Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Se for deg et typisk, norsk matematikklasserom. Hva ser du? 

Antakelig ser du en lærer som står foran tavla og gjengir regler som «Utfør samme regneoperasjon på begge sider av likhetstegnet!», eller «Husk å få X alene på den ene siden!» 

Læreren bruker så eksempler for å vise hvordan reglene skal brukes i løsningen av en likning. Elevene sitter ved pultene sine. Noen følger ivrig med, tar kanskje til og med notater. Andre ser kanskje ut av vinduet og verker etter å «gjøre». 

Men hva er det egentlig som gjør at undervisning av matematikk treffer så ulikt hos elever? Hvilke alternativer til undervisning finnes? Og hva slags undervisning gir best mulighet til å lære?

Mulighet til å lære

En av de mest anerkjente teoriene om læring heter «opportunity to learn», eller på norsk- «mulighet til å lære». «Mulig til å lære» er akkurat det det høres ut som- elever lærer best det de får mulighet til å lære. Dette er likevel ikke det samme som å bli eksponert for innhold. 

Dersom en 5.-klassing blir undervist i differensiallikninger, vil eleven likevel ikke kunne løse slike likninger. Dette er fordi eleven ikke har med seg den nødvendige forkunnskapen som trengs for å forstå løsning av differensiallikninger. Slik innebærer mulighet til å lære også en refleksjon over tidligere kunnskap og erfaringer elevene tar med seg inn i undervisningen. Dette kan videre være en pekepinn på hvor delaktige elevene vil ha mulighet til å være.

Dermed handler læringsmuligheter om noe mer enn å bli lært noe. Undervisning står likevel sentralt, fordi måten læreren organiserer sin undervisning på, vil påvirke hvilke muligheter elevene har til å lære det innholdet som presenteres.

Sammenhengen mellom undervisning og læring

I tråd med vekslende undervisningstrender i matematikk, finnes det også vekslende meninger om hver trends effekt på læring. Til tross for at vi vet at undervisningsform påvirker elevers læring, noe som kanskje kan virke innlysende, har det vist seg å være vanskelig å dokumentere typiske trekk ved undervisning som er effektiv for læring.

Mye forskning er gjort der trendene har blitt sammenliknet, men resultatene er ikke entydige. Et viktig spørsmål videre blir dermed: Hvordan kan fremtidig forskning bidra til økt kunnskap om sammenhengen mellom læreres undervisning og elevers mulighet til å lære matematikk?

Hvordan lykkes med matematikk?

I opplæringsloven er det nedfelt at alle elever skal ha like muligheter til å lære. Et aktuelt spørsmål i dagens skole er hvordan det vil være mulig å få til dette når man som elev må dele læreren sin med kanskje så mye som 30 andre elever. Dette er et stort spørsmål som dypere sett handler om de forkunnskapene, erfaringene og forutsetningene elevene tar med seg inn i klasserommet. 

For hva er det egentlig som gjør at noen lykkes med matematikk og andre ikke? Kanskje handler «mulighet til å lære» mindre om hvilken undervisningsmetode læreren benytter, og mer om hvilke egenskaper elevene behøver for å lykkes med matematikk?

Som resultat av flere tiår med forskning, er det enstemmig enighet om problemløsing som en viktig egenskap i matematikk. I så å si alle verdens land har problemløsing en sentral rolle i matematikkundervisningen. Likevel finnes det lite kunnskap om å undervise og lære problemløsing mer effektivt. 

En mulig forklaring på dette kan være den vidt utstrakte forenklingen av problemløsing som stegvise oppskrifter. Mindre utbredt er oppfatningen av matematisk problemløsing som en kreativ aktivitet.

Vi trenger derfor mer kunnskap om hvordan produktiv problemløsing foregår og hva som kjennetegner gode problemløsere. Dette har potensiale til å kunne tilføre mer kunnskap om hvordan problemløsing kan brukes i og for fremtidig matematikkundervisning.

Matematikkundervisningens fremtid

I jakten på å finne tydeligere svar på hvordan elever lykkes med matematisk problemløsing, ser jeg i mitt doktorgradsprosjekt på hva som gjør en ekspert i matematisk problemløsning til nettopp en ekspert. Er hen god til å multitaske? Kommer hen fra et velutdannet hjem? Er hen fleksibel? Eller følger hen kanskje oppskrifter? Synes hen problemløsing er gøy? Er hen kreativ? Kommer svaret til hen som lyn fra klar himmel, eller er det en møysommelig og gradvis prosess?

Disse spørsmålene er sentrale i å forstå hvorfor og hvordan noen lykkes med problemløsing i matematikk i større grad enn andre. Hva gjør egentlig en ekspert til ekspert? 

Kanskje kan svaret på dette spørsmålet gi oss mer kunnskap om hvilke egenskaper matematikkundervisningen bør fostre, og dermed også hvordan elever kan få (mer) like muligheter til å lære matematikk.

les også

Kan læring bli bedre med både ark og app?