Kunnskap om klær er mangelvare. Dette kommer tydelig frem i stipendiat Sarah Lise Arnesens kronikk «Kunsten å kle seg for å ikke ødelegge klimaet» på Forskersonen, der hun oppsummerer råd om klær gitt i forskning.

De fleste rådene hun gir er gode, men problemet er at teksten også inneholder feil. Mer enn å være oppklarende og lærerik er den dermed et uttrykk for et stort problem: det florerer store mengder av fake news om klærs klima- og miljøbelastning.

Vi må være mer kritiske

Arnesen begynner kronikken med at moteindustrien står for ti prosent av det totale CO2-utstlippet på jorda og er rett bak olje på klimabelastninger. Dette ble tilbakevist allerede i 2017 og det er stor usikkerhet rundt industriens faktiske klimautslipp.

I høst ble det publisert en rapport som handler om feilinformasjon om klær og miljø. Rapporten går gjennom flere påstander som har vært hyppig spredd, alt fra hvor mye vann som går med til å produsere bomull til at moteindustrien er den mest forurensende etter oljeindustrien.

Rapporten har et viktig poeng: vi har alle et ansvar for ikke å spre falsk informasjon videre og dermed må vi begynne å være mer kritiske til kildene bak alle påstander om klesindustrien. Arnesen er med andre ord i godt selskap. Påstander blir ikke sanne bare det gjentas mange nok ganger. Dette gjelder også hva som er gode råd til forbrukere.

Hva er kvalitet?

Et ofte gitt råd er å kjøpe kvalitet, noe Arnesen også har med. Vi er helt enig med henne i at det kreves kunnskap for å gjenkjenne kvalitet. Om du ønsker en genser som ikke nupper - hva gjør du da? Arnesens skriver at «Heldigvis har de fleste butikker med respekt for seg selv kunnskapsrike ansatte til å guide oss gjennom betydningen av de forskjellige materialenes egenskaper».

Hva bygger dette på? Og hvor og hvordan finner folk flest disse butikkene? Vår erfaring er at mange butikkansatte tvert imot er gode til å spre myter, slik som at det finnes «nuppemennesker» som opplever at klærne nupper mer enn andre.

Et hovedproblem på klesmarkedet er jo mangel på saklig informasjon om produktene, kombinert med lite kunnskap både blant butikkpersonale og kunder. I stedet for å si «kjøp kvalitet» er det dermed nødvendig å forklare hva kvalitet er, og enda vanskeligere og viktigere hvordan dette kan gjenfinnes på markedet. På SIFO gir vi råd basert på vår lange forsking på temaet gjør vi nettopp det og sist gjennom bøkene Lettstelt, Lettkledd og Lettfiks.

Hvor miljøvennlig er det å leie klær?

Arnesen fremholder at leie av klær er bra for klimaet. Dette en påstand gjentatt av mange. Det er imidlertid ikke nok forskning som støtter dette. Den eneste faktiske studien vi kjenner er en artikkel fra 2021 som har det motsatte resultatet.

Leie er den eieformen med mest klimabelastning. Problemet med leie er at det krever mye mobilitet, transport og vask, men også at det støtter opp om ideen om at stadig endring er nødvendig. Dette resultatet vil likevel ikke gjelde for alle typer klær og vi trenger mer forskning på dette feltet som viser når og hvordan leie kan bli en god løsning for klima og miljø.

Problemet i Arnesens kronikk er at det fremstår som om leie som klimaløsning er forskningsbasert.

Er økologisk bomull mer slitesterkt?

Tekstilfiber er et felt hvor det er særlig mye feilinformasjon, ikke minst i markedsføring. Dette gjelder også i Arnesens kronikk. Hvor finnes det dokumentasjon på at økologisk bomull er mer slitesterk enn vanlig bomull?

Viskose er slett ikke selvrensende og varmeregulerende, selv om prodsentere hardnakket hevder det. Bortsett fra «at alle klær er varmeregulerende» som en av dem sa til oss da vi konfronterte ham om denne uriktige påstanden. Det stemmer heller ikke at klær har svakheter fordi de er sydd med maskin.

Hva er resirkulering av klær?

Å levere klær til Fretex og Uff er å levere klær til gjenbruk, og det er ikke det samme som resirkulering av klær. Mange butikker har i de senere årene oppfordret kunder til å levere tilbake plagg de er ferdige med mot rabatt på nye kjøp.

Dette ligner på panteordninger vi kjenner fra for eksempel plastflasker, men likheten stopper der. Resirkulering av klær fra fiber til fiber skjer kun på et minimalt nivå, så vidt én prosent av alle tekstiler blir resirkulert på denne måten.

Det kleskjedene i dag selger som «resirkulert» er ikke dine gamle plagg, men kommer fra PET-flasker og fører til at det sirkulære løpet til plastflaskene blir avsluttet. Flaskene blir ikke lenger til nye plastflasker, men ender sitt løp i en paljettopp som sprer mikroplast.

Konsekvensen av feilinformasjon

Som forskere har vi et særlig ansvar for ikke å spre feilinformasjon og for å sørge for at kildene vi bruker er til å stole på. De mange uriktige påstander om klærs egenskaper og miljøbelastning er uheldige. Folk liker ikke å bli lurt, og kan miste tiltro til både informasjon om klær og miljøarbeid.

Det er svært mye vi ikke vet om klær og miljø, men den kunnskapen vi har om klær og forbruk i Norge søker vi å gjøre lett tilgjengelig både gjennom Store Norske Leksikon og gjennom en egen nettside som presenterer klesforskningen på SIFO og formidlingen fra denne.

LES OGSÅ:

Klimatoppmøtets plastklær er en katastrofe for miljøet

KRONIKK: Resirkulerte plastklær vil aldri redde klimaet.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap