Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Saken har utgangspunkt i en VKM-rapport hvor vi har kartlagt forskning på effekter på fordøyelseskanalen fra åtte konsistensmidler, inkludert karragenan. Dette var et oppdrag fra Mattilsynet. 

• Les også: Er du bekymret for tilsetningsstoffer? Stol bare på de usikre ekspertene
• Les også: Tilsetningsstoffer i mat: Å være føre-var er i forbrukerens interesse

Vi konkluderte i rapporten med at det er gjort lite forskning for å undersøke effekter av konsistensmidler på fordøyelseskanalen, forskningen som finnes er lite relevant for å vurdere langtidsvirkninger og det er knyttet stor usikkerhet til resultater og konklusjoner. 

I innlegget stiller Marit Kolby tre spørsmål hun mener journalisten burde sendt i vår retning: 

• Gitt at flere personer som har bidratt på VKM-rapporten også har tilhørighet til FHI, hvorfor ble arbeidet utført to ganger i to ulike nasjonale mattrygghetsinstanser?
• Visste ikke VKM om FHIs påbegynte arbeid?
• Og mer åpenbart merkelig er dette: Hvordan kan to grupper ende opp med en så ulik inklusjon av studier? Hvem gjør en bedre kartlegging, med mattrygghetsbrillene på? 

La oss svare kort på det: 

• Det er ikke «samme arbeid», kartleggingene er ikke like. Blant annet ble flere konsistensmidler inkludert i VKM-rapporten enn i artikkelen fra NMBU/FHI. At FHI/NMBU skriver om et tema som opptar forskere på matområdet, er ikke i konflikt med at Mattilsynet, som har ansvaret for regulering av tilsetningsstoffer, gir VKM i oppdrag å gjøre en kartlegging av konsistensmidler. 
• Både faggruppen i VKM og Mattilsynet var godt kjent med de to masteroppgavene hvor forskere på FHI og NMBU var veiledere. Det ble vurdert at disse ikke kunne være startpunkt for VKM sitt arbeid, fordi oppdraget fra Mattilsynet var forskjellig fra masteroppgavene.
• Ulik inklusjon av studier skyldes ulike problemstillinger. Inklusjonskriteriene våre sikret bl.a. at studiene undersøkte de konsistensmidlene som er godkjente som tilsetning i mat i Norge/EU.

I systematiske kartlegginger, som i de omtalte masteroppgavene og vår rapport, bruker man internasjonale anerkjente metoder. Det er åpenhet om hvordan man har kommet frem til sine konklusjoner, og informasjonen er tilgjengelig for alle som er interessert.

Vi gjentar vårt budskap fra debattinnlegget av 25. januar; Det er uvitenskapelig å gå hardt ut med helsebekymringer, uten å åpent vise til hvilke studier som ligger til grunn, hvorfor disse er valgt ut og hvordan kvaliteten er vurdert. Det er derimot god skikk å redegjøre for hvilke kilder og metoder man lener seg på, dette bringer kunnskapen fremover. 

Og med dette setter vi punktum i debatten fra vår side.

LES OGSÅ

Uredelighet i forsknings­formidling om alkohol og tobakk

Drap kommer ikke som lyn fra klar himmel