Norsk maritim restaurering er et prosjekt med formål om å restaurere tareskog etter en nedbeiting av enorme mengder kråkeboller som tok til på 60- og 70-tallet, skriver innleggsforfatteren i sitt svar til Erik Tunstad.(Foto: Shutterstock / NTB)
Svar til Erik Tunstad om vold og kråkeboller
DEBATT: Det er ikke frivillige med hammer som skal redde hele Norges tareskog, men det er en viktig del av et større arbeid som gir kunnskap om hvordan økosystemet responderer på redusert tetthet av kråkeboller, og som viser at marin naturrestaurering lar seg gjennomføre i praksis.
JoakimHaugeBiolog og leder av Bellonas Bio-program
Erik Tunstad er ute
med den storslegga i sin kritikk av en setning han har hørt på Dagsrevyen. Han
er bekymret for at noen vil utøve vold mot kråkebollen. Oppsummeringen kommer
allerede i ingressen:
«(...) politikere og miljøvernere er enige om at nå må vi drepe
alt rundt oss». Etter litt ytterligere harselering kan han konstatere: «Vi ser
trangen til å bruke vold, hver gang en art trår utenfor sine grenser.»
Som tabloid vinkling
står dette til terningkast 6, men det er et par ørsmå nyanser som forsvinner i
blodtåka til Tunstad. Siden jeg både er biolog, miljøverner og en av
initiativtagerne til det aktuelle samarbeidet, vil jeg gjerne få anføre et par
bemerkninger før jeg dømmes som voldsfanatiker av dommer Tunstad.
Når utgangspunktet er som galest
La oss begynne med
begynnelsen. 17.1 ble det lansert en ny samarbeidsplattform, kalt Norsk Marin
Naturrestaurering (NoMaRe). I Dagsrevyen samme kveld presenteres NoMaRe i en
omfattende reportasje.
Det blir nøye understreket at samarbeidsplattformen som
lanseres er et naturrestaureringstiltak, hvor et av de viktigste formålene er
utprøving av en rekke teknikker og teknologier for å bringe tareskogen tilbake, etter
en nedbeiting av enorme mengder kråkeboller som tok til på 60- og 70-tallet. Et av de vellykkede tiltakene som har blitt utprøvd av biologer og frivillige
dykkere er å knuse kråkeboller systematisk i et område, for å redusere bestanden
og gi tareskogen en sjanse til å komme tilbake.
Det var vel Peer Gynt som sa «Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest».
Arbeidet har blitt gjennomført
i nært samarbeid med noen av Norges fremste forskere på tematikken. Reetableringen av tareskog gir et habitat med
oppvekstområder for kråkebollens naturlige predatorer. Målet med å redusere
kråkebollene er et økosystem med bæreevne for både tare, kråkeboller og
kråkebollepredatorer.
Mot slutten av innslaget på Dagsrevyen fleiper så en av
samarbeidsplattformens representanter med at «det kanskje er vold som er
løsningen». Tunstad kaster seg sporenstreks over tastaturet, men ikke for å
uttrykke sin bekymring for de 5000 kvadratkilometerne tareskog som er gått tapt.
Nei, Tunstad advare sine lesere om de farlige politikerne og miljøvernerne «som
vil drepe alt rundt oss». Det var vel Peer Gynt som sa «Hvor udgangspunktet er
galest, blir tidt resultatet orginalest».
Annonse
Nødvendig kunnskap om økosystemer
Tapet av tareskogen utenfor kysten av Nord-Norge har oppstått som følge av at milliarder
av kråkeboller har beitet tareskogen ned til ørken. Denne eksplosjonen av
kråkeboller kan igjen knyttes til menneskelig aktivitet, som
overfiske av kråkebolle-predatorer som torsk og steinbit.
Det
er ikke frivillige med hammer som skal redde hele Norges tareskog, men det er
en viktig del av et større arbeid som gir kunnskap om hvordan økosystemet
responderer på redusert tetthet av kråkeboller, og som viser at marin naturrestaurering
lar seg gjennomføre i praksis.
En helhetlig tilnærming til marin restaurering
Mest lest
Formålet
med samarbeidsplattformen NoMaRe er å tilrettelegge for restaurering og
beskyttelse av tareskog i Norge gjennom praktiske restaureringstiltak i
kombinasjon med forskning, kunnskapsformidling og forslag til tiltak. NoMaRe er
opprettet for å:
Etablere en bred koalisjon av partnere som i fellesskap jobber for å
sikre at tarerestaurering blir et prioritert område i fremtidig
politikkutforming.
Restaurere betydelige områder for å skaffe et økt datagrunnlag knyttet
til karbonlagring og biodiversitet, samt å etablere en solid kunnskapsbase for
hvilke tiltak og teknologier som mest kostnadseffektivt kan bidra til marin
naturrestaurering og maksimere økosystemgevinster.Økt oppmerksomhet hos politikere, og i embetsverket, omkring viktigheten
av den norske tareskogen, så vel som de samfunnsgevinstene som vil kunne
utløses gjennom tilrettelegging for tarerestaurering i nasjonale strategier og
prioriteringer.
Tunstad, og alle
andre som måtte ønske, står selvfølgelig helt fritt til å være dundrende
uenige, men da er det kanskje greit å basere fremtidige innvendinger på hva som
faktisk er bakgrunnen og formålet med NoMaRe.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?