Senterpartiet har engasjement men ikke tiltak for å løfte kvaliteten i forskningen, skriver Kari-Anne Jønnes. Avbildet: Senterpartiets avgåtte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og Moes etterfølger, Sandra Borch.
(Foto: Fredrik Varfjell / NTB)
Forskningspolitikken preges av Senterpartiets misforståtte distriktspolitikk og et Arbeiderparti som har abdisert
DEBATT: Jeg går svært sjelden i fakkeltog, men jeg stiller når som helst i fakkeltog for kvalitet og fremragende miljøer.
På årets Kontaktkonferanse holdt nå avgåtte forsknings- og
høyere utdanningsminister Sandra Borch sin åpningstale. Her fokuserte hun på
verdien av kunnskap, forskning og utdanning for fremtiden.
Jeg
deler hennes engasjement. Dessverre glimrer Senterpartiet med sitt fravær
når det kommer til faktiske tiltak for å løfte kvaliteten i
sektoren.
Vilje til å styre, liten vilje til helhetlig tenkning
Regjeringens politikk på forsknings- og kunnskapsfeltet
preges først og fremst av Senterpartiets misforståtte distriktspolitikk og et
Arbeiderparti som har abdisert. Den preges av en stor vilje til å styre, men
liten vilje til helhetlig tenkning og inkluderende prosesser.
Uten fremragende forskningsmiljøer blir Norge fattigere.
Uten vilje og evne til å prioritere kvalitet samt styrke og samle robuste
fagmiljøer, vil kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning forvitre. Det
vil også distriktene.
Flere innlegg i denne debatten:
Forskning bidrar til bedrifter i distriktene
Uten forskning, ingen utvikling. Det hadde ikke vært mange
hjørnesteinsbedrifter og verdiskapende klynger i distriktene uten våre fremste
forskningsmiljøer. De bidrar med kunnskap og løsninger for framtida. De sørger
for at vi som samfunn kan utnytte våre naturgitte fortrinn på best mulig måte.
Det er ingen motsetning mellom kvalitet og fleksible og
tilgjengelige utdanningstilbud, men det er en fare for kvaliteten i
utdanningstilbudet dersom fokuset kun er på tilgjengelighet i form av
undervisningsbygg, og ikke kvalitet i innhold.
Dagens regjering har ikke forskning høyest på sin dagsorden.
Det er en realitet.
De har ennå til gode å nå én-prosent-målet, og Langtidsplanen for
forskning og høyere utdanning ble vedtatt uten forpliktende opptrappingsplan.
Vi må styrke fremragende forskningsmiljøer
Det er også skremmende at vi har et regjeringsparti som vil ut av EØS og sår
tvil om viktigheten av internasjonalt samarbeid.
EØS-avtalen har tjent Norge svært godt, og vi er helt
avhengige av mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre.
Derfor er det så viktig
at vi som samfunn har høye ambisjoner på vegne av norsk forskning. Høyres mål
er at norsk forskning skal hevde seg i verdenstoppen over tid, derfor er vårt
fokus forutsigbare rammevilkår og å opprettholde og styrke de fremragende forskningsmiljøene.
Høyre mener det er klokt å peke retning for noen sentrale
samfunnsutfordringer vi må løse i fellesskap. Men vi må samtidig evne å ha
fokus på den nysgjerrighetsdrevne, frie forskningen.
Det er den som skal løse
utfordringene vi ennå ikke har oppdaget, og som skal sørge for at unge
studenter tiltrekkes av akademia og ønsker å bruke tiden sin der. Som skal
bidra til nye jobber over hele landet i årene som kommer. Som skal bidra til at
vi får effektive behandlingsformer for flere kreftformer eller for at vi skal kunne
utnytte mer av naturressursene våre på en bærekraftig måte.
Distriktene mangler folk
For Høyre er kvalitet og tilgjengelighet i utdanninger
viktig. Sandra Borchs beskrivelse av distriktene kjenner jeg meg bare delvis igjen i.
Felles for alle bedrifter og distriktskommuner jeg har besøkt de siste årene er
at de mangler folk.
Som politikere er det vår oppgave å sørge for å tilby
utdanning av høy kvalitet på alle nivåer, tilgjengelig for alle gjennom hele
livet.
Utdanning av høy kvalitet krever også forskning av høy kvalitet, og
attraktive kompetansemiljøer. Vi må klare å tenke på flere ting samtidig slik
at kompetansemiljøene ikke forvitrer.