– Nyheten om at NTNU har funnet mineralforekomster for over 1000 milliarder kroner dreier seg ikke om nye kjempefunn. NTNU har aldri gjort nye funn av mineralforekomster i norske havområder. De har derimot forsøkt å anslå hvor store ressurser det kan være i disse havområdene, skriver Rolf Birger Pedersen.
– Nyheten om at NTNU har funnet mineralforekomster for over 1000 milliarder kroner dreier seg ikke om nye kjempefunn. NTNU har aldri gjort nye funn av mineralforekomster i norske havområder. De har derimot forsøkt å anslå hvor store ressurser det kan være i disse havområdene, skriver Rolf Birger Pedersen.

Kan vi egentlig slå fast hvor store mineralverdier Norge har under havet?

DEBATT: Nyheten om et nytt funn av mineraler utenfor Svalbard som er verdt over 1000 milliarder, er dessverre uriktig.

Publisert

NRK, TV2 og andre nyhetsmedier meldte denne uken at forskere ved NTNU har gjort funn av mineralforekomster vest av Svalbard som inneholder metaller til en verdi av over 1000 milliarder kroner.

Slike nyheter skaper oppmerksomhet og interesse, ikke minst hos en havnæring som leter etter nye muligheter - men denne nyheten er dessverre uriktig.

Har prøvd å tallfeste, ikke funnet noe nytt

Nyheten om at NTNU har funnet mineralforekomster for over 1000 milliarder kroner dreier seg ikke om nye kjempefunn. NTNU har aldri gjort nye funn av mineralforekomster i norske havområder. De har derimot forsøkt å anslå hvor store ressurser det kan være i disse havområdene.

Med andre ord: De har prøvd å tallfeste hvor mange mineralforekomster som kan finnes på norsk havbunn, hvor store disse kan være og hva disse forekomstene kan inneholde av ulike metaller.

I fagmiljøet hersker det stor uenighet om metode og datagrunnlag. Med dagens faktagrunnlag har slike estimater enorm usikkerhet. Anslagene egner seg for en akademisk diskusjon, men de kan være misvisende for myndigheter og direkte villedende for investorer og næringsliv - spesielt når slike hypotetiske beregninger presenteres som nye store mineralfunn.

Mineraler og menneskets evolusjonære røtter

Forhistorien om mineralressurser i Norskehavet går 20 år tilbake i tid. I 1999 gjorde Universitetet i Bergen (UiB) det første funnet av mineralforekomster i norske havområder. Siden har UiB gjennom årlige tokt påvist mange titalls forekomster av ulike marine mineraler. Mange av disse er knyttet til varme kilder. Til nå har UiB oppdaget seks varme kilder i Norskehavet, og et syvende felt ble oppdaget av Oljedirektoratet i 2018. Ingen andre aktører har påvist slike mineralforekomster i norske havområder.

Feltene er spektakulære naturfenomen, og de har fått fantasifulle navn som Lokeslottet, Soria Moria, Ægirs kilde, og Fåvne. Ved hjelp av undervannsfarkoster er de geotermale områdene og de tilhørende mineralforekomstene blitt kartlagt og analysert. Et helt særegent økosystem er blitt påvist. Ja, vi har sågar funnet menneskets evolusjonære røtter i det mikrobielle livet som finnes under havbunnen.

Lokeslottet

Ved Lokeslottet - som ligger på 2400 meters dyp - strømmer det ut svart, metallrikt geotermisk vann fra skorsteinslignende mineralstrukturer som rager 30 meter over vulkanske formasjoner. De oppløste metallene felles ut som mineraler der 320 grader varmt vann strømmer ut fra havbunnen og blandes med iskaldt sjøvann.

Mineralavsetningen ved Lokeslottet dekker et område på 3-4 fotballbaner, og inneholder trolig 1-3 millioner tonn med mineralavsetninger.

Lokeslottet har vært aktivt i omkring ti tusen år, men vil før eller siden dø ut. Tilbake vil det da ligge hauger med metallholdige mineral på havbunnen. Av form og størrelse kan disse minne om vikingtidens gravhauger.

Det er slike mineralhauger som kan være en mulig fremtidig ressurs. Men det er et hav av spørsmål som må besvares før dette eventuelt blir en realitet: Hvor store er disse ressursene? Hvordan kan de marine mineralavsetningene hentes opp fra flere tusen meters dyp på en lønnsom og bærekraftig måte, og hvordan vil industriell aktivitet i dyphavet påvirke dyreliv og havmiljø?

Drar på ny ekspedisjon for å forske på flere tusen meters dyp

I juni drar forskere og studenter fra UiB på en ny ekspedisjon for å gjennomføre forskning på flere tusen meters dyp i Norges mest utilgjengelig områder. Basert på kunnskap fra denne langsiktige grunnforskningen har Oljedirektoratet startet en målrettet kartlegging av marine mineralressurser.

Det er enorme områder som skal undersøkes, og det er behov for mer effektiv teknologi og kartleggingsmetoder for å gjennomføre slike undersøkelser. Norge har fortrinn som gjør at vi kan være ledende på dette området.

Samarbeid mellom havnæringer, forvaltningsinstitusjoner, teknologi- og grunnforskningsmiljøer - og ikke minst nyttegjøring av teknologierfaringer fra petroleumsbransjen - vil være en nøkkel til å lykkes. Da kan vi få svar på hvilke ressurser som finnes i dyphavet og om disse ressursene vil kunne bli høstet på en bærekraftig måte.