Flere titalls millioner arbeidere i Europa har en app som sjef.

Gjennom et tastetrykk i en applikasjon på telefonen frakter de mat og varer hjem til deg, vasker huset ditt, kjører deg hjem fra byen eller utfører tjenester digitalt.

Men fortsatt opererer mange av plattformselskapene i en rettslig gråsone. Et av områdene der disse arbeiderne mangler vern er innen helse, miljø og sikkerhet.

Taxitjenesten Uber er det mest kjente eksemplet på en digital plattform for arbeid. Disse digitale plattformene åpenbarer et regulatorisk tomrom. Er de som jobber for Uber næringsdrivende oppdragstakere, slik Uber-ledelsen hevder?

Eller er det arbeidstakere, med den beskyttelsen det innebærer å være arbeidstaker?

Kan temme plattform-selskapene

Arbeidslivsforskningen på feltet har dels handlet om arbeidstakernes utsatte stilling og dels om de juridiske spørsmålene knyttet til riktig klassifisering. Med klassifisering menes om arbeiderne er oppdragstakere, slik plattformene oftest legger opp til, eller arbeidstakere, slik fagbevegelsen mener de reelt sett er.

I Norge hadde vi Foodora-streiken i 2019, som gav en historisk tariffavtale til sykkelbudene. Den var mulig fordi selskapet hadde valgt ordinær ansettelse som tilknytningsform for budene.

Fafo-forskeren Kristin Jesnes har vist hvordan den nordiske arbeidslivsmodellen har potensiale til å temme plattform-selskapene, altså gjøre arbeidsforholdene bedre.

Loven hindrer HMS-tiltak

Med utgangspunkt i hennes forskning undersøkte to masterstudenter ved Høyskolen Kristiania vilkårene for sykkelbud i de to selskapene Foodora og Wolt. Studentene gikk bredt ut ved å stille spørsmålet om disse budene befinner seg i en prekær arbeidssituasjon.

Metoden var litteraturstudier og intervjuer med ledelsen i de to selskapene, samt en sentral fagforeningsrepresentant. Underveis ble de overrasket.

Dagens lovgivning hindrer faktisk selskapene å ta de HMS-grepene de selv ønsker. Wolt opererer kun med oppdragstakere, mens Foodora har en blandingsmodell med både ordinære arbeidstakere og oppdragstakere.

Problemet er at ledelsen kun har styringsrett overfor arbeidstakerne. De som er ordinært ansatt, må altså bruke det sikkerhetsutstyret ledelsen bestemmer at de skal bruke. Men overfor oppdragstakere har ikke ledelsen en slik instruksjonsmyndighet.

En av lederne i Foodora beskrev situasjonen slik:

«Det gjør det ganske vanskelig for oss, for skal vi liksom stoppe folk på gaten og spørre «du, hvordan form for kontrakt har du?» . Det er den problemstillingen vi havner i. Vi skulle gjerne sagt «ingen får bruke el-sparkesykler om vinteren», men da utøver vi for mye styringsrett i forhold til det vi har lov til.»

For lite oppmerksomhet rundt problemet

Problemstillingen HMS for oppdragstakere er på ingen måte ny.

I §2-2 i Arbeidsmiljøloven understrekes det at HMS-ansvaret også gjelder andre enn egne arbeidstakere, noe som er særlig aktuelt innen bygg og industri.

Men denne regelen gjelder på «arbeidsstedet», noe som altså forutsetter at det finnes ett konkret avgrenset arbeidssted. Regelen fungerer dårlig i app-økonomien der sjåfører og sykkelbud farer rundt i hele byen.

Det er bakgrunnen for at det såkalte Fougner-utvalget (NOU 2021:9) har foreslått endringer i §2-2 slik at bestemmelsen gjelder uavhengig av hvor arbeidet finner sted.

HMS-utfordringene i plattform-selskapene har til nå fått for lite oppmerksomhet både i forskningen og blant politikerne. Kanskje fordi fagbevegelsen er mest opptatt av klassifiseringsspørsmålet. Fagbevegelsen ønsker at oppdragstakerne som hovedregel skal bli ordinært ansatt. Da vil de jo også oppnå den HMS-beskyttelsen de trenger.

I praksis vil Norge trolig lene seg på EU-retten på området, som er i rask utvikling.

Gi selskapene rett og plikt

I mellomtiden må Foodora og Wolt, som i stor grad baserer seg på oppdragstakere, leve med at sykkelbudene selv tar ansvar for sin sikkerhet. Begge selskapene støtter endringsforslaget i NOU 2021:9 om at HMS-ansvaret skal utvides.

I mellomtiden raser sykkelbudene rundt i byens gater, i høyt tempo. Selv om man mener at alle bud primært bør ansettes, haster det å få bedre HMS-vilkår for det flertallet av dem som er oppdragstakere.

Den raskeste måten å sikre dem på, er å gi selskapene lovlig rett og plikt til å instruere sine bud om å bruke sikkerhetsutstyr. Selv om budet altså er oppdragstaker, ikke arbeidstaker.

Referanser:

Jesnes, Kristin. 2019. Employment models of platform companies in Norway: A distinctive approach. Nordic Journal of Working Life Studies, 9 (S6).

Regjeringen 13.12.2021: EU vil beskytte plattformarbeiderne bedre. Pressemelding.

Solvang, Sofie og Linda Sollien. 2022. Plattformøkonomien møter den norske arbeidslivsmodellen. Masteroppgave ved Høyskolen Kristiania.

les også:

Norsk ferielov bryter klart med EU- og EØS-lover

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap