For barna kan gjenåpningen få mer alvorlige konsekvenser i Norge enn i Danmark, skriver professor i mikrobiologi og smittevern Jörn Klein. Han mener vi fortsatt må tilstrebe en flat smittekurve.
For barna kan gjenåpningen få mer alvorlige konsekvenser i Norge enn i Danmark, skriver professor i mikrobiologi og smittevern Jörn Klein. Han mener vi fortsatt må tilstrebe en flat smittekurve.

Vi bør ikke åpne helt opp før også alle barn har fått mulighet til å vaksinere seg

KRONIKK: Omikron kan gi alvorlige ettervirkninger også hos barn og unge.

Antall infeksjoner øker raskt i Norge og WHO oppfordrer til at omikron-varianten tas på alvor. At omikron ikke er noe mer enn en vanlig forkjølelse er rett og slett ikke sant. Man kan bli skikkelig syk selv om man har det helsevesenet definerer som et mildt koronaforløp, det vil si at man ikke lider av kortpustethet og har en oksygenmetning over en viss verdi.

Mer alvorlige konsekvenser enn i Danmark

Omikron smitter nå først og fremst barn og unge. De er lite beskyttet og har ofte ikke fått vaksinedose 2 eller 3. I Danmark startet de med vaksinering av barn over 12 år i juni og inkluderte 5-11-åringer i vaksineprogrammet i november. I Norge er det ingen generell anbefaling av at 5-11 åringer skal ta vaksine og den nødvendige boostervaksinen for 12-17-åringer er fortsatt ikke mulig å ta.

For barn kan en gjenåpning av samfunnet nå dermed få mer alvorlige konsekvenser i Norge enn i Danmark.

Hvor mange får long- og post-covid?

Risikoen for alvorlige sykdomsforløp hos en (relativt) ung, frisk person er lav, men kan ikke utelukkes. Det er heller ingen tvil om at det finnes senskader på grunn av covid hos barn og unge, selv om hyppighet, alvorlighetsgrad og varighet fortsatt er svært vanskelig å vurdere. Basert på internasjonalt tilgjengelige data forventer jeg nå at opptil ti prosent av barn og ungdom som har hatt koronainfeksjon får long-covid og at rundt én prosent får post-covid. Long-covid er samlebetegnelsen for konsekvensene av Sars-CoV-2-infeksjonen senere enn fire uker etter en positiv test eller etter sykdom. Post-covid-syndrom betyr konsekvenser minst tre måneder etter infeksjon.

Med den raske spredningen av omikron kan mange flere unge potensielt utvikle ME.

Eldre ungdom og små barn er har størst risiko for å bli påvirket av long-covid og spesielt post-covid-syndrom. Vi ser alvorlige forløp spesielt ved grensen til voksenlivet, og jenter blir oftere syke enn gutter. Symptomene av long- og post-covid er omfattende og endres ofte over tid. De fleste barn og unge blir friske i løpet av få uker, men noen er syke i mange måneder. Vanlige plager inkluderer nyoppstått tretthet, (patologisk utmattelse) og begrenset motstandskraft. I tillegg kjenner man til virkninger som hode-, bryst-, mage- eller andre kroppssmerter, sirkulasjonsproblemer, lukt- eller smaksforstyrrelser og mye mer. Noen beskriver konsentrasjons- og hukommelsesproblemer som «hjernetåke» etter covid. I noen tilfeller utløser selv svært lett hverdagsstress en betydelig forverring av sykdommen.

Risiko for ME

Hvis slike symptomer vedvarer bør man sjekke om kronisk utmattelsessyndrom (ME) er til stede. Det er kjent at ME kan oppstå etter kyssesyke, influensa eller i sammenheng med utbrudd av for eksempel av Sars-CoV-1. Lignende prosesser, som for eksempel dysregulering av immunsystemet, kan spille en rolle i utviklingen av sykdommen. ME er en kompleks, alvorlig, kronisk tilstand som kjennetegnes av et betydelig funksjonstap på grunn av tretthet, langvarig forverring etter den minste anstrengelse, smerter, søvnforstyrrelser og forstyrrelser i nervesystemet, sirkulasjonssystemet, hormoner og immunsystemet. Antagelig spiller genetiske risikofaktorer samt immunologiske og metabolske prosesser en rolle. Mange ME-pasienter er bundet til rullestol eller hus, og noen er bundet til sengen.

Med den raske spredningen av omikron kan mange flere unge potensielt utvikle ME. Dette er bekymringsfullt fordi utilstrekkelig kunnskap om long-covid og ME fører ofte til feildiagnoser, feil behandlingsstrategier og stigmatisering. I tillegg kan måneder med alvorlig sykdom ha en varig innvirkning på utdanning og sosialt liv i denne fasen av livet. Data for voksne tyder på at personer som har fått to vaksinedoser har mindre sannsynlighet for å utvikle long-covid enn uvaksinerte personer.

Som et pokerspill

Jeg er veldig ydmyk over det vi ennå ikke vet. Dataene vi har gir ikke klare svar, særlig ikke for omikron-varianten.

Hvis vi lar smitten spre seg fritt slik noen tar til orde for nå, vil vi som samfunn gå «all in», som i et pokerspill. Vi kan vinne, men i potten ligger økt risiko for følgeskader av covid, massiv belastning på helsevenesenet, risiko for alvorlig sykdom for syke og ikke ferdigvaksinerte barn og unge, samt høyt sykefravær på andre samfunnskritiske områder i samfunnet.

En bred grunnleggende immunitet hos befolkningen er løsningen for å komme ut av pandemisituasjonen. Vaksinasjon er det viktigste verktøyet for dette. Jo flatere omikron-bølgen forblir, jo bedre kan helsevesenet takle den og jo flere mennesker får tid til å vaksinere seg og ta boosterdoser.

Spørsmålene vi må stille oss er hvor mye sykdom er vi villige til å akseptere, hvor mye kan vi forebygge og til hvilken pris? Dette er ikke bare medisinske spørsmål. Samfunnet som helhet må stille disse. Men svaret på dette spørsmålet bør ikke være full gjenåpning før alle som ønsker det, inklusive barn, har fått mulighet til å vaksinere seg. Å ikke vaksinere barna betyr å åpne opp for smitte med de konsekvenser som er skissert over.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS