(Foto: Walter Willett, Johan Rockström , Gunnhild Stordalen og utviklingsminister Nikolai Astrup presenterte hovedfunnene i EAT-Lancet-rapporten i januar. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)
(Foto: Walter Willett, Johan Rockström , Gunnhild Stordalen og utviklingsminister Nikolai Astrup presenterte hovedfunnene i EAT-Lancet-rapporten i januar. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)

Påstander om EAT-Lancet-rapporten:
Imøtegåelse eller illustrasjon?

DEBATT: Mye av kritikken fra Animalia og Matprat synes å basere seg på stråmannsargumentasjon der vi tillegges meninger vi ikke har gitt uttrykk for.

Published

Vår støtte til EAT-Lancet rapportens hovedkonklusjon om at økt inntak av plantebasert mat og redusert inntak av animalske matvarer kan gi bedre folkehelse og bidra til å løse klima- og miljøproblemer kritiseres av representanter fra kjøttbransjeaktørene Animalia og MatPrat.

Mye av kritikken synes å basere seg på stråmannsargumentasjon der vi tillegges meninger vi ikke har gitt uttrykk for. Retorisk imøtegås fire tilsynelatende «påstander» fra vår artikkel og avsannes.

Det spørs om ikke argumentasjonen heller illustrerer våre vurderinger enn å imøtegå dem; vi tror vår punktvise gjennomgang viser det.

«Påstand 1: EAT-Lancet dietten er den beste for god helse »

EAT-Lancet-rapporten skisserer kriterier for sunne kostmønstre, den angir ingen spesifikk diett. Vi har ikke hevdet at «EAT-Lancet dietten er den beste for god helse». Det engelske ordet «diet» i slike rapporter oversettes riktigst til «kosthold», mens det norske ordet «diett» beskriver spesifikke slankedietter eller liknende. Anbefalte mengder og intervaller for ulike matvarer er basert på ganske entydige kunnskapsoppsummeringer, men det er ingen eksakt fasit. Studiene EAT-Lancet-rapporten legger til grunn, viser at mindre rødt kjøtt i kostholdet reduserer risikoen for tidlig død og hjerte- og karsykdommer, og dette, kombinert med studier som viser at vegetarianere lever lenger og har bedre helse, peker i retning av at minimalt med rødt kjøtt kan være bra for helsen.

At magert kjøtt som en god kilde til flere næringsstoffer, betyr ikke at vi er avhengige av kjøttet for å oppnå et sunt og variert kosthold.

«Påstand 2: Norske kostråd er like EAT-Lancet dietten»

Vi har ikke hevdet at «Norske kostråd er like EAT-Lancet dietten», men at «de fleste anbefalingene er forbausende nær dagens offisielle norske kostråd». De norske kostrådene ble publisert i 2011 og baserte seg på best tilgjengelig forskning fram til da. Den gangen var det ikke tilstrekkelige studier til å kunne gi konkrete mengde-råd om f.eks. belgvekster og nøtter – slike studier finnes en rekke av i dag, se vedlegget til EAT-Lancet-rapporten.

Påstanden som tillegges oss er dobbelt feil, både ved at det altså ikke finnes noen slik diett, og at vi aldri har påstått at anbefalingene er helt like. Vi viste også en figur som oppsummerer de viktigste sammenfallene og avvikene.

«Påstand 3: Omlegging til EAT-Lancet dietten gjør oss mer selvberget»

Vi har ikke hevdet at «Omlegging til EAT-Lancet dietten gjør oss mer selvberget». Det er imidlertid korrekt at «Vi mener at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost vil gjøre oss mer selvberget og legge mindre beslag på klodens felles ressurser». Vi brukte ordet selvberging (ikke selvforsyning) bevisst i artikkelen, et begrep som omfatter all mat og alle ressurser som går med til å fø den norske befolkningen. Da tas også importerte fôrråvarer, som soya, med i regnestykket, dvs ressurser som inngår i det såkalte «skyggeregnskapet».

Vi har ikke landbruksfaglig ekspertise, men forstår det slik at hvis vi erstatter en del import av kraftfôr med en mindre mengde menneskemat, så vil selvbergingsgraden øke. De aktuelle typene råvarer det vil brukes mer av, som belgvekster, frø og olje, importerer vi allerede i større mengder, men til dyrefôr. Allerede med dagens sortsutvalg er det mulig å dyrke mye mer belgvekster til menneskemat enn det vi gjør.

«Påstand 4: Mindre animalsk mat gir økt produksjon av vegetabilsk mat»

Vi har ikke hevdet at «Mindre animalsk mat gir økt produksjon av vegetabilsk mat». Dette grunnleggende forholdet er selvsagt avhengig av politisk tilrettelegging, og motsies ikke av at det meste av dagens kjøttproduksjonsorienterte landbruk er rettet mot fôrråvarer, og at tilsvarende over 60% av det norske jordbruksarealet er disponert til gras. Det kunne i stor grad vært produsert mer menneskemat direkte verden over, og i en forsyningskrise kan det hende vi uansett må omdisponere betydelige deler av det norske grasarealet til f.eks. poteter og rotvekster. Videre er det ingen prinsipielt gyldig grunn til at globale kostomlegginger i retning mer plantebasert kosthold skal føre til brakklegging av norske arealer. I denne sammenhengen må vi få peke på det vi mener er en av de viktigste feilene i rapporten: At en ikke skiller nok på produksjon av rødt kjøtt og melkeprodukter. Vi mener det er både miljø- og helsemessig grunnlag for å opprettholde eller øke produksjonen av melkeprodukter, og at det globalt er behov for Norges bidrag på dette feltet.

Til slutt: det undrer oss fortsatt at store deler av landbruks-Norge har reagert så negativt på EAT-Lancet-rapporten i stedet for å prøve å komme den i møte via konstruktive diskusjoner om hva et fremtidig bærekraftig kosthold kan være for Norge. Rapporten legger sterkt opp til at lokale tilpasninger er nødvendig og den har et gjennomføringsperspektiv på 30 år (2050)!

Forfatterliste:

Helle Margrete Meltzer, medlem av Nasjonalt råd for ernæring og forskningssjef for Område smittevern, miljø og helse, Folkehelseinstituttet.

Liv Elin Torheim, nestleder av Nasjonalt råd for ernæring og professor ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Erik Arnesen, medlem av Nasjonalt råd for ernæring og helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte og lungesyke.

Nina Cecilie Øverby, medlem av Nasjonalt råd for ernæring, professor ved Universitetet i Agder.

Kari Hege Mortensen, medlem av Nasjonalt råd for ernæring, seksjonsleder for folkehelse – Nordland fylkeskommune.

Jøran Hjelmesæth, leder av Nasjonalt råd for ernæring, leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.