De daglige pressekonferansene under koronapandemien viste ofte politikere og helseeksperter som sto skulder ved skulder, og representerte en samlet front mot pandemien, skriver kronikkforfatterne.(Foto: Terje Pedersen / NTB)
Slik brukte politikerne Facebook for å markedsføre seg selv under pandemien
KRONIKK: Under pandemien skapte politikerne personlige relasjoner ved å opptre som jordnære i sosiale medier.
Anna ElisabethHasselströmstipendiat, Høyskolen Kristiania
Roy AulieJacobsenStipendiat, Høyskolen Kristiania
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Husker du statsminister
Erna Solbergs Facebook-bilder på tur i skog og mark sammen med ektemannen under
pandemien?
Mens
politikerne prøvde å etablere personlige forbindelser med befolkningen, la
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vekt på å demonstrere ekspertise og
kompetanse. Ulike strategier fremmet omdømmet til alle parter.
En krise skulle kommuniseres
COVID-19-pandemien
satte press på myndighetene for å håndtere folkehelsekrisen. Det førte til
kommunikasjonsutfordringer både for helsemyndigheter og politikere. Da viruset
spredte seg raskt i Norge og andre land, sto politikere og helsemyndigheter
overfor et presserende behov for handling.
Dette fokuset gikk foran publisering av avgjørende pandemirelatert informasjon, som oppdateringer om utbrudd, vaksinasjoner eller anbefalinger.
På
Facebook la norske myndighetspersoner i hovedsak vekt på å fremme arbeidet sitt
og opprettholde et positivt bilde under pandemien. Helsemyndighetene tok
utgangspunkt i å levere forskningsbasert informasjon, hvor råd og
retningslinjer tok utgangspunkt i eksisterende kunnskapsgrunnlag fra tidligere
pandemier og kriser.
Politikerne siktet på sin
side mot en mer intim forbindelse med publikum.
Facebook-strategier
I de
fleste vestlige samfunn håndterer et komplekst
byråkratisk
system ulike fagområder. Det krever samarbeid for å håndtere pressede
situasjoner. I Norge var det statsministeren som tok beslutningene angående
pandemien, sammen med ministre fra ulike sektorer, i samarbeid med
Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
Annonse
Vi kan forstå politikernes og
helsemyndighetenes aktivitet på Facebook som ulike strategier for å informere
publikum om pandemien.
Om prosjektet «Skandinavisk politisk kommunikasjon under pandemien»
I prosjektet Skandinavisk politisk kommunikasjon under pandemien, ved Kristiania, ser forskerne på hvordan myndigheter, politikere og helseeksperter i Sverige, Norge og Danmark brukte sosiale medieplattformer som Facebook, X og Instagram under COVID-19-pandemien.
Doktorgradsstudentene Anna Elisabeth Hasselström og Roy Aulie Jacobsen står bak prosjektet, under veiledning av professor Anders Olof Larsson.
Tillit og omdømme var
minst like viktig som informasjon
Å
opprettholde et positivt offentlig bilde innebærer å håndtere eget omdømme. Det
går ut på innsats rettet mot å dyrke et gunstig bilde. Myndighetsaktørenes
forsøkte å håndtere omdømmet gjennom å dele informasjon om kampanjer og
samarbeid.
Ved å gjøre dette,
ble Facebook en plattform for lederne av Folkehelseinstituttet og
Helsedirektoratet til å bygge tillit og opprettholde åpenhet med befolkningen.
Dette fokuset gikk foran publisering av avgjørende pandemirelatert informasjon,
som oppdateringer om utbrudd, vaksinasjoner eller anbefalinger.
Imidlertid
eksisterer det flere taktikker for omdømmehåndtering, og hvilken strategi som
ble brukt, varierte avhengig av om innlegg kom fra helsemyndigheter eller
politikere.
Ekspertene ga
informasjon
Folkehelseinstituttet
og Helsedirektoratet brukte plattformer som Facebook til å spre informasjon om
pandemien, og spesielt informasjon om seg selv. Mesteparten av innholdet var
basert på oppdatert kunnskap fra forskning eller erfaringer. De håndterte
omdømmet ved å etablere seg selv som betrodde eksperter på folkehelse.
Ved å gi
forklaringer på hvorfor offentligheten bør følge rådene deres, brukte de
Facebook til å forbedre sitt bilde, og for å få folk til å overholde
anbefalingene for krisehåndtering.
