Norske myndigheter og verdens ledende fagpanel innen ernæring, har lenge vært tydelige på at kjøtt eller andre animalske matvarer ikke er nødvendig for å sikre god ernæring. Dette gjelder også idrettsutøvere på alle nivåer, og det finnes tallrike konkrete eksempler på utøvere innenfor mange typer idretter som presterer svært godt på et vegetarisk eller vegansk kosthold. Som nettstedet greatveganathletes.com skriver, inkluderer listen verdensrekordholdere i alt fra styrkeløft til hukommelse, sprintere som har vunnet en rekke olympiske gullmedaljer og langdistanseløpere som har regjert i en årrekke.

Veganere, som andre grupper, får i seg mer enn nok protein. Dette er beskrevet blant annet i den europeiske EPIC-Oxford-studien, som er en av de største kostholdsundersøkelsene vi har av vegetarianere. Det er også målt og sammenlignet aminosyrenivåer i blodet hos de som spiser vegansk opp mot andre grupper, som beskrevet i denne artikkelen fra Epic-Oxford. Også muskelvekst synes å kunne ivaretas med et proteinrikt plantebasert kosthold, på lik linje med et proteinrikt blandet kosthold, som denne artikkelen viser.

Myten om animalske proteiner

Vi er derfor overrasket over at Idrettshøyskolen og ernæringsfysiolog Therese Fostervold Mathisen fortsatt synes å tro på myten om at animalske proteiner er av bedre kvalitet og skulle bidra til bedre idrettspresentasjoner. I forskning.no 31. mai presenteres flere feil om vegetariske og veganske kosthold, inkludert en del proteinmyter som har blitt tilbakevist av forskning for en årrekke siden.

• Les artikkelen: Er vegetarmat bra om du trener mye?

Det er godt dokumentert at balanserte vegetariske kosthold er forbundet med en rekke positive helseutfall og bidrar til å forebygge flere av de vanligste sykdommene. (Se for eksempel American Dietetic Associations råd om vegetarisk kosthold.) Dette gjelder ikke minst veganske kosthold, som dokumentert i denne artikkelen i Nutrients.

Carl Lewis vant ni olympiske gull

Mathisen fremstiller det som at det er veldig krevende å få tilstrekkelig med protein av god kvalitet kun med plantekost og hevder at slike proteinkilder ikke duger som fullverdig erstatning for kjøtt for dem som vil yte på høyt nivå. Ikke bare strider dette mot oppsummert forskning, det finnes også en rekke levende eksempler på at dette ikke stemmer.

Eksempelvis kan det nevnes at Carl Lewis vant hele ni olympiske gullmedaljer og selv sier at karrieren hans tok av da han la om til et plantebasert kosthold. Tilsvarende gjelder også Martina Navratilova, Serena og Venus William, som er blant tidenes beste kvinnelige tennisspillere. Også i Norge finnes mange veganske idrettsutøvere, som har prestert på toppnivå.

Idrettsutøvere i en del idretter kan trenge mer protein enn andre, men om man spiser tilstrekkelig med kalorier og inkluderer belgvekster som bønner, linser og kikerter, korn og nøtter i kostholdet, vil proteinbehovet lett kunne ivaretas. Slike matvarer i det daglige kostholdet vil sørge for tilstrekkelig av alle essensielle aminosyrer og kornprodukter og belgvekster har utfyllende aminosyreprofil.

Når det gjelder proteinkvalitet, er det slik at alle de essensielle aminosyrene finnes i vegetabilske matvarer. I et variert plantebasert kosthold vil ulike matvarer bidra med ulike aminosyrer slik at proteinkvaliteten blir god.

Så godt som alle næringsstoffene kan hentes fra plantebaserte kilder

At det finnes noen få vitaminer som ikke finnes i planter dyrket med dagens produksjonsmetoder, betyr på ingen måte at et plantebasert kosthold er mindre sunt eller næringsrikt enn et blandet kosthold. Det er faktisk slik at flertallet som spiser «blandet kost», som inkluderer kjøtt, har lavere inntak enn anbefalt av en rekke ulike vitaminer og mineraler. Dette er omtalt i denne artikkelen i Nutrients.

De næringsmessige hullene som ofte blir påpekt ved veganske kosthold, kan enkelt imøtekommes ved å bruke berikete matvarer, som plantedrikker eller et tilskudd som inneholder næringsstoffene jod, vitamin B12 og vitamin D. Jernmangel ser ikke ut til å være noe særlig hyppigere blant de som spiser vegansk og også for sink, magnesium og kalsium finnes det kilder som gjør at en lett kan dekke dette. Ifølge Norsk legemiddelhåndbok bidrar kornvarer, frukt, bær og grønnsaker med til sammen over halvparten av det totale jerninntaket i norsk kosthold, mens kjøtt og innmat bidrar kun med en femtedel.

LES OGSÅ:

Påstanden om at kjøtt på tallerkenen skaper pandemier kan ikke stå uimotsagt

DEBATT: Trenden vi ser med å demonisere enkelte matvarer og å sette animalske matvarer og plantemat opp mot hverandre, er ingen tjent med.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap