En undersøkelse fra 2022 utført av nyhetskanalen TV2, viser at nesten én prosent av covid19-vaksinene i Norge (ca. 125 000 doser) ble kastet bort i 2021. Nylig har Helsedepartementet invitert alle over 18 år til å få boosterdoser.

Jeg tror Norge kan unngå unødvendig kasting av boosterdoser ved å følge bedre med på vaksineopptakene, altså holde oversikt over hvor mange mennesker i forskjellige kommuner som har valgt en viss vaksine i en gitt tidsperiode.

Vaksinasjon er fortsatt et sentralt tiltak mot covid-19

Ved utgangen av 2021 hadde mer enn 3,9 millioner mennesker i Norge fått to doser av en covid-19-vaksine. Før folk fikk vaksinene, måtte Folkehelseinstituttet (FHI) levere 8 millioner doser til vaksinasjonssentre i forskjellige regioner hver uke.

Vi har analysert hvordan FHI distributerte vaksiner i Norge i 2021. Til tross for manglende informasjon om hvem norske myndigheter prioriterte og hvor, fant vi at utdelingen av vaksiner var relativt rettferdig. Dette med hensyn til de prioriterte gruppene og de målrettede stedene.

Rettferdighet er det endelige målet

Rettferdig distribusjon av vaksiner betyr å sikre tilgang til vaksiner til flest mulig mennesker på kortest mulig tid. Rettferdighet innebærer prioritering av mennesker som er i situasjoner med ulike sårbarheter, som bakgrunnssykdommer eller eldre mennesker.

Rettferdig distribusjon av vaksiner er et komplisert oppdrag. Det avhenger av hvor mange vaksinedoser som er tilgjengelige, om helsepersonell er klare for å administrere vaksinene, om det er nok plass for vaksinering av befolkningen, hvilke prioriterte grupper og steder vi har, og om relaterte medisinske behov (sprøyter osv.) er tilgjengelig.

Rettferdig distribusjon av vaksiner blir enda mer komplisert når ansvarlige myndigheter må vurdere vaksineskepsis i kommunene.

Rettferdig vs. miljøvennlig vaksinedistribusjon

Målet om å oppnå rettferdig vaksinedistribusjon går ofte på bekostning av miljøhensyn. I 2021 måtte norske helsemyndigheter raskt utvide sitt nettverk for distrubuering av vaksiner for å nå avsidesliggende områder. De måtte leie inn raske og pålitelige transportmidler for å kunne levere til hele landet på kort tid – selv til den ene avsidesliggende øya som bare trengte 10 doser hver uke.

les også

Tiden er knapp for planlegging av effektiv distribusjon av covid-19 vaksiner

Men noen vaksiner ble distribuert til steder der det ikke var behov for dem, fordi de ble oppfattet som ineffektive. Vi fant svært lite informasjon om covid-19-vaksineopptak i ulike norske kommuner for hele 2021-perioden.

Mangelen på informasjon om opptak kan skyldes enten manglende retningslinjer/systemer i kommunene for å følge opptak, eller hastverk med å administrere vaksiner, eller begge deler.

Selv om vi ikke kunne bekrefte årsaken gjennom hele prosjektet, pekte eksperter som vi intervjuet på begge årsakene under samtalene.

Det er imidlertid uklart hvor mange vaksiner som har blitt kastet på grunn av avslag ved vaksineadministrasjonssentrene. Kanskje du husker at nesten 10 000 doser av Moderna-vaksiner ble nektet i Bergen fordi innbyggere foretrakk Pfizer-sprøyte?

Informasjonsmangel om vaksineopptak setter rettferdighet i fare og øker miljøpåvirkningen

Mangel på informasjon om vaksineopptak har også alvorlige konsekvenser for rettferdig vaksinefordeling. Ved å kaste 10 000 doser i Bergen (vi vet ikke hva skjedde med dem til slutt), gikk 10 000 mennesker på andre steder i Norge glipp av muligheten til å få dosene sine i tide.

Ytterligere analyser viser at mengden vaksiner som blir kastet kan dobles dersom man tilbyr folk å velge mellom to-tre vaksinetyper på vaksinestasjonene. Slike tilbud ble observert i flere kommuner i Norge.

I noen kommuner med lavt opptak av spesifikke vaksinemerker måtte myndighetene bli enige om å bytte/flytte vaksiner til andre kommuner for å unngå enorme mengder svinn som følge av vaksinenes korte holdbarhetstid. Kommunene som ikke klarte å inngå slike avtaler måtte disponere ekstra vaksiner da de ikke kunne returnere dem til sentrale lager.

Vaksineopptak må følges nøye

Den gode nyheten er at sløsing med vaksiner i Norge er mindre enn i flere andre høyinntektsland (som 3,5 prosent i Australia). En sannsynlig løsning for å unngå svinn er å følge med vaksineopptaket i sanntid. Denne informasjonen bør deretter informere om retningslinjer for vaksinetildeling for de neste partiene.

Selv om offisiell statistikk viser lave rater vaksinesvinn i Norge, kan vi ikke se bort fra miljøpåvirkninger. Ved å kaste vaksiner risikerer vi å bidra til urettettferdig vaksinering i et globalt perspektiv.

Et forslag er at kommunene offentliggjør opptak av ulike vaksiner på sine nettsider og holder denne informasjonen aktivt oppdatert. I et kortsiktig perspektiv kan slik informasjon motvirke vaksinesvinn i nær fremtid.

Når det er lettere å få tilgang til en rekke vaksiner, er det naturlig at opptaket for enkelte vaksiner kan ha gått ned i enkelte områder. Derfor kan deling av opptaksinformasjon bidra til mer miljøvennlig vaksinetildeling.

LES OGSÅ:

Pandemien ville vært bedre håndtert med støtte i evolusjonsbiologi

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap