Trafikken på vegene våre har mange samfunnsnyttige formål, men til tross for det skaper den forurensning av mange slag. Forurensningen er en blanding av ulike miljøgifter, oljeforbindelser og mikroplast, som hoper seg opp i tunnelene våre. Hver gang vi vasker tunnelen havner denne forurensningen i tunnelvaskevannet.

Sondre Meland fra NIVA spør i en kronikk her på Forskersonen: «Hvorfor gjør ikke Statens vegvesen og fylkeskommunen noe med dette»? Heldigvis kan vi i Statens vegvesen svare: «Jovisst gjør vi noe!»

Har gradvis skaffet oss kunnskap og tatt den i bruk

De siste 15 årene har Statens vegvesen gradvis skaffet seg kunnskap om forurensing til vannmiljø fra veg. Det dreier seg om alt fra belastning av ulike miljøgifter, kilder, ulike renseløsninger og mye annet.

Gjennom prosjektet NORWAT, som startet i 2012, var det fokus på tunnelvaskevann fra høytrafikkerte veger. Her fikk vi kunnskap om forurensning fra vegene våre, konsekvenser for vannmiljøet og valg av tiltak.

Vi har bygd videre på denne kunnskapen, og har etablert rensetiltak inne i de største og mest forurensende tunnelene våre. Tunnelrehabiliterings-prosjektet i Oslo er et godt eksempel på dette, da de har etablert rensetiltak (sedimentasjonsbasseng) i de fleste Oslo-tunnelene. Sedimentasjonsbasseng sørger for å fjerne partikkelbundne miljøgifter fra vannfasen, da de synker ned til bunnen over tid. Når vannet så pumpes ut, har opptil 90 prosent av partiklene sunket til bunns, og med dem en rekke miljøgifter. Slammet som blir igjen på bunnen tømmer vi en gang i året, og sender det til et godkjent avfallsmottak.

Flere pågående prosjekter

Fjerning av løste forurensningsstoffer i vannfasen er det få tunneler som har en etablert renseløsning for. I denne vannfasen vil det være miljøgifter og mest sannsynlig noe mikroplast.

For å sikre enda bedre rensing av vannet som blir igjen, har Statens vegvesen to pågående forsknings- og utviklingsprosjekter for å øke kunnskapen på dette feltet.

Ett av dem er prosjektet på rensetiltak av tunnelvaskevann i Bjørnegårdtunnelen. På E18 Vestkorridoren har vi etablert Norges eneste fullskala prosjekt på testing av tre ulike løsninger for rensing av vannfasen. Vi har NTNU og Vianova med som partnere i dette prosjektet som går ut 2022 og ser frem til spennende resultater etter hvert. Prosjektet er omtalt i Teknisk ukeblad.

Vi har også et forsknings- og utviklingsprosjekt på mikroplast, der vi ser på forekomst av mikroplast i vegvann både i dagsonen og i tunnelvaskevann, og om dagens rensetiltak kan holde mikroplast tilbake. Vi får resultatene i 2020. Dette prosjektet er også omtalt i Teknisk ukeblad.

I tillegg støtter vi en doktorgradsstudent som jobber med mikroplast i vegstøv gjennom et nordisk samarbeid (NordFoU) og i samarbeid med Norsk Institutt for Vannforskning. Vi deltar også i et prosjekt for vegmyndighetene i Europa (CEDR, Water Quality) hvor formålet er å øke beslutningsgrunnlaget for når og hvordan forurenset vegvann skal håndteres.

Bærekraftige løsninger for fremtiden

Resultatene av disse prosjektene vil være sentrale i valg av nye renseløsninger for både nye og eksisterende vegtunneler. Vi har invitert miljømyndighetene ved Fylkesmannen til seminar i februar 2020 der vi vil dele våre erfaringer og resultater fra disse prosjektene.

Veien videre for Statens vegvesen blir tredelt; vi må fullføre prosjektene vi har startet på for å få et godt og solid underlag for våre beslutninger fremover, vi må få ut ny og oppdatert kunnskap til alle vegeiere om temaene og vi må holde miljømyndighetene og andre interessenter informert. I fellesskap vil vi få på plass bærekraftige løsninger for fremtiden.

Les også:

Over tusen veitunneler vaskes hvert år:
Miljøgifter skylles ut med vaskevannet og ut i naturen

Les også:

Er det farlig å spise mat som er dyrket rett ved veien?