De siste årene har debatten rast om det blir brukt for mye teknologi i norsk skole. Fortrenger nettbrett og smarte tavler tradisjonell undervisning – og er det i så fall et problem?

Diskusjonen bærer preg av at man enten er for eller imot de nye verktøyene, mens nyansene går tapt, mener forsker Marianne Engen Matre.

– Lærere må bli mer bevisst på hvorfor vi introduserer teknologi i klasserommet. Hva er konsekvensene av å bruke teknologien? Og hva er konsekvensene av å la være å bruke den? Jeg savner argumentering for og imot før vi begynner å bruke slike nye verktøy, sier hun.

Belastende med hjelpeteknologi

Matre har forsket på talestyrt skriving i ungdomsskolen. Talestyrt skriving er et verktøy hvor et dataprogram transkriberer det elevene sier.

Bruken av dette er ikke nedfelt i noen læreplan. Elever med et dokumentert behov har lov til å bruke verktøyet på eksamen.

– Tidligere forskning viser at denne teknologien ikke er noen stor fordel for å lære å lese og skrive, men at den kan være et hjelpemiddel for dem som synes det er vanskelig, sier Matre.

Men når bare elever med lærevansker får tilgang på teknologi, blir det knyttet et stigma til den.

– Man vil heller høre dårlig i klassen enn å bruke et synlig høreapparat. Vi mennesker er slik at om vi må velge mellom å passe inn eller å lære, så velger vi å passe inn. Men nå er denne teknologien tilgjengelig for alle gjennom en knapp i Word. Tidligere måtte man søke hjelpemiddelsentralen, sier Matre.

Ble mer språkbevisste

Forskeren fant flere fordeler med å bruke teknologien. Ikke uventet kunne det hjelpe dem som hadde utfordringer med å skrive tekster.

– En elev med dysleksi sa at han vanligvis måtte gjøre teksten enkel nok til at han kunne skrive den. I stedet for «dokumentar» skrev han «film», for eksempel. Han var veldig fornøyd med dette verktøyet, sier Matre.

Talestyrt skriving gjorde på denne måten elevene mer likestilte. Lærerne kunne sette sammen grupper med både elever som vanligvis produserte mye tekst, og de som vanligvis fant det vanskeligere å skrive.

– Elevene ble også mer bevisste på muntlig og skriftlig språk. Noen ting går an å si, men kan man skrive det i en tekst? Da ble norsklæreren glad. Det bidro til diskusjoner om sjangerbevissthet, sier Matre.

Verktøyet kunne også være nyttig for elever som skrev mye. Disse kunne få ut tankene sine uten å snuble over staving eller bli slitne av skriving.

Frustrasjoner med teknologien

Men det var også flere ulemper. Teksten som blir transkribert, er upålitelig. Noen ganger er den helt feil. Elevene måtte bruke mye tid på redigering. Det kunne være en bøyg for elevene med lese- og skrivevansker.

– Vi så at det ikke var noe vidundermiddel. Det er mye teknikk man må lære seg for å skrive på denne måten. Og når du først har lært å skrive på én måte, kan det ta tid å lære en annen måte, sier Matre.

Elevene brukte teknologien sammen i klasserommet eller i mindre grupper. For flere av elevene var det pinlig å skulle snakke høyt. De følte at de utleverte seg selv om andre hørte teksten mens den fortsatt var under arbeid.

Elevene kjente også på frustrasjon over teknologien. I noen tilfeller leste de opp teksten mens de hadde diktering slått på. Dermed produserte programmet teksten én gang til. Andre ganger, når elevene ikke hadde sagt noe på tjue sekunder, så skrudde dikteringen seg av uten at de merket det.

Et større problem er at de som ikke hadde urbane bydialekter, fikk dårligere resultater når de brukte talestyrt skriving.

– De som hadde særpregede dialekter, måtte legge seg opp mot dialekten i Kristiansand. De som la seg opp mot østlandsk, fikk enda bedre resultater. Det er ganske problematisk i en skolesammenheng, sier Matre.

I likhet med annen teknologi ønsker Matre også en mer nyansert tilnærming til bruk av talestyrt skriving i skolen.

– Vi kan ikke bare slå fast om verktøyet virker eller ikke. Det finnes mange ulike sammenhenger det kan brukes i. Det vil fungere i noen, men ikke i andre. Vi må også reflektere mer over om vi skal diktere i norskfaget eller ikke, sier hun.

Referanse:

Marianne Engen Matre: Speech as a writing tool: An exploratory study of speech-to-text technology in lower secondary education. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Sang kan gjøre hverdagen bedre for familier som lever med demens

• 

  6G på vei: Forskere bidrar til raskere og bedre mobil kommunikasjon

• 

  Eldre kan trygt trene roligere med like godt resultat

• 

  Slik forvandlar Jon Fosse angst til litterær kunst

• 

  – Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

• 

  Snart kommer årets første flåttbitt. Får du virkelig dårligere behandling i Norge hvis du blir syk?

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER