EU har gått i spissen for globale kutt i klimagassutslipp fra fossile energikilder. 

Kuttene i 2023 viser at det ikke blir med snakket.

– Det er en voldsom økning i takten på energiomstillingen i EU nå, sier forsker Per Ove Eikeland hos Fridtjof Nansens Institutt.

EU-landene har som mål å kutte 90 prosent av klimagassutslippene sine innen 2040.

Mer fra vind og sol

• Vindkraft sto for 18 prosent av elektrisiteten i EU-landene i 2023.
• Solenergi sørget for 9 prosent, ifølge miljøtenketanken Ember.

Danmark stikker seg ut med rekordhøye 58 prosent av elektrisiteten fra vindturbiner i 2023.

• Gass sto samtidig for 17 prosent av elproduksjonen i 2023. Det var en sterk reduksjon fra året før.
• Kullkraftens andel av elektrisiteten falt til bare 12 prosent. Det var et enda kraftigere fall fra året før.

Eikeland minner samtidig om at mye av den fossile energien EU-landene bruker, går til andre ting enn elektrisitetsproduksjon. Mye gass går med til å varme opp dårlig isolerte boliger.

Ukraina-krigen

For EU-landene handler ikke energi fra vind og sol kun om å redusere klimagassutslipp.

– Etter Russlands angrep på Ukraina og energikrisen som fulgte, så ble EU-landene veldig opptatt av å redusere avhengigheten av energiimport fra resten av verden, sier Eikeland.

Han peker på at EU-landene så langt, faktisk har klart å overoppfylle klimamålene som fellesskapet har satt seg.

Konsekvenser for Norge

– Om EU bruker mye mindre gass i årene framover, så er det klart at dette kan få konsekvenser for den norske gasseksporten.

Samtidig er dette muligens et mindre problem for Norge enn for andre gasseksportører.

– Vi blir sett på som et spesielt vennligsinnet land. Vi har også gassrør som har kort vei til EU under Nordsjøen.

Men om behovet for gass synker mye, blir det til syvende og sist også et spørsmål om hvor billig vi er villige til å selge gassen vår.

Strategisk satsing på CCS

Forskeren hos Fridtjof Nansens Institutt peker i tillegg på Norges omfattende satsing på karbonfangst og lagring av CO₂ (CCS).

– Dette handler selvfølgelig ikke bare om at vi i Norge ønsker å redusere klimagassutslipp.

– Norges satsing på CCS handler også om at vi vil forsøke å komme i en posisjon hvor vi kan selge helt ren gass til EU. Sånn er alle pengene som brukes på CCS nå, også en strategisk satsing for å sikre vår egen framtidige gasseksport.

Krever mye råvarer

Eikeland peker til sist på at EUs sterke satsing på vind og sol, også møter andre utfordringer.

– Satsingen krever teknologi, metaller og andre råvarer som EU-landene fortsatt må importere mye av fra andre deler av verden.

Nok en utfordring er lagring av energi.

– Desto mer av energiforbruket som kommer fra vind og sol, desto viktigere blir det å kunne lagre denne energien. Her trengs det nye og bedre løsninger, ikke minst knyttet til batteriteknologi.

– Men dette forskes det nå veldig mye på i EU-landene.

Krigen og den grønne framtiden

Forskeren Jakub Godzimirski hos forskningsinstituttet NUPI har også sett på hva Ukraina-krigen og grønn omstilling, sammen kan føre til for Norge som leverandør av gass og olje.

I en NUPI-rapport publisert i desember konkluderer han med at Ukraina-krigen har satt fortgang i Europas grønne energiambisjoner.

Men kanskje er dette bare på kort sikt. 

Krigen kan også bremse de grønne ambisjonene. For eksempel har Tyskland nå sett seg nødt til å åpne opp igjen kullkraftverk.

NUPI-forskeren peker på at dette kan være godt nytt for olje- og gasseksportøren Norge. Vi kan få bedre tid til å tilpasse oss en ny og grønnere framtid.

Kilder og referanser:

«Record fall in UK and EU power sector emissions in 2023», pressemelding fra Ember.

Euronews: «‘Unprecedented collapse’ in EU coal and gas electricity generation last year, report reveals»

Jakub Godzimirski: «The Ukraine War, the New Geopolitics of Energy, and Norway», NUPI-rappport, desember 2023

LES OGSÅ

Er Norge en klimasinke sammenlignet med Sverige og Danmark?

Offentlig sektor brukte over 47 milliarder på miljøvern i fjor. Dette gikk pengene til