Som scenekunstner har jeg særlig jobbet for å utvikle likestilt tilgang til scenen for marginaliserte og underrepresenterte kunstnere. Det gjør scenekunsten rikere. Gjennom scenekunstens historie, som i samfunnsdebatten, er det likevel ikke personer med makt og privilegier i samfunnet som har blitt nektet adgang til scenen.

«Scenenekt» som en måte å sparke nedover

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har nylig føyd seg til i rekken av maktinnehavere som føler seg «kansellert», fordi studentparlamentet ved Universitetet i Oslo - etterfulgt av Studentparlamentet i Bergen - har erklært ham «persona non grata», grunnet misnøye med hans politikk og fremferd.

Moe kaller studentenes vedtak «pubertalt». Rektor ved Universitetet i Stavanger Klaus Mohn følger på med å beskrive studentenes reaksjon som å gi statsråden «scenenekt». Jeg ser det annerledes.

Jeg oppfatter studentenes erklæring som fundert i kritikk mot den politikk Borten Moe har ført, slik studentene selv påpeker i sin begrunnelse. Det skiller seg ikke vesentlig fra for eksempel boikott, som av og til tas i bruk når partene i arbeidslivet ikke kommer til enighet.

Jeg har sett politikere som har reist seg og gått fra et møte fordi de er uenige om premissene for møtet, og på internasjonalt nivå anvendes gjerne ulike typer sanksjoner når et land oppleves som utilbørlig i sine handlinger. Det er sterke virkemidler ja, men er det kansellering?

Jeg anser slike virkemidler som strategier for å få redefinere selve premissene for dialog. Ved å ikke ville møtes, sier man at forutsetningene for dialogen hittil er nytteløse. Man vil altså endre regien på scenen for samtalen.

Når ministere og rektorer - maktinnehavere som har fri tilgang til den offentlige «scenen» - møter kritikk gjennom å rope «scenenekt» og «kansellering», lades begrepene med makt av de selvsamme ministre og rektorer som allerede står på scenen, og i dette tilfellet over studentene.

Studentene sparker oppover. Moe unnlater å lytte og sparker isteden nedover. Med dette gjør Borten Moe seg skyldig i noe som er typisk for maktpersoner. Nemlig å overse egen makt og sine privilegier.

Lytt til kritikken

I tildelingsbrevet for Statsbudsjett 2020 fikk Kulturrådets fagadministrasjon i oppdrag å være nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren.

I sin forprosjektrapport utskiller Kulturrådet et særlig ansvar for å øke tre gruppers likestilte deltakelse i kunst- og kulturlivet: 1) synlige minoriteter og grupper som representerer flerkulturelt og etnisk mangfold, 2) samer og nasjonale minoriteter, og 3) funksjonsnedsatte og døve.

Dette er deler av befolkningen som historisk sett har opplevd, og fortsatt opplever «scenenekt». Det er ikke tilfellet for hvite, mannlige ministere og rektorer i høyt oppsatte posisjoner.

Begreper som «scenenekt» og «kansellering» kan ha verdi hvis de brukes for å kritisk jobbe for underrepresenterte gruppers likestilte tilgang til scenen og samfunnsscenen. Resten av oss bør ikke bruke begrepene. Vi må heller lytte til den kritikk som kommer.

LES OGSÅ:

Da den akademiske polariseringen kom til Norge

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap