Hvor mye karbon lagrer ny og gammel skog? Det er usikkert, skriver Andreas Brunner.
Hvor mye karbon lagrer ny og gammel skog? Det er usikkert, skriver Andreas Brunner.

Vi vet fortsatt for lite om karbonlagring i gamle skoger

DEBATT: Usikkerheten i forskningen må kommuniseres på en måte som gjør at også politikere har en sjanse å skjønne det.

Gammel skog oppfyller mange viktige funksjoner i Norge: Skogen er viktig for bevaring av arter og habitat, for rekreasjon og karbonlagring.

Den gamle skogen, som ikke ble flatehogd etter 1950, har oftest en helt annen sammensetning og funksjoner enn den yngre skogen, som ble etablert etter man begynte med flatehogstene. Karbonlagring i skogen begynner med veksten av trærne.

For enkle metoder

Forsker Jogeir Stokland (NIBIO) publiserte i februar 2021 en forskningsartikkel om vekst i gammel skog i Norge. Analysene er basert på data fra Landsskogtakseringen. Det er et system av permanente prøveområder i hele landet, som blir målt hvert femte år.

Data fra disse prøveflatene brukes til å beregne skogens vekst i hele landet og kan med passende metoder også brukes til mer detaljerte analyser.

Stokland er imidlertid ingen ekspert i å analysere trærs vekst. Han brukte etter min oppfatning for enkle statistiske metoder til å analysere volumveksten av trestammene, som varierer veldig mye med alder og tetthet av skogen.

Feil metoder kan gi feil resultater

Min kritikk av Stokland’s forskningsartikkel er publisert i samme forskningstidsskrift. Her viser jeg hvordan de statistiske metodene han har brukt i noen tilfeller kan føre til feil resultater.

På grunn av den ubalanserte fordelingen av dataene over alder og tetthet er det en viss sannsynlighet for at resultatene hans viser feil effekt av alder på veksten, og at veksten likevel synker med økende alder i skogbestand som er eldre enn 80-100 år.

Som svar på min kritikk bruker Stokland fortsatt ikke den korrekte metode til å analysere dataene en gang til. I stedet prøver han å vise at dataene er balansert, men på en statistisk ikke tilstrekkelig måte.

Han hevder at det på den måten er usannsynlig at en mulig feil, som jeg beskriver i min kommentar, forekommer i hans resultater. Gitt at han fortsatt ikke bruker den korrekte statistiske metode, fremlegger han derfor ikke noen bevis for at konklusjonen i forskningsartikkelen støttes av dataene. Vi har derfor ingen nye bevis for at gammel skog i Norge fortsetter å vokse med samme hastighet når den blir eldre.

Vet for lite om karbonlagring i gamle skogøkosystemer

forskning.no og i en rekke andre norske medier presenterte Stokland i etterkant en rekke spekulasjoner om hva trærnes vekst har å si for karbonlagring i hele skogøkosystemet. Stokland har i studien ikke analysert data som viser karbonlagring i skogøkosystemet, bare volumveksten i trestammene.

Vi vet fortsatt alt for lite om karbonlagring i gamle skogøkosystemer i Nord-Europa. Mange studier om enkelte prosesser har blitt publisert de siste årene, men for lite kunnskap er tilgjengelig om kvantitative effekter for hele skogøkosystemet på lang sikt.

Basert på Landsskogtakseringsdata fra Norge og Sverige har vi undersøkt dødeligheten av trærne. Resultatene viser at dødeligheten ikke øker i gammel skog. Hvis dette var tilfelle, ville karbonlagring i gammel skog være usikkert.

Må skille mellom nyere og eldre skog

I debatten om karbonlagring i skog blir det av Stokland, men også av andre, ofte ikke gjort et tydelig skille mellom den gamle skogen og skogen etablert etter 1950. Disse to skogtyper har ikke bare forskjellig vekst på grunn av alderen, men på grunn av mange andre ting, blant annet tydelige forskjell i vekstbetingelsene på deres lokaliteter.

Å la skogen stå for å eventuelt lagre mer karbon har helt andre effekter i den unge skogen enn i den gamle skogen. Kunnskap om vekst og karbonlaging vi får fra den gamle skogen kan oftest ikke brukes på den unge skogen. Stokland innrømmer dette i sitt svar på min kritikk.

Karbonlagring i yngre skogøkosystemer

Den yngre skogen i Norge forvaltes aktivt for å produsere treprodukter og samfunnet diskuterer om senere hogst skal brukes for å lagre mer karbon i skogen.

Mye av den yngre skogen består av granskog, som ble plantet etter 1950 på steder der det før vokste furu. Siden furua naturlig okkuperer de tørrere deler av skoglandskapet, blir disse stedene ofte for tørre for den fuktighetskrevende grana.

Gran plantet på furumark er utsatt for tørkestress, barkbilleangrep og vindfelling. I slike unaturlige skogøkosystemer kan karbonlagringen derfor være truet av skader som slipper fri karbon. Risikoen for slike skader øker med granskogens alder.

Usikkerhet må kommuniseres på en forståelig måte

I Sverige vil det fra april 2022 ikke lengre være tillatt å plante gran på furumark, ifølge Skogssryrelsen. Blandingsskog vil i mange tilfeller gjøre skogen mer robust i fremtiden, fordi treslagene er tilpasset de lokale vekstbetingelser og risikoer spres over flere treslag.

Langt mer forskning av høy kvalitet er nødvendig for å forbedre kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om karbonlagring i skog. Samtidig må politikere bruke det eksisterende kunnskapsgrunnlaget på en forsiktig måte for å treffe trengende beslutninger allerede i dag.

I den sammenheng er det viktig å forsikre seg at forskningsresultatene er kvalitetssikret og at usikkerheten rundt konklusjonene kommuniseres på en måte som gjør at også politikere har en sjanse å skjønne det.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS