Tilliten til kraftbransjen og kraftsystemet smuldrer opp. Facebokgruppen «Vi som krever billigere strøm» har passert 600 000 medlemmer. De forventer at myndighetene tar sterkere styringsgrep på kort sikt for å avhjelpe betalingsproblemer, og på lengre sikt for å dempe priser og gjenopprette forsyningssikkerhet.

De forventer også at staten bruker ekstrainntektene til å støtte investeringer som kan redusere sårbarheten til husholdninger og bedrifter.

På jakt etter løsninger nordmenn kan leve med

Siden Russlands gasskrig mot Europa gir forventninger om at også priskrisen vil vare, leter norske politikere etter handlingsrom i EØS-regelverket for løsninger som også den norske befolkningen vil akseptere.

les også

Slik endrer krigen i Ukraina norsk energipolitikk

Dette var et dominerende tema under årets Arendalsuka og eneste tema for NRKs direktesendte partilederdebatt fra arrangementet. I debatten så vi at politikerne etterspurte økt vilje i befolkningen til å akseptere massiv utbygging av kraftproduksjon og kabler – det vil si å legge ned motstanden mot nedbygging av naturområder for vindkraft, vassdragsutbygginger og overføringslinjer.

Politikerne indikerte indirekte at befolkningen står som et hinder for en mer langsiktig løsning på priskrisen ved å motsette seg videre investeringer.

Nordmenn vil ha solceller på taket

Denne diagnosen kan vise seg å være uriktig. Faktisk opplever Norge nå en historisk høy vilje i befolkningen til å akseptere investeringer i kraftproduksjon, men da i form av egeninvesteringer i solceller på egne tak, elbesparende og effektreduserende utstyr, heller enn løsninger som gir naturødeleggende nedbygging.

Kun en av partilederne spisset sitt budskap i Arendal mot solkraftinvesteringer som prioritert løsning for bruk av de mange ekstra milliardene som nå renner inn i statskassen grunnet høye strømpriser.

Den økte investeringsviljen er lett å forstå. Selv med høye investeringskostnader har økte priser kortet nedbetalingstiden dramatisk fra 20 til 10 år, med utsikter til gratis elektrisitet i mange år etter dette.

Investeringsviljen er påskyndet av redusert tillit til at kraftbransjen kan løse folks energiprisproblemer, og dermed at økt egenkontroll er nødvendig for å sikre levering av strøm til overkommelige priser.

En tilsvarende tillitskrise mellom folk og kraftbransje har lenge vært observert i flere europeiske land med høye kraftpriser, der en økende andel av befolkningen har investert i egenproduksjon av solkraft.

Vil kreve en omlegging av norsk kraftpolitikk

En kraftfull omlegging av norsk kraftpolitikk i retning mer massiv støtte til investeringer i solceller og smarte energiløsninger har flere fordeler. Potensialet er stort, og det har økt på grunn av de høye energiprisene.

Multiconsult har nylig anslått potensialet til 66 TWh hvis tak og fasader i Norge benyttes, tilsvarende mer enn halvparten av nåværende produksjon. Folk vil få en sikring mot fremtidig prisusikkerhet og kan levere overskuddsproduksjon til nettet og få betalt for denne.

Solkraft i samspill med vannkraft øker forsyningssikkerheten – vannet kan spares til tidsrom med liten solkraftproduksjon eller gi handlingsrom for videre avkarbonisering gjennom elektrifisering av transport og industri - og ikke minst: det vil bli mindre behov for naturødeleggende investeringer i norsk natur og vernede vassdrag.

EU støtter forbrukeren. Nettselskapene får nye utfordringer

EU sender nå signaler som støtter økt desentralisering av kontroll med strømforsyningen. I 2019 kom en endring av EUs energimarkedsregler som innebærer at medlemsland og kraftbransje må legge til rette for at strømkunder blir mer aktive i egenproduksjon av energi og gis nye muligheter for å levere overskuddskraft på nettet med mulighet for å gi de minste produsentene prioritet.

Det skal også legges til rette for at forbrukere får betalt for å redusere forbruket sitt for å avhjelpe balansering hvis nettet er overbelastet.

En slik utvikling vil innebære store endringer for etablerte aktører i kraftsystemet. Vannkraftprodusenter vil i økende grad få rollen som leverandører av kraft når annen produksjon ikke er tilstrekkelig, med mulighet for å øke kapasiteten i eksisterende vannmagasin og dermed forsyningssikkerheten.

Nettselskaper får helt nye utfordringer knyttet til å sikre nettbalanse, med behov for oppgradering av kompetanse og investeringer i teknologi for å overvåke og drifte nettet.

Staten må demme opp for ulemper

Siden nye roller for vannkraftprodusenter og nettselskaper kan bety nye regulatoriske krav og endringer i inntekter kan vi ikke forvente full enighet om at desentralisering av strømforsyningen er en god strategi.

For eksempel kan vi forvente motargumenter om at folk som ikke har mulighet til å investere i solkraft vil bli tapere når andre betaler mindre for å ta ut strøm fra nettet, fordi de må bære en høyere andel av nettkostnadene. For å motvirke slike konsekvenser kan myndighetene:

• konsentrere sine virkemidler for å sikre at folk flest får råd til å investere i solceller. Interessant her er at EU nylig vedtok en kraftig reduksjon av momsen på solceller.
• utvikle en helt ny modell for nett-tariffer som innebærer omfordeling slik at kostnadene reduseres for dem som ikke kan produsere kraften selv.
• tilby regulerte priser og tariffer for den andelen av befolkningen som ikke har råd og mulighet til å betale strømutgifter eller investere i egenproduksjon, sistnevnte også helt i tråd med EUs regulatoriske rammeverk.
• styrke virkemidler for å sikre at det produseres nok solcelleanlegg på en bærekraftig måte og at bransjen utvikler tilstrekkelig kapasitet til å installere disse.

Folk og bedrifter kan ikke leve med dagens eskalerende strømpriser, som er forårsaket av lite nedbør i Sør-Norge, flaskehalser som gjør det vanskelig å sende strøm fra andre deler av landet, enklere tilgang til strøm fra utlandet med prissmitte som dette gir.

Facebook-opprøret for billigere strøm viser redusert tillit til kraftbransjen. Folk ønsker økt kontroll over produksjon og styring av strømforsyningen. Politikere kan etterkomme dette ønsket ved å spisse virkemidler som sikrer at folk i økende grad produserer strøm fra solkraftanlegg på vegger og tak. EU stiller seg i økende grad bak folket ved å påskynde en slik utvikling.

LES OGSÅ:

forskersonen.no

Tørreste året i Sør-Norge på 21 år

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap