Den rådende oppfatningen er at vi er i rute til å klare målene om å spare strøm i byggene våre. Våre beregninger viser imidlertid det motsatte. Vi finner at med dagens utvikling vil energibruken øke, skriver forskere ved SINTEF.
Den rådende oppfatningen er at vi er i rute til å klare målene om å spare strøm i byggene våre. Våre beregninger viser imidlertid det motsatte. Vi finner at med dagens utvikling vil energibruken øke, skriver forskere ved SINTEF.

Energikrisen:
Det er mulig å redusere energi­bruken kraftig fram mot 2050

KRONIKK: Alle er enige om at vi bør satse på energi-effektivisering, så hvorfor skjer det så lite?

«Grunnen til at vi ikke har en egen debatt om enøk, er at alle er helt enige om dette,» sa Fredrik Solvang i NRKs Debatten 8. mars i år. Dette opplever vi også. Når vi holder presentasjoner om energieffektivisering av bygningsmassen, sitter tilhørerne og nikker. Alle er enig i at dette bør vi satse på. Samtidig står Europa overfor en energikrise som aktualiserer energieffektivisering i Norge enda mer.

Da er det vel ingen sak? Energieffektivisering vil hjelpe oss ut av energikrisen. Eller? Dessverre er det ikke så enkelt.

Energieffektiviseringstiltak som er lønnsomme, velges ofte bort. Når man skal skifte ut fasaden eller taket på et bygg på grunn av behov for vedlikehold, bør man samtidig legge på mer isolasjon enn det var der før. Hvis man skal drenere, bør man legge på ekstra isolasjon. Vinduer og dører som er modne for utskifting, bør erstattes med de som har lavest mulig energitap. Løsningene finnes, men tas i bruk i liten grad. Fire av fem rehabiliteringsprosjekter inkluderer ikke en slik energioppgradering.

Energieffektivisering gir konfliktfri energi

Bygningsmassen bruker over halvparten av elektrisiteten i Fastlands-Norge. I årene som kommer skal transport og industri elektrifiseres i overgangen til lavutslippssamfunnet. Dette vil øke behovet for elektrisitet. Ny elektrisitetsproduksjon vil alltid komme i konflikt med andre hensyn, for eksempel bebyggelse og natur. Samtidig vet vi at det ligger store potensialer for energieffektivisering i bygningsmassen. Dersom vi utløser dette potensialet, kan vi frigjøre elektrisitet og energi til andre formål på en konfliktfri måte

I Norge brukes mye elektrisitet til oppvarming, og strømnettet er derfor dimensjonert for å takle høy elektrisk effekt som bare forekommer noen få ganger i året, på de kaldeste dagene. Energieffektivisering kan bidra til å redusere effektbehovet og dermed også redusere behovet for nettutbygging og økte nettkostnader for norske forbrukere. Energisparing i bygningsmassen gir lavere strømregning til forbrukerne, samtidig som det kan føre til økt komfort og bedre helse.

Kan spare enormt med strøm

Energieffektivisering av bygningsmassen har altså store fordeler både for samfunnet og for den enkelte. Hvor stort er egentlig dette potensialet?

I 2020 brukte bygg i Norge rundt. 80 terrawatt-timer, forkortet til TWh, med energi. Dette tilsvarer 36 prosent av Norges totale energibruk. Av disse 80 TWh kom rundt 63 TWh fra elektrisitet, mens resten kommer fra fjernvarme og bioenergi (altså at vi fyrer med ved og pellets).

SINTEF har beregnes hvor mye energi vi vil bruke frem mot 2030 og 2050, for å finne ut hvordan energibruken kommer til å utvikle seg og hva som er potensialet for energieffektivisering. Gjennom dette arbeidet har vi funnet ut at dersom dagens trender fortsetter, kommer energibruken til bygningsmassen i Norge til å få en svak økning (på rundt. 1-2 TWh). Det er fordi vi vil bli flere mennesker og vil bygge flere bygg.

Samtidig ser vi at det er mulig å redusere energibruken i bygningsmassen mot 2050 med 23 TWh! Dette utløses ikke av seg selv, men krever at nye bygg blir bedre, at eksisterende bygg må rehabiliteres, og at varmepumper må fases inn i mye større grad.

10 TWh energieffektivisering – hva betyr det?

Det gjeldende politiske målet er at vi skal spare 10 TWh energi i den norske bygningsmassen fra 2015 til 2030. Dette tilsvarer omtrent 13 prosent av dagens energibruk i bygg. Til sammenligning produserte norske vindmøller 9 TWh elektrisitet i 2020.