Annonse
Politikere opptrådte personlig og privat
Norske
politikere bruker ofte Facebook for å knytte bånd med borgere på et personlig
nivå. For eksempel brukte tidligere statsminister Erna Solberg Facebook til å
dele bilder av seg selv, mens hun tok avslappende turer i skogen med mannen sin
under pandemien.
Bildene viste hennes personlige side, en strategi mange
politikere bruker for å bli oppfattet som «jordnære» og lett å relatere til.
Personlige
øyeblikk og bilder som viser «bak kulissene»- øyeblikk former hvordan folk ser
politikere, spesielt under store hendelser som valg eller i tider med krise,
som COVID-19-pandemien. Å vise «bak kulissene»-øyeblikk fra deres daglige liv
er en taktikk for å fremme seg selv.
Ved å engasjere seg i aktiviteter som fotturer i skogen, demonstrerer politikere at de driver med selvpleie og gir en følelse av solidaritet med publikum, som kanskje står overfor lignende utfordringer
I krisetider får
disse personlige glimtene økt betydning. Selv om disse taktikkene vanligvis
brukes for å bygge og opprettholde sitt image under valg, krever kriser også
omdømmehåndtering.
Ved å engasjere seg i aktiviteter som fotturer i skogen,
demonstrerer politikere at de driver med selvpleie og gir en følelse av solidaritet med
publikum, som kanskje står overfor lignende utfordringer. Slike innlegg i
sosiale medier kan dermed styrke båndet mellom ledere og borgere.
Under
COVID-19-pandemien tok også norske politikere til Facebook for å mobilisere
offentlig støtte og formidle en følelse av enhet. Trygve Slagsvold Vedum, leder
av Senterpartiet, ledet an med mye delte Facebook-innlegg som understreket
viktigheten av solidaritet.
På samme måte trakk
tidligere statsminister Erna Solberg frem den norske tradisjonen med dugnad, og understreket fellesskapets innsats for å overvinne
utfordringer. De daglige pressekonferansene viste ofte politikere og helseeksperter som sto
skulder ved skulder, og projiserte en samlet front mot pandemien.
Det viktigste fra
myndighetsaktørenes Facebook-innlegg under pandemien er at hver gruppe av
aktører prioriterte å markedsføre seg selv og sitt arbeid. De
prioriterte i mindre grad å markedsføre de positive aspektene ved Norges
innsats.
At det å opprettholde et godt rykte er avgjørende under en
folkehelsekrise, innebærer at det også betyr noe hvordan håndtering av omdømme utføres, og hvem
som utfører den.
Målet
med helsemyndighetenes håndtering av eget omdømme var å presentere seg som
helseeksperter, og passende myndigheter angående COVID-19, gjennom
forskningsdrevet kunnskapsformidling. De delte oppdatert kunnskap og forskning
for å støtte beslutninger tatt av norske politikere. For å oppnå dette, brukte
de profesjonelt og nøytralt språk.
Politikernes
omdømmehåndtering hadde som mål å fremme en forbindelse med offentligheten,
framstille seg selv som relaterbare gjennom et personlig bilde som politiske
ledere.
Selv om taktikkene kan oppfattes som en typisk tilnærming - «politikk som vanlig» - eller som et middel for å fortsette politisk konkurranse, tjener de
også til å bygge troverdighet. Det er en viktig egenskap for å overbevise
offentligheten om å følge rådene om forebyggende tiltak.
Annonse
Referanser:
Lindholm, J.,
Carlsson, T., Albrecht, F., & Hermansson, H. (2023). Communicating Covid-19
on social media. Analysing the use of Twitter and Instagram by Nordic health
authorities and prime ministers. In B. Johansson, Ø. Ihlen, J. Lindholm, &
M. Blach-Ørsten (Eds.), Communicating a Pandemic: Crisis Management and
Covid-19 in the Nordic Countries (pp. 149–172). Nordicom.
Enli, G., &
Skogerbø, E. (2013). Personalized Campaigns in Party-Centred Politics. Information,
Communication & Society, 16(5)
Ihlen, Ø., & Vranic, A. (2024). Dealing with
dissent from the medical ranks: Public health authorities and COVID-19
communication. Public Understanding of Science, 33(4), 414-429. https://doi.org/10.1177/09636625231204563
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?