– Digitaliseringen i samfunnet reduserer trykkpapirforbruket drastisk, derfor kan det bli aktuelt å bruke noe av råstoffet som tidligere ble trykkpapir til drivstoff og andre produkter, skriver forskerne bak dette debattinnlegget. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
– Digitaliseringen i samfunnet reduserer trykkpapirforbruket drastisk, derfor kan det bli aktuelt å bruke noe av råstoffet som tidligere ble trykkpapir til drivstoff og andre produkter, skriver forskerne bak dette debattinnlegget. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Feil premiss om bioenergi

DEBATT: Diskusjonene rundt økt hogst av skog utelukkende for å produsere energi treffer dårlig på den innsatsen som gjøres i Norge i dag.

Publisert

Forskning.no publiserte 17. september to artikler om bioenergi, med titlene «Ekspertpanel av forskere advarer om bioenergi» og «Forskere mener kull er bedre enn tre til fyring». Artiklene er etter vår mening ubalanserte.

Argumentet var at det å felle trær for bruk til bioenergi, inklusive frakt av biomasser over lange avstander, er mindre miljøvennlig enn å bruke kull. Dette er kanskje korrekt, men det er etter vår mening feil premiss for vurdering av bioenergi som en del av det grønne skiftet i Norge.

Bioenergi innebærer ulike teknologiske løsninger og råstoff. I Norge arbeider de fleste innen forskning og industri med bærekraftige prosesser og råstoffer, der optimal utnyttelse av allerede tilgjengelige restmaterialer og biprodukter er sentralt. Diskusjonene rundt økt hogst av skog utelukkende for å produsere energi, treffer derfor dårlig på den innsatsen som gjøres i Norge i dag.

Hoveddelen av biomassen som brukes til bioenergi, kommer fra verdikjeder i eksisterende norsk skogindustri. Biomassen med høyest verdi brukes til trelast, den nest beste brukes til papir og papp, mens rest- og biproduktene omdannes til bioenergi.

Digitaliseringen i samfunnet reduserer trykkpapirforbruket drastisk, derfor kan det bli aktuelt å bruke noe av råstoffet som tidligere ble trykkpapir til drivstoff og andre produkter.

Stort potensiale for bioenergi

I august i år lanserte FNs klimapanel sin spesialrapport om landområder. Rapporten vurderer en rekke scenarioer. Alle de vurderte scenarioene som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader krever klimatiltak som utnytter landareal og de fleste inkluderer redusert avskoging, påskoging på tidligere skogarealer og nye arealer, samt økt bruk av bioenergi. Bioenergiens betydning er størst i de mest ambisiøse temperaturscenariene.

Forbrenning av fossilbasert karbon frigjør CO2 som har vært bundet i millioner av år, til atmosfæren. Bærekraftig bruk av biomasse øker ikke den totale mengden karbon i det raske karbonkretsløpet.

Klimapåvirkingen ved bruk av bioenergi avhenger ikke bare av hvor mye fossil energi den erstatter, men også av hvilke biomasseråstoff som brukes og tidsperspektivet.

Bioenergi en del av miksen

Den norske satsingen på bioenergi er ett av flere viktige bidrag inn i en felles innsats for å legge om fra fossil til fornybar energi. Skal klimamålsettingene nås på kort og lang sikt, må vi jobbe parallelt med å utvikle løsninger innen flere ulike energiformer, som elektrifisering, hybridisering, bruk av grønn hydrogen, bioenergi og biodrivstoff.

Ingen av disse teknologiene vil alene være nok til å dekke dagens eller fremtidens energibehov. Derfor er det avgjørende å finne de beste løsningene for de ulike behovene.

Må unngå sammenblandinger

Det investeres mye i utvikling av ny teknologi for avansert og bærekraftig bioenergi. Dessverre kan forenklinger som i artiklene «Ekspertpanel av forskere advarer om bioenergi» og «Forskere mener kull er bedre enn tre til fyring» gi et misvisende inntrykk som rammer alle typer bioenergi. I verste fall bidrar det til å bremse satsingene på viktig teknologi for et grønnere samfunn.