Etter at NRK nylig publiserte bilder og videoer av dyremishandling tatt av aktivister på 28 grisefarmer har debatten gått videre i ulike mediekanaler, i fagmiljøene, blant politikere, bønder og folk flest. Ut fra de ulike reaksjonene reises et grunnleggende spørsmål: Hvem forteller sannheten om dyrevelferd i norsk husdyrproduksjon?

Den viktige tilliten

Fasiten på dette spørsmålet har vi ikke. Det vi imidlertid kan si noe om er folks oppfatninger om hvem som forteller sannheten. Er det mulig å spore endringer i folks tiltro til ulike formidlere av tilstanden for dyrevelferd? Tillit er vesentlig for at hele matsystemet skal fungere. Kartlegging av tillit er derfor svært viktig.

I Norge har folk tradisjonelt høy tillit til staten, til media og institusjonene som forvalter politikk og lovverk. Den norske befolkningen er kjent for å høyere tillit til slike institusjoner enn befolkningen i de fleste andre europeiske land. Det vises i gjentagende undersøkelser gjennomført i Norge og internasjonalt. Tillit til statlige institusjoner er viktig for at samfunnet skal fungere godt. Tillit til media er viktig for at disse skal kunne utføre en kritisk rolle for samfunnet.

Nordmenn har høyere tillit til matsystemet enn andre europeere

Folks tillit til maten vi spiser er selvsagt også viktig. Med utgangspunkt i en større europeisk studie påpekte SIFO-forsker Unni Kjærnes med kolleger i boka «Trust in Food» (2013) at nordmenn har høy tillit til matsystemet, høyere enn andre europeiske medborgere.

Forfatterne påpekte at denne tilliten har en viktig stabiliserende effekt i matsystemet. Ikke desto mindre har det vært alvorlige sykdomsutbrudd, omfattende systemfeil og helt uakseptable hendelser knyttet til enkelte produksjoner. NRKs gjengivelser av dyremishandling i svinebesetninger er eksempler på sistnevnte.

Undersøkte nordmenns tillit i en tenkt skandale

Så hvem tror vi på når vi får informasjon om dyrevelferd i norsk matproduksjon? Vår interesse for temaet er forskningsbasert. I prosjektet GoodAnimal søker vi svar på om befolkningens oppfatning av dyrevelferd er i endring. Videre undersøker vi hvordan eventuelle endrede holdninger påvirker bøndenes oppfatninger av eget og andre bønders husdyrhold og velferd for dyra.

I GoodAnimal-prosjektet har vi stilt et representativt utvalg av befolkningen samt et representativt utvalg av bønder et spørsmål som henviser til en tenkt skandale knyttet til velferd hos kylling. Hvem tror man i en slik tenkt situasjon vil fortelle hele sannheten, deler av sannheten eller vil gi misvisende informasjon om skandalen? Det samme spørsmålet ble stilt i EU-prosjektet Welfare Quality i 2005, noe som gir oss mulighet til å sammenligne svarfordelingen på ulike tidspunkter.

Én av fire tror media og dyrevernorganisasjoner forteller hele sannheten

Hva fant vi? Matmyndighetene (slik som Mattilsynet) og uavhengige eksperter antas i størst grad å gi informasjon om hele sannheten i denne tenkte skandalen. Tilliten til matmyndigheter og uavhengige eksperter var noe høyere i 2005 enn i 2020, og er høyere blant befolkningen generelt enn hos bønder spesielt. Bønder har høyest tillit til bondeorganisasjonene samt andre bønder. Relativt få tror at matmyndighetene vil gi misvisende informasjon (rundt 5 prosent i befolkningen 15 prosent blant bønder).

Vår 2020-undersøkelse viser at media og dyrevernorganisasjonene har om lag lik grad av tillit i befolkningen. Om lag én av fire tror at disse forteller hele sannheten om en tenkt dyrevernskandale. For media er dette samme resultat som i 2005. Tilliten til dyrevernorganisasjonen i befolkningen har imidlertid sunket fra 51 prosent til 26 prosent fra 2005 til 2020. I samme tidsrom har 2020-undersøkelsen blant bønder viser at 70 prosent tror dyrevernorganisasjonene gir et misvisende bilde. Bøndene har også lav tillit til media.

Stoler vi på bøndene?

Sammenlignet med 2005 har ikke folks tillit til bønder endret seg i 2020. 18 prosent tror disse vil fortelle hele sannheten, 13 prosent at de vil gi misvisende informasjon. Majoriteten mener at de forteller bare deler av sannheten.

At butikkjedene forteller hele sannheten i en tenkt dyrevernskandale er det få som tror. Her skiller ikke de to 2020-undersøkelsene seg fra hverandre. Den lave andelen har heller ikke endret seg over tid.

Lav tillit kan svekke muligheter til å jobbe for dyrevelferd

Vår forskning viser altså at tilliten til matmyndigheter og uavhengige eksperter er stabilt høy over tid både i befolkningen og blant bønder. Dette er en styrke for at ansvarlige myndigheter og fagekspertisen innen dyrevelferd skal kunne gjøre en best mulig jobb for å sikre trygg mat og god dyrevelferd. Ifølge våre undersøkelser i 2005 og 2020 er befolkningens tillit til bønder og bøndenes organisasjoner ikke svekket over tid. Dette bør styrke deres muligheter til å utføre en best mulig jobb for å sikre trygg mat og god dyrevelferd.

Videre ser vi en endring i befolkningens tillit til dyrevernorganisasjonene over tid, fra relativt høy tillit i 2005 til at relativt mange mener disse vil gi misvisende informasjon i 2020. Dyrevernsorganisasjonene har en viktig rolle i debatten om dyrevelferd. Lav tillit kan svekke deres muligheter til å jobbe for bedre dyrevelferd.

Sett i sammenheng gir disse resultatene et bilde av viktige forskjeller mellom institusjoner og organisasjoner vi alle forholder oss til i spørsmål om tillit til informasjon under en tenkt dyrevelferd-skandale. Vi jobber videre med analyser som kan bidra til å forklare og begrunne de observerte endringene.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap