– Våre kropper kan levere spontan og flyttbar energi til alle døgnets tider, og vi behøver dessuten et relativt lite areal. Denne fleksibiliteten skiller oss fra andre energiformer, som vind og sol. Det er på tide at vi begynner å hevde oss på fornybarmarkedet, skriver Jonas Kristiansen Nøland.
– Våre kropper kan levere spontan og flyttbar energi til alle døgnets tider, og vi behøver dessuten et relativt lite areal. Denne fleksibiliteten skiller oss fra andre energiformer, som vind og sol. Det er på tide at vi begynner å hevde oss på fornybarmarkedet, skriver Jonas Kristiansen Nøland.

Kan du og jeg forsyne verdens energiforbruk?

KRONIKK: Når jordens befolkning øker og energikildene tømmes, vil behovet og potensialet for menneskelige energibidrag øke.

Menneskekroppen er en døgnåpen energikilde. Huden fyres opp 24 timer i døgnet og muskelkraften har vi alltid med oss. Våre forfedre bygde verdensundre som den kinesiske mur og gigantiske pyramider med bare nevene, noe som i seg selv demonstrerer muskelkraftens enorme potensial.

I dag utfører imidlertid maskiner og motorer det meste for oss. Vi har motorisert de minste fysiske anstrengelser og er i ferd med å gjøre oss totalt uavhengig av oss selv. Innen 2030 vil vi nærme oss det enkelte kaller teknologisk arbeidsledighet. Det betyr at en milliard arbeidsplasser blir automatisert bort og våre fysiske bidrag blir gjort overflødige.

Robotene tar jobben, men de går ikke på tom mage. Deres inntreden fører igjen til at energiforbruket øker. Dette økte energibehovet på verdensbasis må ofte dekkes av fossile kilder, som kull. Knappheten på energi er et enormt problem på verdensbasis.

Selv om vi mennesker også trenger drivstoff, riktignok gjennom noe klimaskadelig matproduksjon, kan det menneskelige arbeidet likevel innebære mindre klimautslipp, sett i det store regnestykket.

Vi kan utkonkurrere solcelle-farmene

Med egen kropp har vi energikilde som aldri tar slutt, så lenge vi er på planeten. Og med noen måltider og litt stå-på-vilje kan man holde det gående. Vi er en fornybar energidistributør, tilsvarende vind, vann og sol.

Dagens utfordringer handler imidlertid om mer enn å høste inn nok energi. Det handler om hvor mye energi man kan levere i løpet av de korte tidsintervallene der energibehovet er størst.

Til forskjell fra vind og sol, som kommer og går, så kan våre bidrag utnyttes akkurat når vi vil. Og hvis man ser på hvor mye strøm vi kan lage når vi trår på en sykkel, snakker vi om lag tre ganger mer elektrisk effekt per kvadratmeter enn det en solfarm klarer. Slik sett kan faktisk syklene på treningssenteret bidra med mer effekt enn solcellene på taket.

Tankeeksperiment: Alle innbyggere på pedalen

Dersom alle våre innbyggere hadde satt seg på en sykkel med dynamo i åtte timer daglig, kunne vi i snitt laget en kilowatt-time med strøm hver. Våre proffsyklister, som Edvald Boasson Hagen, hadde antagelig klart det på to og en halv time.

På ett år tilsvarer det 850 kilowatt-timer til hver husstand i hele Norge. Dette kunne alene ha dekket flere av boligenes behov hver eneste dag, inkludert alt på listen nedenfor.

  • En kanne med kaffe
  • Fire timer med TV-titting
  • Steke en pizza (12 minutter)
  • Lade opp fem smarttelefoner
  • Lade opp to bærbare datamaskiner
  • Varme seks skiver i brødristeren
  • Holde kjøleskap og fryser gående
  • Fem LED-lys, tilsvarende en 100 watts lyspære, i gang 12 timer.

Treningsøkter kutter utslipp

Det er antagelig en utopi at den norske Hvermannsen installerer dynamosykler eller hamsterhjul i hjemmet sitt. Et mer aktuelt scenario er å starte treningskjeder som høster energi fra våre endeløse treningsøkter.

I Storbritannia finnes det allerede treningssentre som rapporterer hvor mange gram med CO2-utslipp du kutter i løpet av treningsøkten din. Det gjøres ved at elektrisiteten du lager erstatter bruk av kull som ellers måtte til for å lage den samme energien, slik det gjøres flere steder i verden.

Trening gir ikke bare fysisk arbeid, men når pulsen skyter til værs kjenner vi oss også ekstra varme. Altså produserer vi både bevegelsesenergi og varmeenergi, som begge kan nyttiggjøres på mange måter.

Kroppsvarme forsyner kontorbygg

Stockholm sentralstasjon tar imot 250 000 reisende hver dag, og her legger kroppsvarmen ifra seg en hetebølge. For å kjøle ned stasjonen, må denne varmen hentes ut av lufta. Ved å ventilere den bort ifra lokalet, brukes den for å holde liv i et helt kontorbygg ved siden av stasjonen.

Dette eksempelet får en til å spørre seg om man kan gjøre noe mer ut av dette også i Norge. En enkel utregning viser at den norske befolkningens samlede kroppsvarme tilsvarer hele 84 prosent av det norske fjernvarmeforbruket.

Uutnyttet potensial

Tilbake til spørsmålet: Kan du og jeg forsyne verdens energiforbruk? Det som er sikkert er at det voksende energiforbruket krever at vi tenker nytt, og at vi sitter med uutnyttet potensial.

Våre kropper kan levere spontan og flyttbar energi til alle døgnets tider, og vi behøver dessuten et relativt lite areal. Denne fleksibiliteten skiller oss fra andre energiformer, som vind og sol. Det er på tide at vi begynner å hevde oss på fornybarmarkedet.

Powered by Labrador CMS