– Norske melkekuer er ganske så klimavennlige fordi de produserer både melk og kjøtt. Hvis de fôres på gras og beite og ikke på importert soya og korn, så går ytelsen ned og vi kan fortsatt utnytte mye av den halvparten av norsk dyrkajord som er best egnet for gras, skriver Thomas Cottis.
– Norske melkekuer er ganske så klimavennlige fordi de produserer både melk og kjøtt. Hvis de fôres på gras og beite og ikke på importert soya og korn, så går ytelsen ned og vi kan fortsatt utnytte mye av den halvparten av norsk dyrkajord som er best egnet for gras, skriver Thomas Cottis.

Feil fra NMBU om EAT-Lancet og norsk landbruk

DEBATT: Det bør ringe en bjelle når noen mener at FNs klimapanel, FNs helseorganisasjon, FNs landbruksorganisasjon, og EAT-Lancet sine nok så like anbefalinger for kosthold og jordbruksmetoder, ikke gjelder for Norge.

Publisert

Nylig publiserte forskning.no en større artikkel fra NMBU under overskriften «EAT-dietten vil føre til avvikling av store deler av norsk landbruk». Artikkelen er basert på en rapport av forsker Laila Aass.

Både artikkelen og rapporten har flere alvorlige feil.

Det bør ringe en bjelle hos de fleste når noen mener at FNs klimapanel, FNs helseorganisasjon, FNs landbruksorganisasjon, og EAT-Lancet sine ganske så like anbefalinger for kosthold og jordbruksmetoder i verden, ikke gjelder for Norge.

I artikkelen sier Aass: «Ved en innføring av EAT-dietten vil selvforsyningsgraden vår synke, viser analysen.» Hun baserer den påstanden på sin beregning for hvor mye areal Norge vil måtte hente mat fra i andre land dersom 6,5 millioner nordmenn følger EAT-Lancet sin kostholdanbefaling i 2050. Aass kom fram til at Norge da må importere mat fra 4,3 millioner dekar i andre land.

Men, for at det tallet skal si noe om effekt på sjølforsyningsgraden, må man jo sammenligne med hvor mye areal i andre land som dagens kosthold og jordbruksproduksjonen legger beslag på i andre land nå, og i 2050.

Det har ikke Aass gjort. Så da måtte jeg gjøre det, og tallene jeg kom fram til er vist i tabellen under:

Import av mat og husdyrfôr (ikke fiskefôr) i 2017 omregnet til areal for å produsere dette i 2017 og ved en videreføring av dagens kosthold og jordbruksmetoder i Norge til 2050.
Import av mat og husdyrfôr (ikke fiskefôr) i 2017 omregnet til areal for å produsere dette i 2017 og ved en videreføring av dagens kosthold og jordbruksmetoder i Norge til 2050.

Norge beslaglegger allerede flere millioner dekar i andre land

Avlingstallene er de samme som Aass har brukt for de fire øverste hovedgruppene i tabellen.

For kjøtt har jeg brukt tall fra Nordlandsforskning og for forskjellige matvarer har jeg brukt eget anslag på 200 kilo per dekar.

Tabellen viser at Norge i 2017 la beslag på mer enn 7,7 millioner dekar i andre land, og at vi med å fortsette dagens kosthold og matproduksjon vil ha behov for mat og husdyrfôr (ikke fiskefôr) fra over 9,5 millioner dekar.

Og 9,5 millioner dekar i andre land er svært mye mer enn de 4,3 millioner dekar som Laila Aass sier at Norge må importere fra med EAT-Lancet kosthold i 2050. 4,3 millioner dekar i 2050 er 55 prosent mindre enn det vi henter mat og fôrvarer fra den dag i dag.

Sprer feilinformasjon

NMBU sprer feilinformasjon om EAT-Lancet rapporten når de skriver i forskning.no at:

«EAT-dietten er blitt lansert av EAT-kommisjonen som en angivelig perfekt global diett med en detaljert beskrivelse av daglig matinntak i gram for ulike matvarer innenfor strenge rammer.»

