Forskning.no omtaler 1. januar flere studier på dyr og mennesker over flere tiår som gir støtte til en antatt biologisk mekanisme hos blant annet gresshopper, hvor for lite inntak av protein fører til overspising og således høyere vekt.

I ingressen skriver forskning.no at «Stadig mer peker mot at for lite proteiner i maten kan være en av årsakene til fedmeepidemien…».

Selv om overvekt hos gresshopper kan skyldes for lavt proteininntak, burde forskning.no berolige nordmenn med at dette har null betydning for Norge i 2023. Overvekt i Norge 2023 skyldes andre årsaker enn for lite protein. Heller omvendt.

Protein blir til fett og sukker

Norske menn spiser dobbelt så mye protein enn man behøver. De minste barna – enda mer. Og kvinner – «kun» 50 prosent mer. Vi kan dermed trygt utelukke «proteinfattig kosthold» som bidrag til fedmeepidemien i Norge.

Og nei, vi behøver heller ikke noen forskning for å si dette sikkert. Både norske myndigheter og kjøttindustrien har regnet svært godt på det. Frykt for proteinmangel fører til at man spiser enda mer - og ikke bare protein, men også kalorier.

Det er riktig at vi ikke har proteinlagre i kroppen vår. Det er også begrenset hvor mye protein muskler kan ta opp etter et måltid. Overskuddet av protein lagres derfor ikke i muskler (slik at de blir større), men det lagres som fett på kroppen eller omdannes til sukker og brukes som energi.

Erstatt kjøtt, ikke protein, for helsens skyld

Å spise for mye protein, nemlig mer enn 20 prosent av det daglige energiinntaket, anbefales ikke. Dette kan, i tillegg til å gi overskudd av kalorier og overvekt, være helseskadelig på andre måter. Spesielt om proteinet kommer fra kjøtt og annen mat fra dyr.

Mange tror at jo mer protein som finnes i kosten, desto sunnere, slankere og mer muskuløs blir man. Dessverre er dette feil. Om man vil holde seg frisk og slank, er det ikke protein, men kål, gulrøtter, epler og blåbær man bør satse på.

Proteinbehovet for de aller fleste er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. For toppidrettsutøvere det dobbelte, men heller ikke mer.

Også i sin omtale av en studie om kjøtterstattninger, glemmer forskning.no å se på helheten og hvorvidt funnene kan ha relevans for nordmenn. Studien viser nemlig at opptak av jern fra kjøtterstatninger kan være mindre effektivt enn man kunne tro.

Hvilken praktisk betydning kan dette ha i vår del av verden - og for hvem i så fall?Forskning, i hvert fall på norske veganere, viser at de får i seg nok jern fra kosten.

Å få kreft er verre enn litt for lite jern

Halvparten av kjøttinntaket i Norge kommer fra pølser, kjøttkaker, pålegg, kylling-nuggets og andre ferdigprodukter av kjøtt. Disse hører inn under kategorien bearbeidet kjøtt, noe både Kreftforeningen og flere fagmiljøer fraråder å spise på regelmessig, fordi disse gir kreft - først og fremst i tykktarmen. Dette er svært godt dokumentert.

Det som er relevant her er at det er stor helsefordel å velge kjøtterstatninger istedet. Å få kreft er mye verre enn å eventuelt få litt lite jern, uansett om funnene i denne ene studien forskning.no omtaler, vil bli bekreftet i andre studier.

Endringslogg (19. januar, 2023, kl. 12:03): I en tidligere versjon var denne debattartikkelen stilet til journalisten som skrev en nyhetsartikkel i forskning.no. Det er endret til at artikkelen nå er stilet til redaksjonen forskning.no, da det er redaksjonen ved ansvarlig redaktør som står ansvarlig for publisering av nyhetsartikler, ikke den enkelte journalist.

LES OGSÅ:

Kan våre egne tarm­bakterier hjelpe oss med å lage bedre og billigere vaksiner?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap