke sansene sine.
Annonse
I tillegg
ønsker vi at forskningsmiljøene kan undersøke om overmoden frukt, bær og
grønnsaker faktisk kan gi ekstra helsefordeler. Det ville nok vært et nyttig
verktøy i jobben for å redusere matsvinnet.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?