Hva som omfattes av målet, har blitt definert på ulike måter, men den rådende oppfatningen er at vi er i rute til å klare å oppnå dette. Våre beregninger viser imidlertid det motsatte. Vi finner at med dagens utvikling vil energibruken øke med 3 TWh (fra 2015 til 2030). For å nå målet om 10 TWh energisparing er det derfor nødvendig med store endringer. Selv et mål om nullvekst i energibruk vil være krevende, siden bygningsmassen vokser på grunn av befolkningsvekst.

Hvorfor effektiviseres det ikke nok?

Fire av fem rehabiliteringsprosjekter omfatter ikke energioppgradering. Det er enklest å velge kjente løsninger. For å hente ut potensialet for energisparing i bygningsmassen er vi avhengig av at de beste løsningene tas i bruk i stor skala.

For å oppnå 23 TWh energisparing, må alle rehabiliterte bygninger energioppgraderes til omtrent nybygg-nivå, og alle nybygg må bygges som passivhus. I tillegg må varmepumper tas i bruk i maksimalt omfang. Dette er nok lite realistisk. Men det er mulig å øke takten i oppgraderingen og dermed ta ut en større del av potensialet.

Behov for helhetlige analyser

Vi trenger både energieffektivisering og ny energiproduksjon for å dekke framtidens behov for energi på en bærekraftig måte. Økt bruk av fjernvarme er ikke inkludert i denne studien, men det vil også være viktig for å frigjøre elektrisitet til andre sektorer.

Det er stort behov for helhetlige analyser som vurderer kostnader og effekter på samfunnsnivå av de ulike tiltakene for å finne ut av i hvilket omfang vi skal satse på energieffektivisering og ny energiproduksjon. En slik analyse krever et detaljert datagrunnlag som vi ikke har tilgjengelig nå. Men vi ser ikke bort fra at man ville ende opp med å finne ut at en kraftig økning i støtteordninger for energieffektivisering ville lønne seg både fordi det reduserer behovet ny produksjon, og fordi støtten til folks strømregninger kunne gå ned.

Hvordan har vi kommet frem til resultatene:

Hvordan har vi kommet frem til resultatene:

Vi har brukt modellen RE-BUILDS til en scenarioanalyse av bygningsmassens utvikling og energibruk fra 2010 til 2050. Denne studien er fagfellevurdert og antatt i tidsskriftet Praktisk økonomi og finans Sandberg m.fl. ( 2022). RE-BUILDS-modellen er utviklet ved NTNU og SINTEF gjennom mange års forskning og dokumentert i omtrent 20 tidsskriftsartikler, blant annet Sandberg m.fl. ( 2016, 2017), Sartori m.fl. ( 2016) og Sandberg m.fl. (2021).

For perioden 2010-2020 stemmer modellresultatene fra vår siste studie godt overens med SSBs statistikk for faktisk energibruk i bygningsmassen i denne perioden. I scenarioanalysen der vi ser på videre utvikling mot 2050, finner vi et potensial på 23 TWh energisparing i bygningsmassen fra 2020 til 2050, fordelt på 7 fra energieffektivisering av bygningskropp (5,7 TWh fra økt omfang av rehabilitering med energioppgradering, 1,4 TWh fra mer energieffektive nybygg) og 16 TWh fra maksimal innfasing av varmepumpe.

Referanser:

Innst. 9 S (2017–2018) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2018, kapitler under Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13).

Sandberg, N.H., Sartori, I., Vestrum, M. I., & Brattebø, H. (2016). Explaining the historical energy use in dwelling stocks with a segmented dynamic model: Case study of Norway 1960–2015. Energy and Buildings, 132. https://doi.org/10.1016/j.enbuild.2016.05.099

Sandberg, N.H., Sartori, I., Vestrum, M. I., & Brattebø, H. (2017). Using a segmented dynamic dwelling stock model for scenario analysis of future energy demand: The dwelling stock of Norway 2016–2050. Energy and Buildings, 146. https://doi.org/10.1016/j.enbuild.2017.04.016

Sandberg, Nina Holck, Lien, S. K., Lindberg, K. B., & Sartori, I. (2022). Mål om 10 TWh energisparing i bygningsmassen: Hvordan ligger vi an og hva er potensialet? Praktisk Økonomi Og Finans, 38(1).

Sandberg, Nina Holck, Naess, J. S., Brattebø, H., Andresen, I., & Gustavsen, A. (2021). Large potentials for energy saving and greenhouse gas emission reductions from large-scale deployment of zero emission building technologies in a national building stock. Energy Policy.

Sartori, I., Sandberg, N. H., & Brattebø, H. (2016). Dynamic building stock modelling: General algorithm and exemplification for Norway. Energy and Buildings, 132. https://doi.org/10.1016/j.enbuild.2016.05.098

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS