Helgens oppslag på NRK, «Ekspertane er samde – Alle modellane seier det same, vi kjem til å få ein mildare og våtare vinter enn vanleg», gir feil signaler. Ekspertene er nemlig ikke enige, og man kan ikke si kategorisk at kommende vinter blir mild og våt.

Hvis man legger planer basert på en feilaktig tolkning av sesongvarsler, kan det bli dyrt for mange, som for eksempel strømprodusenter og strømkunder.

Oppslaget baserer seg på seriøse kilder som Copernicus Climate Change Services og Cicero Senter for klimaforskning, men vi ser ut til å tolke prognosene ulikt.

Vanskeligere på våre breddegrader

Sesongvarsling bygger på en etablert vitenskap og har demonstrert imponerende treffsikkerhet for tropiske strøk og fenomer som El Niño.

Men modellene som brukes for å lage sesongvarsler, har også vist at det er vanskelig å anslå fremtidig værstatistikk for vinteren på våre breddegrader. Meteorologisk institutt pleide før å legge ut sesongvarsler, men har siden fjernet dem fordi tallene kunne feiltolkes.

Det er først og fremst varmen i havet som påvirker vindene som gjør sesongvarsling mulig. Modellene regner ut hvordan havstrømmene flytter på varmen, og siden havene reagerer langsomt, er det mulig å lage prognoser for de kommende månedene.

I prosjektet ‘Seasonal Predictability over the Arctic Region – exploring the role of boundary conditions’ ble det forsket på hva som påvirker utsiktene for å kunne forutsi værstatistikken på våre breddegrader.

Måten været ved våre breddegrader endrer seg på for den kommende sesongen, er svært følsom overfor en rekke mekanismer som ikke spiller så stor rolle i tropene. Disse inkluderer stratosfærens tilstand, hvor havisen ligger, snødekke, fuktighet i bakken, jordens rotasjon gjennom den såkalte corioliskraften, og hvordan kald polarluft og varmere luftmasser dytter på hverandre.

De ulike mekanismene spiller ulike roller, avhengig av sesong. Om vinteren ligger for eksempel snøen som et isolerende lokk oppå bakken, slik at jordens fuktighet ikke påvirker atmosfæren. Summen av kreftene påvirker jetstrømmen, hvilken retning lavtrykkene går og den såkalte nordatlantiske oscillasjonen (NAO).

Sesongvarsler er ikke som værvarsler

Værets utvikling følger kaosteorien som begrenser værvarslingen til omtrent en uke fremover. Men sesongvarsler er ikke som vanlige værvarsler. De gir oddsene for hvordan værstatistikken blir den neste sesongen. Det viser seg at sannsynlighetene er mer forutsigbare enn selve værutviklingen.

For kommende vinter tyder prognosene fra Copernicus på 10-20 prosent sannsynlighet for en kaldere vinter enn normalt, 20-40 prosent for en normal vinter, og 50-70 prosent for en mildere vinter enn normalt. Vi kan derfor ikke avskrive muligheten for en kald vinter.

Hvis vi hadde hatt ti tilsvarende sesongvarsler med akkurat de samme oddsene, ville én til to av vintrene blitt kalde. Det kan også lett skje at seks ulike modeller peker i varm retning av tilfeldige årsaker når det er et nytt varsel hver måned. Over en periode på 12 måneder, er sannsynligheten for at seks ulike modeller peker i samme retning omtrent 17 prosent for minst én av månedene.