En befolkningsundersøkelse fra april i år viser at nesten 9 av 10 mener forskning er til nytte for allmenheten. Dette er godt utgangspunkt for å bruke kunnskap fra forskning til å utforme nødvendige tiltak som politiske myndigheter må iverksette.

Samtidig finnes det en betydelig skepsis til sider av nettopp miljøforskningen, særlig på klimafeltet.

Derfor er det viktig å vise at forskningsbaserte løsninger kan bidra til bedre liv med renere luft, bedre helse, triveligere byer, tryggere transport og flere arbeidsplasser.

Skape møter mellom forskere og allmennhet

Da må forskningen formidles. I disse dager, fra 18. til 29. september, pågår Forskningsdagene. Det er en nasjonal årlig forskningsfestival med over 450 arrangementer over hele landet.

Tanken er å skape møter mellom forskere og allmennhet. I fjor besøkte 70 000 barn, unge og voksne de ulike arrangementene. Festivalen er 25 år og årets tema er miljø.

Kanskje har aldri festivalen vært viktigere og truffet tidsånden.

Bruk og følg de forskningsbaserte løsningene

Vi vet at vi må omstille oss for å møte klimaendringene. En viktig del av forskernes jobb er å fortelle om klimaendringene, men også fortelle hvordan samfunnet best kan tilpasse seg.

For vi vet en del om virkemidler, tiltak og teknologier som vil spille en nøkkelrolle. Heldigvis er løsningene ikke alltid så vanskelige å implementere som mange frykter.

Forskningsrådet deler hvert år ut omkring 10 milliarder kroner til prosjekter som blant annet skal bidra til å løse miljøutfordringer og nå klimamålene.

Mitt håp er at folk vil ta i bruk og følge de mange forskningsbaserte løsningene som finnes og være med på å støtte videre forskning. For det trengs.

Møter mellom forskere og allmennheten vil forhåpentligvis bidra til at mange utvikler et livslangt engasjement for forskning og for miljø. Å redde verden fra klimaendringene krever denne kombinasjonen.