Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Da pandemien satte en stopper for enkelte rutiner, kan det ha vært enklere for noen å slutte. For røykingen er ofte knyttet til bestemte situasjoner og rutiner, som i røykepauser på jobb og ulike sosiale lag.
(Illustrasjonsfoto: Ayelt van Veen / Unsplash)
Mindre røyking under pandemien
Tross økt stress og flere psykiske plager ble det færre røykere under pandemien, viser en ny studie.
Studien Bergen i endring (BiE) ønsket å
undersøke hvordan det gikk med Bergens befolkning i og under pandemien som
startet våren 2020.
I undersøkelsen fikk 80.000 utvalgte bergensere en rekke ulike spørsmål om blant annet livsstil, sosioøkonomiske forhold og
psykisk helse.
Et utvalg av disse, 25.000, svarte på spørsmål om nikotinbruk. På denne måten fikk forskerne en mulighet til å undersøke sammenhengen mellom psykisk helse og røyking under pandemien.
Kobling med psykiske helse
De fant ut at det var en tydelig kobling mellom det å ha psykiske helseproblemer, alder (over 40 år), lavere utdanning, farlig alkoholbruk og røyking.
De som hadde bedre psykisk helse, gode muligheter til hjemmekontor, høyere utdanning og et mer moderat alkoholforbruk, røykte mindre enn den andre gruppen.
Samtidig gikk andelen røykere ned, og aller mest hos de med de mest alvorlige psykiske plagene.
Ekstra motivert til å slutte?
Studien ble gjennomført i april 2020, med
oppfølginger i januar 2021 og januar 2022. Forsker Silvia Eiken Alpers
ved Universitetet i Bergen (UiB) og Helse Bergen har noen teorier om hvorfor
andelen av røykere gikk ned i perioden.
– Mye av røykingen er knyttet
til bestemte situasjoner og rutiner, som for eksempel røykepauser på jobb og
ulike sosiale lag. Når disse rutinene og sosiale sonene opphørte, kan det ha
vært enklere for noen å slutte, sier Alpers.
Det forklarer imidlertid ikke helt hvorfor
nedgangen i røyking er størst hos de som har mest psykiske vansker. Det kan hende
at utslaget blir størst hos denne gruppen, fordi det var de som røykte mest i
utgangspunktet.
Det kan også kanskje forklares med en økt helseangst hos denne
gruppen, og det faktum at korona er en sykdom som rammer luftveiene:
– Helsemyndighetens klare
oppfordring til å stumpe røyken kan ha motivert folk til å slutte, sier
Alpers.
Skal følge deler av kohorten videre
Studien inneholdt bare informasjon om røyking,
ikke annen tobakksbruk, som snusing. Dermed vet ikke forskerne om noe av
røykingen ble erstattet med økt snusing.
De vet heller ikke om de som sluttet å
røyke, har begynt å røyke igjen etter pandemien.
– Den siste av undersøkelsene
fra BiE-studien var imidlertid fra tiden da pandemirestriksjonene mer eller
mindre var avsluttet, sier professor Lars Thore Fadnes
ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.
Han sier også at forskerne trolig kommer til å
følge i alle fall deler av kohorten videre.
– Da vil jeg anta at vi finner
at det ikke er flere som røyker totalt nå enn det var sist, men at noen av de
som hadde sluttet, kan ha begynt og samtidig at en del har sluttet i løpet av de
siste par årene, sier professoren.
Referanse:
Silvia Eiken Alpers mfl.: The association of psychological distress and economic and health worries with tobacco smoking behavior during the COVID-19 pandemic: a two-year longitudinal cohort study. BMC Public Health, 2024. Doi.org/10.1186/s12889-024-17943-x
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
