Nina Kristiansen har rett, fedmebehandling er komplisert, og en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter har ennå ikke funnet fasiten på hvordan barn og voksne med fedme kan oppnå varig vektreduksjon. Vi som er både fedmeforskere og fedmebehandlere må derfor være både kreative og tenke nytt.

Hver dag møter vi som jobber ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold hvert eneste barn og hver eneste familie der de er, med de utfordringene de har. Vi har erfart at familiene hverken mangler motivasjon, pågangsmot eller viljestyrke, men et fedmedisponerende samfunn og andre utfordringer i livet gjør det vanskelig å endre livsstil over tid. Likevel viste heldigvis vår egen forskning at livsstilsbehandling organisert i to norske spesialistpoliklinikker ga et betydningsfullt vekttap (fem prosent eller mer) hos om lag to av fem pasienter.

Spørsmålet blir da hvorfor konvensjonell livsstilsbehandling «ikke virker» på alle. En enkel konstruert historie basert på vår egen erfaring kan delvis belyse dette, men også si noe om tiltak som faktisk kan ha svært god effekt.

Den vanskelige hverdagen

Ola haster hjem fra jobb for å lage middag til sine to gutter som han har delt omsorg for. Eldstemann har ADHD og yngstemann har alvorlig fedme.

Ola var på Senter for sykelig overvekt i forrige uke med minstemann. Vekten var stigende og legen informerte om økende fare for følgesykdommer. Der og da ble Ola motivert for å gjøre endringer i kostholdet hjemme. Til neste kontroll skulle det bli bedre.

Men så var det mandag. Eldstemann trenger hjelp til leksene og yngstemann blir irritabel når han er sulten. Ola svinger innom matbutikken. Det er tilbud på Grandiosa, og han kjøper to. Han vet at det ikke er bra, men økonomien er jo også en utfordring. I morgen er det tirsdag, da skal det bli bedre tenker Ola.

Hvert eneste måltid kan bli en liten krig

Vi kjenner oss alle igjen. Endring i levevaner er hardt arbeid, spesielt for en hel familie. Det krever overskudd og struktur i hverdagen. Konkrete planer for ukesmeny og aktivitetsplan må lages og følges opp.

Hvert eneste måltid kan bli til en liten krig når pappa må si nei til porsjon nummer to. For det er god omsorg å si nei til porsjon nummer to når barnet har alvorlig fedme, men det er tøft å stå i det. Og enda mer krevende når du blir permittert grunnet pandemien.

Pappa har plutselig mye tid, men også mange bekymringer som tar mye plass mentalt. Det er mindre plass til ukesmenyer og han dropper den turen i svømmehallen med barna nå som han ikke vet når neste lønning kommer.

Tilrettelegges for alle, unntatt de med fedme

Etter middag er det fotballturnering. Det tilbys vafler, nudler og juice i kiosken. Yngstemann vil ha. De fleste kampene har han tilbrakt på benken eller i mål. Han vet selv at han ikke er «god nok» lenger. Kjenner at det er tungt å løpe. I kveld skal han si til pappa at han vil slutte fordi det ikke er gøy lenger.

Neste uke er det tre bursdager i klassen. Det serveres pølser, brus, kaker og godteposer. Yngstemann har fått beskjed av pappa om å bare spise to pølser og ett kakestykke, men han har lyst på mer. Det er så urettferdig at de andre kan spise så mye de vil uten å bli store i kroppen.

Det er tilrettelagt for all slags intoleranser i bursdagen, men det er ikke et fruktspyd i sikte til han som bare skal spise ett kakestykke. Godteposen får han med seg hjem i visshet om at den skal spares til lørdag, men den brenner i lomma og han håper han skal klare å «smugle» den forbi pappa og inn på rommet.

Trenger hjelp fra flere enn legen

Ved neste konsultasjon på sykehuset forteller Ola at han ikke orker mer. Han sier at han ikke ser resultater av oppfølgingen og at han derfor ikke vil ta med sønnen til flere konsultasjoner.

Oppfølgingen har bare ført til konflikter rundt matbordet og vekten har fortsatt å øke. Legen foreslår da at familien kan motta hjelp fra barneverntjenesten som blant annet tilbyr kurs i grensesetting, miljøterapeut i hjemmet samt avlastning og aktivitetskontakt.

Tre måneder senere kommer far og yngstemann tilbake. Vekten har gått ned og de er svært fornøyde med å endelig se resultater. Far forteller at det har vært god hjelp fra barneverntjenesten som har hjulpet til med å lage ukesmenyer, veiledning i grensesetting samt avlastning hos aktivitetskontakten. Konfliktnivået er lavere og familien har det bedre sammen.

Trenger hjelp fra både familie og andre fagfolk

Vi i spesialisthelsetjenesten har lært at vellykket behandling av barn med fedme og deres familier er helt avhengig av godt samarbeid med lokale støttespillere som helsesykepleiere og lærere, fastleger som henviser barn med fedme som trenger spesialistbehandling, og en barneverntjeneste som kan tilby hjelp når foreldrehverdagen blir for krevende.

Vi har derfor også iverksatt tiltaket «Fra kunnskap til handling» som bidrar til økt kunnskap om diagnostikk og behandling av overvekt og fedme hos fagfolk som jobber med barn.

Vi trenger også hjelp fra besteforeldre som bør klarer å kose seg med barnebarna uten for mye kaker og andre søtsaker, familie og venner som har overskudd til å ta med barnet på tur eller svømmehallen, voksne som tilbyr sunn mat i hverdagen, matbutikker som tilbyr frukt og grønt ved kassa istedenfor sjokolade. Og sist, men ikke minst, trenger vi hjelp fra politikere som tør å forby 2 for 1-tilbud på usunne matvarer, som den britiske statsministeren Boris Johnson nylig har foreslått.

Om lag 20 prosent av norske barn og unge har overvekt eller fedme og de fortjener at vi voksne gir dem en lettere hverdag. De fleste er arvelig disponerte og har utviklet overvekt i et fedmedisponerende samfunn.

Vi ønsker å teste effekten av nye behandlingsmetoder basert på erfaringer som beskrevet i historien ovenfor i fremtidige forskningsstudier, men i mellomtiden kan vi med dagens kunnskap sammen hjelpe barn og unge med fedme til et bedre og lenger liv.