Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Hvert år, i november, arrangeres Hjerneuken av Norsk Nevrologisk Forening for å sette søkelys på sykdommer i hjernen. I den forbindelse ønsker vi å rette fokuset mot vår forskning på hjerneslag, og hvordan betennelse spiller en sentral rolle i denne livstruende tilstanden.

Behov for bedre behandling

Behandlingen for hjerneslag er blitt betydelig bedre de siste tiårene og flere enn noen gang overlever. Men selv om mange overlever, er det en betydelig andel som opplever store senskader. En bekymringsverdig trend er at stadig flere unge rammes av slag, og mange vil derfor leve et langt liv med senvirkninger.

Dersom vi klarer å begrense skaden et hjerneslag gir, vil det bety bedre funksjon og livskvalitet hos slagrammede. Dette vil også ha store helseøkonomiske og samfunnsmessige fordeler, fordi behovet for pleie, behandling og rehabilitering vil reduseres. Vi tror løsningen er på vei.

Tid er hjerne

Rask behandling etter et hjerneslag er viktig. På engelsk sier vi ofte «time is brain»; altså «tid er hjerne». For hvert minutt en del av hjernen er uten oksygen, dør det hjerneceller. Derfor er det utrolig viktig å få oksygentilførselen tilbake hjernen, og det raskt. Behandlingen som sørger for dette, er blitt veldig god.

Hvis hjerneslaget skyldes en blodpropp, noe som gjelder de fleste av hjerneslagene, kalles det hjerneinfarkt. Ved hjerneinfarkt kan enten blodproppen løses opp ved hjelp av medikamenter eller den kan fiskes ut med en spesialisert blodpropp-fiskestang. Men selv om denne behandlingen er vellykket, fortsetter hjerneceller å dø i opp til et døgn etter oksygentilførselen er gjenopprettet. En viktig del av årsaken er betennelse.

Skadelig betennelse i hjernen

Betennelsesreaksjoner styres av immunforsvaret. De er komplekse prosesser og består av en hel bråte med spillere. Hvis samarbeidet mellom disse spillerne er velbalansert, er betennelsen fordelaktig. Hvis vi for eksempel kutter oss i fingeren, vil bestemte signalstoffer og celler samarbeide for å rydde bort bakterier og få såret til å gro. Deretter vil betennelsesreaksjon avsluttes. Men dersom balansen mellom spillerne er ute av kontroll, kan betennelsen bli kronisk og skadelig. I stedet for at såret gror, kan det bli større. Dette er tilfelle ved hjerneslag.

Som nevnt, ved et hjerneinfrakt vil deler av hjernen ha redusert tilgang på oksygen. Dette fører til en betennelsesreaksjon inne i hjernen. Dette er delvis nyttig og kan beskytte hjernen, men det kan også gjøre stor skade, og føre tilat flere hjerneceller dør.

Men hva om vi kan styre denne betennelsen, så den bare er fordelaktig?

Fremtidens behandling av hjerneslag

I vår forskning jobber vi med å kartlegge betennelsesprosesser som pågår under et hjerneinfarkt. I to tiår har forskningsgruppen vår jobbet med å kartlegge disse prosessene i åreforkalking, som er den viktigste underliggende årsaken til infarkt i hjertet og hjernen.

Vi har studert hvilke celler som er viktige, hvilke stoffer de produserer og når i sykdomsforløpet de spiller en rolle. Målet er å finne de signalene som kontrollerer de skadelige betennelsesprosessene, slik at vi kan stoppe eller styre dem i riktig retning.

Vår forskning har vært med på å legge grunnlaget for det vi mener vil bli en viktig del av fremtidens behandling av hjerneinfarkt, nemlig betennelsesdempende medikamenter. Slik behandling har allerede vist lovende effekter ved beslektede tilstander som hjerteinfarkt. Dette gir håp for bedre behandling av hjerneslag og et bedre etterliv for dem som overlever.

LES OGSÅ

Slik er det å drive helsearbeid i bomberegnet 

Vi må snakke om bruk av tvang mot demente