Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

På årets Kontaktkonferanse holdt nå avgåtte forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch sin åpningstale. Her fokuserte hun på verdien av kunnskap, forskning og utdanning for fremtiden. 

Jeg deler hennes engasjement. Dessverre glimrer Senterpartiet med sitt fravær når det kommer til faktiske tiltak for å løfte kvaliteten i sektoren. 

Vilje til å styre, liten vilje til helhetlig tenkning

Regjeringens politikk på forsknings- og kunnskapsfeltet preges først og fremst av Senterpartiets misforståtte distriktspolitikk og et Arbeiderparti som har abdisert. Den preges av en stor vilje til å styre, men liten vilje til helhetlig tenkning og inkluderende prosesser.

Uten fremragende forskningsmiljøer blir Norge fattigere. Uten vilje og evne til å prioritere kvalitet samt styrke og samle robuste fagmiljøer, vil kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning forvitre. Det vil også distriktene.

Flere innlegg i denne debatten:

• Skal fakkeltog eller nobelpriser styre kunnskapen vi satser på i Norge?
  
• –Høyre forsøker å skape et bilde av at de satset på kvalitet, mens SP ofrer kvaliteten på distriktspolitikkens alter 
  

Forskning bidrar til bedrifter i distriktene

Uten forskning, ingen utvikling. Det hadde ikke vært mange hjørnesteinsbedrifter og verdiskapende klynger i distriktene uten våre fremste forskningsmiljøer. De bidrar med kunnskap og løsninger for framtida. De sørger for at vi som samfunn kan utnytte våre naturgitte fortrinn på best mulig måte.

Det er ingen motsetning mellom kvalitet og fleksible og tilgjengelige utdanningstilbud, men det er en fare for kvaliteten i utdanningstilbudet dersom fokuset kun er på tilgjengelighet i form av undervisningsbygg, og ikke kvalitet i innhold.

Dagens regjering har ikke forskning høyest på sin dagsorden. Det er en realitet. 

De har ennå til gode å nå én-prosent-målet, og Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble vedtatt uten forpliktende opptrappingsplan. 

Vi må styrke fremragende forskningsmiljøer

Det er også skremmende at vi har et regjeringsparti som vil ut av EØS og sår tvil om viktigheten av internasjonalt samarbeid.

EØS-avtalen har tjent Norge svært godt, og vi er helt avhengige av mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre. 

Derfor er det så viktig at vi som samfunn har høye ambisjoner på vegne av norsk forskning. Høyres mål er at norsk forskning skal hevde seg i verdenstoppen over tid, derfor er vårt fokus forutsigbare rammevilkår og å opprettholde og styrke de fremragende forskningsmiljøene.

Høyre mener det er klokt å peke retning for noen sentrale samfunnsutfordringer vi må løse i fellesskap. Men vi må samtidig evne å ha fokus på den nysgjerrighetsdrevne, frie forskningen. 

Det er den som skal løse utfordringene vi ennå ikke har oppdaget, og som skal sørge for at unge studenter tiltrekkes av akademia og ønsker å bruke tiden sin der. Som skal bidra til nye jobber over hele landet i årene som kommer. Som skal bidra til at vi får effektive behandlingsformer for flere kreftformer eller for at vi skal kunne utnytte mer av naturressursene våre på en bærekraftig måte.

Distriktene mangler folk

For Høyre er kvalitet og tilgjengelighet i utdanninger viktig. Sandra Borchs beskrivelse av distriktene kjenner jeg meg bare delvis igjen i. Felles for alle bedrifter og distriktskommuner jeg har besøkt de siste årene er at de mangler folk. 

Som politikere er det vår oppgave å sørge for å tilby utdanning av høy kvalitet på alle nivåer, tilgjengelig for alle gjennom hele livet. 

Utdanning av høy kvalitet krever også forskning av høy kvalitet, og attraktive kompetansemiljøer. Vi må klare å tenke på flere ting samtidig slik at kompetansemiljøene ikke forvitrer.

LES OGSÅ:

Skal fakkeltog eller nobelpriser styre kunnskapen vi satser på i Norge?

– Høyre forsøker å skape et bilde av at de satset på kvalitet, mens SP ofrer kvaliteten på distrikts­politikkens alter