Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Samtaleterapi, også kalt psykoterapi, er effektiv behandling for mange som sliter med depresjon, men ikke alle. Noen oppnår ikke ønsket bedring og noen får tilbakefall etter kort tid. 

Vi som forsker på dette ønsker mer kunnskap om hvem som har best nytte av behandlingen. Vi vil også undersøke om noen former for samtaleterapi virker bedre for noen personer enn for andre. Da kan vi i større grad skreddersy terapien til den enkelte, og sannsynligheten for vellykket behandling øker. 

Det er mange måter å være deprimert på

Depresjon er en av de vanligste lidelsene i det psykiske helsefeltet. Så mange som 15-18 prosent av nordmenn vil rammes av en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. 

Depresjon er ingen ensartet lidelse og det er mange måter å være deprimert på. Det som er sikkert, er at den påfører dem som rammes veldig plagsomme symptomer og nedsatt livskvalitet - ofte over en lang periode. 

Det finnes mange effektive behandlingsmetoder for depressive lidelser. Medisiner (antidepressiva) og samtaleterapi er de mest brukte. 

Selv forsker jeg på samtaleterapi, og det er det som er temaet for dette blogginnlegget. 

Hvordan virker samtaleterapi?

De aller fleste pasienter med en depresjon vil ha nytte av samtaleterapi og mer enn 500 studier har vist at det er en effektiv behandlingsform. Vi regner derfor samtaleterapi som hovedbehandlingen for personer med en depresjon. Det er terapien de fleste som strever med en depressiv lidelse vil få tilbud om.

Hvordan virker egentlig samtaleterapi? Svaret på dette er sannsynligvis ekstremt komplisert. Mange ulike faktorer må spille sammen for at vi skal få den ønskede effekten. På tross av mye forskning vet vi i ikke nøyaktig hva det er i terapien som virker. Vi vet at relasjonen mellom terapeut og pasient er viktig, men vi vet lite om hvordan vi kommer fra en god relasjon til mindre plagsomme symptomer og bedre funksjon. Hva er endringsmekanismene? 

Vil en person som går i terapi få mindre depressive symptomer fordi terapien fører til mer innsikt, mer selvomsorg, færre negative antagelser om seg selv? Eller er det andre mekanismer som ligger bak?

Ikke alle med depresjon har nytte av samtaleterapi

Ikke alle har like god effekt av samtaleterapi. Noen blir ikke bedre i det hele tatt. Noen har uønskede effekter (bivirkninger) og mange får tilbakefall selv om de i utgangspunktet responderte bra. Hvorfor har noen mindre nytte av behandlingen enn andre?

Det er helt klart rom for forbedringer når det gjelder samtaleterapi ved depressive lidelser. Det vil både redusere lidelsen for den enkelte, og spare samfunnet for store utgifter.Men hvordan kan vi identifisere hvem som har mest nytte av hvilken type terapi?

Samtaleterapi er et mylder av ulike metoder

På verdensbasis finnes det nå nesten fem hundre ulike typer samtaleterapi. I Norge kan vi nok regne med at det finnes minst hundre ulike varianter. Det eksakte tallet er det ingen som vet. 

Veldig mange av terapiformene er ganske så like og bygger på mange av de samme prinsippene. Men de forskjellige tilnærmingene har gjerne sin egen teori eller hypotese om hvordan psykiske lidelser oppstår, hva som vedlikeholder symptomene og hva som kan bidra til at pasientene blir bedre. 

I Norge er det to dominerende former for samtaleterapi, psykodynamisk psykoterapi og kognitiv atferdsterapi. Det er disse to behandlingsformene studentene i helsefag lærer mest om og som har flest utdannede spesialister. Det er også disse to behandlingene som er best studert i vitenskapelige studier. 

Forskjellige typer samtaleterapi gir nokså like resultater

Selv om de ulike formene for samtaleterapi har helt ulike tilnærminger viser vitenskapelige studier at de virker ganske likt. De tenker forskjellig om hva psykiske lidelser er og hvordan de best mulig behandles, men de har ganske lik effekt på de depressive symptomene som pasientene kommer for å få hjelp med.

På gruppenivå finner vi som regel ingen stor forskjell mellom ulike anerkjente psykoterapeutiske metoder. Sammenligner vi de to mest brukte samtalemetodene i Norge, kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi, vil de på gruppenivå redusere depressive plager omtrent likt. 

