Våre tidlige forfedre spiste litt kjøtt når de fikk muligheten, men hva har det å gjøre med god helse og et langt liv og lykkelig pensjonisttilværelse i dagens samfunn? spør innsenderne
Våre tidlige forfedre spiste litt kjøtt når de fikk muligheten, men hva har det å gjøre med god helse og et langt liv og lykkelig pensjonisttilværelse i dagens samfunn? spør innsenderne

Naivt å tro at våre forfedres kosthold passer for vår tid

DEBATT: Blant millioner av studier kan man selvsagt finne informasjon som sammenfaller med det man selv mener og tror på, men det gjør det ikke mer sant av den grunn.

Siden 1950-tallet er det publisert mer enn to millioner studier innen kosthold og ernæring, ifølge en rapport fra Helsedirektoratet. «Bare i 2018 ble det publisert mer enn 60 000 vitenskapelige artikler i medisinske databaser som PubMed/MedLine om kosthold og ernæring,» skriver Fadnes, Arnesen og Aun i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

En overveiende og massiv dokumentasjon basert på en grundig og systematisk gjennomgang av mange titalls relevante vitenskapelige publikasjoner, viser at kjøttkutt i vestlige land er forbundet med store helsefordeler og lengre liv.

Enkeltstudier blant millioner

Det er derfor vestlige lands helsemyndigheter og store internasjonale organisasjoner som WHO og Worlds Cancer Research Fond (WCRF) anbefaler å begrense kjøttspising og heller velge bønner, nøtter og grønnsaker som proteinkilder. Land med de ferskeste kostholdsrådene, som Danmark og Canada, tenderer til å gå lenger når det gjelder anbefalinger av kjøttkutt, enn land med eldre kostråd. At et langt lavere kjøttforbruk enn vi har i Norge i dag er forbundet med bedre helse – er hevet over enhver tvil.

Dessverre ser vi ofte at all denne omfattende vitenskapelige dokumentasjonen blir stilt opp mot en enkel studie, for eksempel på rotter eller i prøverør, teorier og hypoteser, og skjønnlitteratur. Dette har vi eksempel på på forskersonen.no fra 16. februar 2021, der pensjonert lektor Morten Nilsen kommer med sine personlige meninger om kjøtt og helse basert på fire utvalgte studier/bøker, samt en statistikk fra Hong Kong. Nilsen bruker disse som bekreftelse for sine hypoteser. Selvsagt kan man blant millioner av studier og enda flere bøker og teorier, finne informasjon som sammenfaller med det man selv mener og tror på – men det gjør det ikke mer sant av den grunn.

Vi må bruke systematiske oppsummeringer

I virkeligheten er det slik at den enorme mengden studier vi har i dag krever at egnede fagpanel, som for eksempel Nasjonalt råd for ernæring og Nordisk ernæringsråd ved Nordisk ministerråd, gjennomgår all relevant forskning på fagfeltet etter bestemte og fastsatte regler – felles for hele verden. Vi velger å forholde oss til slike standardiserte metoder, som er det beste vi har i dag for å oppsummere vitenskapen. Også offentlige kostråd i vestlige land baseres på en slik systematisk oppsummering etter standardisert metodologi. Dette er blant annet beskrevet i kunnskapsgrunnlaget til gjeldende norske kostholdsråd fra 2011 og på WCRF sine nettsider.

Som Fadnes, Arnesen og Aun skriver i sin artikkel: « Optimalisering av befolkningens kosthold globalt er antatt å kunne forebygge 11 millioner dødsfall årlig og 255 millioner tapte leveår», ifølge en systematisk gjennomgang.

Videre skriver de:

« De nye systematiske oversiktsartiklene om rødt og bearbeidet kjøtt viser at en reduksjon i inntaket av bearbeidet kjøtt på 21 g per dag er forbundet med en relativ risikoreduksjon for tidlig dødsfall på 8 %. Gjennomsnittlig inntak i Norge er imidlertid mer enn tre ganger så høyt (ca. 70 g/dag), og en reduksjon som tilsvarer et gjennomsnittlig norsk inntak er forbundet med en relativ risikoreduksjon for tidlige dødsfall på rundt 35 %. For en 50 g reduksjon av rødt ubearbeidet kjøtt vises det til en reduksjon av tidlige dødsfall på 7 %.»

Kjøtt og evolusjon: Overlevelse versus god helse

Ja, Nilsen, våre tidlige forfedre spiste litt kjøtt når de fikk muligheten, men hva har det å gjøre med god helse, et langt liv og lykkelig pensjonisttilværelse i dagens samfunn?

For det første, hadde våre forfedre aldri, verken i steinalderen eller senere, spist så mye kjøtt som spises i dag. Om våre forfedre hadde inntatt dagens mengder av kjøtt og dyrefett, er det ganske usikkert om homo sapiens hadde overlevd som art i det hele tatt.

For det andre, uansett har evolusjon helt andre perspektiver og insentiver enn det vårt velferdssamfunn og helsevesen har. Det at mennesket har tilpasset seg til å kunne fordøye kjøtt for å overleve og kunne formere seg og oppfostre avkommet, er ikke ensbetydende med at kjøtt, i hvert fall i de mengder som inntas i dag, er nødvendig eller sunt. Evolusjon handler om utvikling og overlevelse av arter, altså om at neste generasjon overlever og setter avkom som helst bør være sterkere/mer tilpasningsdyktig enn foreldrene. Naturlig utvalg er den viktigste mekanismen for evolusjonen.

Det er forskjell på hva som er det beste for artens overlevelse og hva som gir lengst mulig liv og best helse og aktivitetsnivå i pensjonistalderen for hvert enkelt individ i arten.

Forskjell på å overleve og å leve lenge

Tykktarmskreft og de fleste andre typer kreft, likeså hjerte- og karsykdommer, altså sykdommer som kommer på grunn av blant annet for høyt kjøttinntak, utvikler seg som regel lenge etter at man har oppfostret sitt avkom. At individer innen en art bør være kreft- og ellers sykdomsfrie og leve lengst mulig, er neppe viktig for at arten skal kunne overleve og bli sterkere eller mer tilpasningsdyktig.

Med andre ord: Å kunne fordøye kjøtt var trolig viktig for å overleve, men ikke for å bli gammel og unngå kreft og hjerneslag som pensjonist.

Å se tilbake på våre forfedre og tro at vi bør leve slik i dag– er i beste fall svært naivt. Å bruke evolusjon som hypotese for hvorvidt dagens mennesker er mer tilpasset ett type kosthold, kan være interessant, men kan på ingen måte brukes for å konkludere slik Nilsen gjør.


LES OGSÅ:

Powered by Labrador CMS