I en artikkel om bruk av videodømming (VAR) i fotballen, av kommunikasjonsrådgiver Magnus Nødland Skogedal for Universitet i Agder publisert på forskning.no, kan man blant annet lese at videoassistert dømming, VAR, har økt nøyaktigheten i dommeravgjørelser fra 92.1 prosent til 98.3 prosent. 

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Forskerne Per Thomas Byrkjedal og Bjørn Tore Johansen uttaler blant annet at «det viser at teknologien fungerer som den skal, og den vil bare bli bedre». Professor Arve Hjelseth har tidligere kritisert artikkelen på Forskersonen, men det er flere momenter Hjelset ikke kommenterer i sin kritikk.

Data fra Norges fotballforbund

For det første ser VAR kun på en svært liten del avgjørende situasjoner i fotballen. Det er derfor på ingen måte grunnlag for å kunne si at nøyaktigheten går opp til 98,3, da flesteparten av dommeravgjørelsene uansett ikke kan endres.

For det andre er det ikke egen forskning Byrkjedal og Johansen gjør, men derimot som de selv opplyser er en gjengivelse av data de har fått fra Norges fotballforbund (NFF). 

Byrkjedal og Johansen gjør tilsynelatende ingen egne vurderinger av om de endrede situasjonene er riktige eller ikke, men gjengir NFFs egne resultater og bare aksepterer at de er korrekte. Basert på dette uttaler de at «VAR fører til mer rettferdige avgjørelser» og at «det vil gjøre fotballen bedre».

Kommunikasjonskamp om VAR

Men disse punktene er bare en liten del av det svært problematiske med artikkelen. VAR er svært omstridt i Norge, og det foregår an kommunikasjonskamp mellom tilhengerne av VAR (og da særlig NFF) og de som ønsker VAR bort. 

Fra NFF, med fotballpresident Lise Klaveness i spissen, ser det ut til at det ikke tolereres fra NFF-ansatte å avvike fra NFFs offisielle kommunikasjon i VAR-saken. 

Da landslagssjef Ståle Solbakken var åpent kritisk til VAR, fikk han beskjed om at det ikke ble tolerert, og at han skulle følge NFFs offisielle kommunikasjon i VAR-saken. En kommunikasjon som var mistenkelig lik argumentasjonen til Byrkjedal og Johansen.

Forskerne har betalte oppdrag for Norges Fotballforbund

Det var derfor ingen overraskelse at det ble avslørt at NFF slett ikke er en ukjent organisasjon for «forskerne» Byrkjedal og Johansen. Mens Byrkjedal er en mye brukt assistentdommer på nivå 2 (Obos-ligaen) i Norge er Johansen en mye brukt dommerveileder. 

Med andre ord har begge årlig svært mange betalte oppdrag for Norges Fotballforbund, oppdrag som genererer totale summer i 10000-kroners klassen.

Norges Fotballforbund har en klar og åpen agenda i VAR-saken, og det var derfor ikke overraskende at lederen til Byrkjedal og Johansen i NFF, dommersjef Terje Hauge, raskt var ute og hyllet artikkelen i sosiale medier der han viste til «artikkelen som er publisert på forskning.no». Dem han i realiteten hyllet, var hans «egne» dommere som hadde publisert «forskning» basert på data han selv hadde levert.

Dommer-utgiftene har vokst med 70 prosent

Dommerne i Norge er den gruppen som har hatt desidert mest økonomisk å tjene på innføringen av VAR. Kostnadene for dommerseksjonen var ifølge NFFs snaut 16 millioner i 2021, før VAR og VAR-trening begynte. I 2023 var de økt til over 27 millioner. En oppgang på over 70 prosent. 

Denne honorarøkningen til norske fotballdommere og veiledere er det nettopp folk som Byrkjedal og Johansen som har tjent på, og som fortsatt kommer til å tjene gode penger på. Det er dermed ikke rart de ønsker å beholde VAR. De har tusenvis av grunner til nettopp det.

Om man hadde hatt en forsker som tok betalte oppdrag for Pfizer for deretter å publisere forskning med ferdig datagrunnlag fra Pfizer, som sjefen i Pfizer hyllet, ville det vært åpenbart at dette var forskningsetisk problematisk. I praksis er det nøyaktig det samme Johansen og Byrkjedal har gjort.

Forskning.no og Universitetet i Agder svikter

Det er betimelig å spørre seg hvilke undersøkelser forskning.no og Universitet i Agder gjorde før de valgte å publisere denne artikkelen. Stilte de spørsmålet om det var forskning som ble publisert eller om det var fotballdommere som republiserte data fra sin egen oppdragsgiver? 

Om spørsmålet ble stilt, valgte de å gi kredibilitet til to artikkelforfattere som er like upartiske til saken som Håvard Bakke i en reklame for VitaePro. Om de ikke stilte disse spørsmålene, bør man gå en runde med seg selv for å finne ut hva som gikk galt. For i denne runden mener jeg forskning,no og Universitet i Agder sviktet.

Ifølge Universitet i Agder er «Åpenhet er det beste forebyggende middel mot uredelighet i forskning». Her er det verken åpenhet fra universitet selv, Johansen og Byrkjedal. De skal selvfølgelig få kunne delta i debatten om VAR, men da må de opplyse om de bindingene man har til den «forskningen» man kommer med. Her valgte de å ikke gjøre det.

LES OGSÅ:

Tvilsomt fra forskere om VAR

Kvinnelige fotballspillere spiser ikke nok karbohydrater