– Det er ikke slik som doktorgradsstipendiaten bekymrer seg for: At reiselivsutviklinga i distriktene handler om internasjonal kapital uten kontroll, som bruker store arealer og verken tar hensyn til natur, klima, eller lokalbefolkninga, skriver Målfrid Baik, regiondirektør i NHO Arktis.
– Det er ikke slik som doktorgradsstipendiaten bekymrer seg for: At reiselivsutviklinga i distriktene handler om internasjonal kapital uten kontroll, som bruker store arealer og verken tar hensyn til natur, klima, eller lokalbefolkninga, skriver Målfrid Baik, regiondirektør i NHO Arktis.

NHO Arktis svarer om reiselivsnæringa i nord:
– Skivebom fra forskermiljø

DEBATT: La det være hevet over enhver tvil – reiselivsnæringa har både lokal verdiskaping, arbeidsplasser og bærekraft i sentrum i alt vi gjør.

Publisert

Våre bedrifter kjemper nå hver dag for å overleve. At en forsker fra Universitetet i Tromsø da bekymrer seg for om koronatiltak skader samfunnsutviklinga, er oppsiktsvekkende. Og det er mildt sagt forunderlig at en ikke ønsker at bedriftene overlever konsekvensene av pandemien, slik at folk kan gå tilbake til jobbene sine. At dette kommer til uttrykk i en teoretisk tilnærming av bærekraft og miljø, finner vi umusikalsk.

La det være hevet over enhver tvil – vi har både lokal verdiskaping, arbeidsplasser og bærekraft i sentrum i alt vi gjør.

En virkelighetsbeskrivelse vi ikke kjenner igjen

Denne helga publiserte doktorgradsstipendiat på UIT, Astrid Maria Cabrera, en kronikk på forskning.no der hun bekymrer seg over krisepakken på én milliard kroner bør brukes til å hjelpe reiselivsbransjen. Årsaken er at Cabrera mener ambisjonene for reiselivsutviklinga er å komme tilbake til slik det var før korona inntraff, framfor å stille nye krav og spørsmålet om hvor mye reiselivsvekst stedene våre tåler.

Dette er en virkelighetsbeskrivelse NHO Arktis ikke kjenner igjen.

For det er ikke slik som doktorgradsstipendiaten bekymrer seg for: At reiselivsutviklinga i distriktene handler om internasjonal kapital uten kontroll, som bruker store arealer og verken tar hensyn til natur, klima, eller lokalbefolkninga. Det blir merkelig når det stilles spørsmål om målet for reiselivsbransjen i nord består av høyhus, kjedehoteller, handelsgater med turistbutikker, skianlegg, hyttefelt og spahotell på hvert et nes.

Våre medlemmer beskriver nemlig en helt annen virkelighet. De forteller om en levende diskusjon om bærekraft og lokal verdiskaping. De strever hver dag for å skape vekst og utvikling i nord. De drømmer om helårige arbeidsplasser og søker løsninger som tar vare på de naturgitte gavene som er gitt oss her nord.

To av tre medlemmer i NHO Reiseliv er bedrifter med færre enn ti årsverk. Disse lever av og bruker naturen i sitt nærområde til å skape arbeidsplasser for de som bor der og unike opplevelser for de som kommer på besøk.

Reiselivsnæringa er i stand til å utvikle seg

NHO Reiselivs medlemsundersøkelse i september viser at 8 av 10 medlemsbedrifter i Troms og Finnmark har gjort tilpasninger eller gjort omstilling de siste månedene. Dette er blant annet produktutvikling, markedsføring mot nye marked, utviklings- og kompetansetiltak for ansatte, investeringer i digitale verktøy og fysisk infrastruktur. Dette viser at reiselivsnæringa er i stand til å utvikle seg og ikke har som mål å komme tilbake slik det var før koronaepidemien, slik kronikkforfatteren fra UiT mener å tro.

I mange nordnorske lokalsamfunn er reiselivsnæringa både den viktigste jobbskaperen og den største skaperen av bolyst gjennom aktiviteter som kommer også de fastboende til gode.

Dersom en lever i den villfarelsen at hotellene våre kun har turister som gjester, får en tro om igjen. I Troms og Finnmark er nær halvparten av overnattingene ikke turistrelatert, men knyttet opp mot yrkesreiser og konferanser. Dette ifølge SSB. De store hotellene er derfor viktige for flere enn de som kommer på besøk hit nord.

Forventer at arbeidsplasser forsvinner

Situasjonen for reiselivsbedriftene er dramatisk. 41 prosent av våre medlemmer i Troms og Finnmark frykter konkurs. 38 prosent planlegger oppsigelser. Det viser vår siste medlemsundersøkelse - og som om ikke det er nok:

Reiselivsklyngen Arctic-365 la forrige uke frem en rapport om konsekvenser av koronapandemien for reiselivet i Nord-Norge. I rapporten som er utarbeidet av Menon Economics forventes det sysselsettingstap på et stort antall arbeidsplasser innen overnatting, servering og opplevelser i nordnorske kommuner. I Tromsø forventes det at 1146 arbeidsplasser blir borte i 2020, som tilsvarer en nedgang i antall ansatte på 37 prosent sammenlignet med 2019. I Nordkapp er det forventet at flere enn halvparten av de som jobber i reiselivsbransjen mister jobben i løpet av året.

Krisepakken skal brukes på best mulig måte

I 2019 hadde over 17 000 av oss her nord sitt arbeide innen reiselivet og skapte verdier for nærmere 10 milliarder kroner. Når en også vet at reiselivsnæringa er en ungdoms- og integreringsnæring, skjønner en at det er viktig å legge til rette slik at bedriftene både overlever og utvikler seg. Og da trengs det tiltak.

Krisepakken på en milliard som doktorgradsstipendiat Cabrera bekymrer seg for, skal brukes på best mulig måte. Den kan sørge for at folk fortsatt får bo i levende lokalsamfunn og har et arbeid der å gå til.

De valgene vi tar nå vil være avgjørende for veien videre med tanke på bærekraft og lokal verdiskaping. Vi kan berolige med at reiselivsnæringa er sitt ansvar bevisst.

Dette innlegget ble først publisert på Nordnorskdebatt.no.