Dette har ført til en debatt om hva det egentlig er som gjør pasientene bedre. Er det felles faktorer som finnes i alle anerkjente terapier som hjelper eller er det spesifikke elementer som anvendes i de ulike terapiene som er de nyttige? 

Dette spørsmålet er fortsatt uavklart og mange forskere over hele verden er på saken. 

Det er ofte tilfeldig hva slags samtaleterapi som tilbys 

I dag er det fortsatt slik at hvis en person med en depresjon blir henvist til spesialisthelsetjenesten for samtaleterapi er det nærmest tilfeldig hvilken type samtaleterapi vedkommende vil få. Det er i stor grad avhengig av terapeuten, og hvilken utdannelse vedkommende har valgt å videreutdanne seg i. 

Her kan altså pasienten, helt tilfeldig, få tilbud om helt ulike terapier. Alt fra metakognitiv og mentaliseringsbaset terapi til emosjonsfokusert og aksept og forpliktelsesterapi (og sikkert femti andre muligheter). 

Hva virker best for hvem?

Det er imidlertid all grunn til å tro at ulike pasienter som sliter med depresjon vil ha best nytte av forskjellige terapiformer. At behandlingen burde være mer persontilpasset enn i dag.

Men hvordan? Her vet vi langt fra nok. 

I et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet/Vinderen sykehus prøver vi å finne mer ut av dette. Hvilken terapiform vil den enkelte ha mest nytte av, gitt de spesifikke plagene den enkelte pasient har, ulike personkarakteristika som alder, kjønn og tilleggsdiagnoser samt hvilken fase i sykdommen vedkommende er i?

Vi sammenligner psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi

Prosjektet heter Mechanism of change in Psychotherapy (MOP-studien). Der er nå inkludert hundre pasienter hvorav femti har fått psykodynamisk terapi og femti har fått kognitiv atferdsterapi. 

Et av målene i denne studien er å finne ut hvilken terapiform som virker best for hvem. Vi ønsker å se hva som karakteriserer pasienter som har best nytte av den ene terapiformen framfor den andre. 

Finner vi noen svar på dette, kan de som sliter med sine depressive plager få bedre hjelp raskere. De vil da få en mer persontilpasset terapi og de vil slippe å gå i ukesvis i en terapi som ikke virker så bra. 

Blir resultatene som vi håper vil en slik tilpasset terapi spare pasientene for mye lidelse og de vil raskere få tilbake sin opprinnelige funksjon og livskvalitet. 

Vi ønsker å finne ut mer om hvordan samtaleterapi virker

Som nevnt er det komplisert å svare på hvordan samtaleterapi egentlig hjelper. Og mye er ukjent.

Klarer forskningen å finne mekanismer som samtaleterapien virker gjennom vil en kunne fokusere mer på disse i terapien. Da blir effekten av terapien bedre. 

I den aktuelle MOP-studien har vi undersøkt to ulike og teoretisk helt forskjellige terapiformer for depressive plager: kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi. Det er i teorien antatt at de har to helt ulike mekanismer for endring. 

Vi undersøker to helt ulike terapier med de samme instrumentene, og gjennom ulike faser av behandlingen. Da kan vi finne ut om det er de samme mekanismene som endrer seg ved bruk av begge terapiene eller om det er ulike mekanismer som bidrar til bedring.

Hva fører til færre depressive symptomer? Er det felles mekanismer som bidrar i begge terapiene eller er det mer spesifikke endringer (som teorien hittil sier)? 

Og hvilke mekanismer er det i så fall snakk om?

Individuelt tilpasset samtaleterapi

Det er skrevet mye om persontilpasset medisin når det gjelder kreftlidelser og hjerte-karlidelser. En persontilpasset tilnærming i behandlingen vil sannsynligvis være et stort framskritt i behandlingen av disse sykdommene. 

Det samme gjelder for pasienter med psykiske lidelser. Men da må vi vite mer om hvordan behandlingen virker og hva som virker for hvem. 

(Innlegget ble først publisert på Medisinbloggen)

Les også:

5 tips for å bruke kognitiv terapi på deg selv – og oppnå personlig vekst

Jeg er friskmeldt, men jeg er ikke frisk