For det første så er den globale kostholdsanbefalingen oppgitt med store spenn fra maksimum til minimum. I tillegg så sier forfatterne bak EAT-Lancet tydelig at deres kostholdsråd ikke angir en eksakt diett for alle mennesker, og at lokal tilpasning etter ressursgrunnlag og kultur er helt nødvendig.

En hovedmelding fra NMBU og forskning.no er å finne i overskriften: «Vil bety slutten for store deler av norsk landbruk». Men, det er jo langt mer arbeidskrevende å produsere grønnsaker og andre matvekster enn å dyrke gras. Hvis forbrukerne etterspør norsk plantemat, kan kreative norske bønder få mer enn nok å gjøre.

Og Aass synes å ha glemt at EAT-Lancet rapporten sier at deres anbefaling må tilpasses etter landenes egne ressurser.

Kan være riktig å beholde melkekuene våre

På samme måte som utredningen «Klimakur 2030» anbefaler, så er det riktig for Norge å beholde det meste av våre melkekuer. De er ganske så klimavennlige fordi de produserer både melk og kjøtt. Hvis melkekuer fôres på gras og beite og ikke på importert soya og korn, så går ytelsen ned og vi kan fortsatt utnytte mye av den halvparten av norsk dyrkajord som er best egnet for gras.

I tråd med målene for bærekraft bør grasarealene gjødsles med mindre nitrogen og fosfor enn i dag. Det vil gi lavere avlinger, men arealene holdes i hevd med naturlig produksjon. Om det så blir noen beitearealer som kan gå tilbake til natur så er det mange miljø- og klimafordeler med det.

Nok og sunn mat til ti milliarder mennesker – produsert på en bærekraftig måte er hovedmålet med EAT-Lancet sin kostholdsanbefaling. Aass mener at EAT-Lancet ikke tilfredsstiller mål om bærekraft fordi Norge må importere nøtter fra land med lite vann. Alle er nok enige i at det kan være uheldig å importere mat fra land med vannmangel. Men, som vist innledningsvis så vil Norge måtte importere betydelig mye mer mat fra land med lite vann dersom vi holder på dagens kosthold, enn om vi går over på en norsk variant av EAT-Lancet sin anbefaling.

Og vann til nøttetrær er uansett en betydelig mindre problem enn de globale utfordringene som EAT-Lancet forsøker å løse. Det er nemlig utslipp av klimagasser, og nitrogen- og fosfortilførsel, i tråd med naturens tålegrense og ansvarlig ressursforbruk.

Vil ha en god effekt for de viktigste bærekraftmålene

For at rapporten fra NMBU skulle være dekkende for bærekraft, burde Aass ha vurdert hvilke effekter som kostholdsrådene til EAT-Lancet vil få for mer enn vannforbruk i tørkerammede land.

Basis gjødselkunnskap tilsier at forbruket av nitrogen og fosfor kan reduseres med 20-40 prosent i norsk jordbruk hvis vi følger rådene fra EAT-Lancet.

Og klimagassene? Jo, hvis vi spiser og produserer mat i Norge i tråd med EAT-Lancet så vil norsk jordbruk sine klimagassutslipp bli mer enn 4 millioner tonn lavere enn dagens 7,1 millioner tonn per år. Det vil si en nedgang på 56 prosent.

EAT-Lancet sin kostholdsanbefaling vil altså gi svært god effekt på de viktigste bærekraftmålene – også for Norge.

Det er ingen tvil om at det norske folk sitt gjennomsnittskosthold i dag bidrar både til overvekt og helseproblemer for mange. Og vi får ti ganger så mye matenergi fra samme areal jord om vi produserer plantemat enn kjøtt. Halvparten av norsk dyrkajord er egnet til å produsere plantemat. I dag dyrkes dyrefôr på mer enn 90 prosent av jorda vår.

Det som avgjør alt dette, er hva det norske folk ønsker å spise. Dersom folk flest fortsetter med dagens kosthold – ja, da bør norsk jordbruk fortsette som i dag. Men hvis dagens trender fortsetter, og regjeringen informerer, og folket lytter til kunnskapen om de positive sidene for matproduksjon, miljø, helse og klima – da er vi i gang med en viktig og riktig omstilling, også for norsk jordbruk.