I en kronikk publisert på forskersonen 1. mars, reagerer Fartein Ask Torvik, Martin Flatø og Camilla Stoltenberg på artikkelen «Guttediskusjonen i skolen er et blindspor». I kronikken fra Folkehelseinstituttet blir det hevdet at forskere fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger ikke mener at kjønnsdimensjonen i skolen er viktig. Det stemmer ikke.

At flere gutter enn jenter har svake leseferdigheter, er noe Lesesenteret i høyeste grad tar på alvor.

Dette gjelder også funnene i PISA-undersøkelsen. Senterets arbeid med gutter og lesing vises blant annet i en rekke publikasjoner og i nettressursene som er utviklet til den den nasjonale strategien Språkløyper. Her er gutter en av fokusgruppene.

Få i gang en nyansert diskusjon

Det er imidlertid ikke noe motsetningsforhold mellom å ta de reelle problemene på alvor, og det å belyse nyansene i diskusjonen. Når fokus i diskusjoner og formidling av forskning blir utelukkende på kjønnsforskjeller, risikerer vi å gå glipp av annen viktig kunnskap.

Artikkelen forskerne fra FHI viser til var basert på en sending om «Gutteproblemet» i TV-satsingen «Læring for livet». Utgangspunkt for sendingen var at vi i den offentlige samtalen kan få inntrykk av at forskjellene mellom gutter og jenter er større enn de faktisk er. Ønsket bak sendingen, var å gå litt bak overskriftene vi ofte leser, og kanskje bidra til en mer nyansert diskusjon. Lesesenteret lurer for ordens skyld ikke på «om alle satsinger på det såkalte ‘gutteproblemet’ er bortkastede penger» – dette er et spørsmål fra programleder.

Men som nok FHI også er fullt klar over, er ikke alltid saker i media helhetlige og nyanserte nok. Som andre artikler publisert på forskning.no, er dette et redaksjonelt arbeid. Artiklene har i oppgave å forenkle kompleks forskning for publikum, og samtidig yte temaet rettferdighet. I prosessen med å forkorte og forenkle, kan noen av nyansene forsvinne. Vi mener at sendingen, som det blir lenket til i selve saken, får fram flere nyanser.

Flere elevgrupper strever med lesing

Den internasjonale trendundersøkelsen av 10-åringers leseferdighet, PIRLS 2016 , viser at ja, det er forskjeller i lesing mellom kjønn. Gutter har lavere poengskår i omtrent alle 60 deltakerland som er med i undersøkelsen. Dette er det selvsagt grunn til å ta alvorlig. PIRLS 2016 viste at kjønnsforskjellene hovedsakelig kan forklares med at flere gutter enn jenter skårer på lavt mestringsnivå og at flere jenter enn gutter skårer på avansert mestringsnivå. Samtidig skåret 75 prosent av både guttene og jentene på middels eller høyt mestringsnivå i lesing.

Elevene som deltok i PIRLS 2016 tok nasjonale prøver høsten 2015. Disse prøvene har veldig lik utforming som PIRLS, men tekstene er valgt ut fra litt andre hensyn. Mens halvparten av tekstene i PIRLS er litterære tekster, har nasjonale prøver et større innslag av faktatekster. Kjønnsforskjellene på nasjonale prøver 2015 var mindre enn i PIRLS, og tekstvalg og en større andel flervalgsspørsmål er mulige forklaringer på dette. Samtidig er det interessant at kjønnsforskjellene jevnes ut i leseprøver for voksne over 16 år. Lundetræ avskriver ikke kjønnsforskjeller som målefeil, som Torvik, Flatø og Stoltenberg hevder. Lundetræs poeng er at hvordan leseprøvene er utformet, påvirker kjønnsforskjellene.

Vi må se alle barn

Et poeng vi ønsket å få fram, er at kjønnsdiskusjonen i noen tilfeller kan distrahere oss bort fra forhold som er viktige for alle barn. Vi ser hvordan god forskning gjerne reduseres til en «gutte- eller jentestudie» i formidlingen. Vi mener nyansene både er mulige og nødvendige å få frem, uten at det betyr å minimere viktigheten av de reelle forskjellene og utfordringene. Skolen skal være for alle. Undervisningen må engasjere, og vi må få til gode læringsmiljø. Som forskere er det lett å si dette, og sende ballen videre til skoleledere og lærere. Vi trenger å utvikle kunnskap sammen, slik at forskning kan støtte skolen i å løse utfordringer i klasserommene.

Ved Lesesenteret engasjerer vi oss sterkt for å fremme god og engasjerende leseundervisning. Gjennom det Forskningsråd-finansierte prosjektet Engasjer er målet å gi skoleledere og lærere et solid handlingsgrunnlag for å planlegge, utvikle og gjennomføre effektive og engasjerende tiltak for svake lesere på mellomtrinnet. Elever (av begge kjønn) med lave leseferdigheter har økt risiko for å miste engasjement for skolearbeidet, oppnå svake læringsresultater og siden falle ut av videregående skole og arbeidsliv. Mellomtrinnet er en kritisk fase for disse elevene. Læringstrykket øker, og elevene møter stadig mer komplekse fagtekster. Klarer vi å løfte disse elevene på mellomtrinnet, kan vi kanskje også klare å redusere kjønnsforskjellene på ungdomstrinnet.

Bedre undervisning for alle

Det er altså ikke et ønske om å bagatellisere som står bak vår deltakelse i diskusjonen. Spørsmålet blir snarere hvordan vi som forskere oppfatter, bruker og formidler kjønnsforskjellene. Hvis det kommer god og engasjert undervisning ut av ulike satsinger, så er det bra – for alle elever. I «Læring for livet» løfter Lundetræ fram viktigheten av god og engasjerende undervisning. Hvordan skolen kan engasjere og gi gutter (og barn av andre kjønn) lyst til å lese, er et hovedanliggende for Lundetræ.

Vi anerkjenner det viktige arbeidet Stoltenbergutvalget gjør. Samtidig: I formidling av utdanningsforskning er det viktig å ikke kategorisere elever som «svake gutter» eller «flinke jenter». Kjønnsdimensjonen er viktig, men aller viktigst er det å se alle elevene. Overfokusering på kjønn kan føre til stereotypisering og forsterkning av forskjeller. Vi mener at gutter ikke trenger egen undervisning. Det som er god og engasjerende undervisning for de fleste gutter, er det for de fleste jenter også. Men gutter som gruppe hekter seg lettere av dersom undervisningen ikke oppleves meningsfylt.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap