Det kan være vanskelig å holde en luftfuktighet på mer enn 40 prosent i vinterhalvåret.

Tørr inneluft gir mer koronasmitte

Betyr det at vi bør gå til innkjøp av en luftfukter før juleselskapet?

Mange får tørre øyne og kjenner ekstra på statisk elektrisitet når temperaturen synker ute. Inneluften blir tørr i mange hjem.

Samtidig har Folkehelseinstituttet meldt om økte smittetall etter at været ble kaldere.

Sesongvariasjonene er ikke unike for Norge. Lavere temperaturer har generelt vært en pekepinn på høyere smittetall.

Samtidig er det en pekepinn på tørrere inneluft. Kan det være fordi smitten spres lettere ved lav luftfuktighet?

Forskere fra Massachusetts Institute of Technology har undersøkt dette nærmere. De legger frem funnene sine i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of the Royal Society Interface.

Meteorologi og smittetall

Forskerne studerte sammenhengen ved å se på koronastatistikkene i 121 ulike land. Disse tallene satte de opp mot meteorologiske tall for samme periode. Temperatur, luftfuktighet og antatt innetemperatur.

Forskerne hadde en hypotese om at forholdene innendørs som utgjør forskjellen – og da luftfuktigheten i inneluften spesifikt.

De fant antall koronatilfeller økte når den relative luftfuktigheten steg over 60 prosent, og når den sank under 40 prosent.

Regnet i Bergen skyldes fuktig, mild luft som kjøles ned

– Denne studien bygger på en antagelse om at relativ luftfuktighet har betydning for smitte av luftveisvirus, forklarer Johan Øvrevik, fagdirektør for forskning på Område for klima og miljø i Folkehelseinstituttet, og professor ved Universitetet i Oslo.

Han understreker at han ikke har fått lest studien nøye, men at tilsvarende er vist under kontrollerte laboratoriestudier. Det er også kjent at influensasesongen i svært stor grad følger årstidsvariasjoner i luftfuktighet.

Luftens evne til å holde på fuktighet, eller vanndamp, styres av temperaturen, forklarer Øvrevik.

– Det er derfor det regner mye i Bergen. Fuktig luft som er ganske mild treffer fjellet, kjøles ned og mister evnen til å holde på vann.

Det er også samme grunn til at det dugger på baderomsvinduet ditt. Luften treffer en kald overflate, kjøles ned og legger igjen fukt. Varm luft har en mye større evne til å holde på vann.

Grunnen til at det regner mye i Bergen er at fjellene kjøler ned luften.

Vinterluften blir tørr når den kommer inn

Øvrevik forklarer at det er en forskjell på det som heter absolutt luftfuktighet og relativ luftfuktighet. Absolutt luftfuktighet er den totale mengden vanndamp i luften, gjerne målt som gram vann per kubikkmeter luft.

Den amerikanske studien ser på relativ luftfuktighet. Det er vannmetningen i luft ved en gitt temperatur.

– På vinterstid kan du gjerne ha opptil 80-90 prosent relativ luftfuktighet ute, men den totale luftfuktigheten er lav.

Det er fordi kald vinterluft har en mye lavere evne til å holde på vann. Tallet for relativ luftfuktighet sier altså noe om hvor mye fuktighet luften inneholder i forhold til det maksimale ved den gitte temperaturen. Det er relativ luftfuktighet som først og fremst avgjør om luften føles tørr eller ikke.

Det betyr i korte trekk at når kald vinterluft luft tas inn gjennom et ventilasjonsanlegg og varmes opp, kan den den relative luftfuktigheten innendørs bli veldig lav, og luften oppleves som svært tørr.

Minst smitte med luftfuktighet mellom 40 og 60 prosent

Og det er luftfuktigheten utendørs forskerne har brukt i studien, forklarer Øvrevik. De har beregnet hva luftfuktigheten inne i boligene vil ligge på, og sett på smittetilfeller og alvorlighetsgrad.

Studien fant at når relativ luftfuktighet var lavere enn 40 prosent eller høyere enn 60 prosent, var det mer smitte og mer alvorlige tilfeller – og flere dødsfall.

Virus flest har en sesongsyklus. Forkjølelse, influensa, korona og flere blomstrer når kulda kommer. Virussesongen starter omtrent når luften blir tørrere, sier Øvrevik.

– Man har sett dette i mange eksperimentelle studier med ulike luftveisvirus. Forskere har sett på virusenes aktivitet og at virus ser ut til å inaktiveres særlig når luftfuktigheten kommer over 40 prosent. Dette synes i hovedsak å gjelde gruppen av såkalte kappekledde virus, som også SARS-CoV2 tilhører.

Det er tre hovedteorier for hvorfor luftfuktighet påvirker smitte av luftveisvirus, forteller Øvrevik. Vi har lagt dem inn i hver sin faktaboks. Den tredje teorien anser han som mest sannsynlig.

Teori 1: Dråpene svever lettere

Den ene handler om de ørsmå dråpene du avgir når du puster eller snakker. I disse svevende dråpene kan spre virus. Dråpene kan pustes inn av andre mennesker, og de får viruset i kroppen.

Konsentrasjonen av aktive virus man inhalerer er avgjørende for smitterisiko. Jo mindre dråpene er, jo lengre holder de seg svevende og jo flere mennesker kan de nå frem til.

Ved tørr luft fordamper slike dråper lettere, og blir dermed mindre. Men studier viser at luften ikke trenger å være veldig tørr for at denne effekten skal inntreffe, sier Øvrevik.

Det kan også se ut til at viruset i stor grad finnes i dråper som allerede er så små at de kan holde seg svevende i svært lang tid. Han tror derfor ikke det er den viktigste forklaring her.


Teori 2: Tørre slimhinner og nedsatt immunforsvar

Den andre teorien handler om slimhinnene dine. Når luften er tørr, kan de tørke inn. Dette gjelder særlig i øvre luftveier som nesen, der virusinfeksjoner ofte starter.

Friske slimhinner er viktige for immunforsvaret, og når de er tørre, kan immunforsvaret svekkes.

Øvrevik tror heller ikke denne effekten forklarer sammenhengene man observerte mellom tørr luft og covid-19. Man må helt ned i 10-20 prosent relativ luftfuktighet før slimhinnene tørker inn, ifølge Øvrevik.

Han utelukker imidlertid ikke at dette kan gi en tilleggseffekt, som fører til ytterligere økt smitterisiko ved svært tørr luft.

Teori 3: Salt tørker ut viruspartikkelen

Teorien som Øvrevik anser som den mest sannsynlige forklaringen på nedgang i koronatilfeller i denne studien, handler om selve viruspartikkelen.

Enten det er spytt, snørr eller lungevæske – de inneholder viruspartikler. Og de inneholder en del salter som gir et såkalt osmotisk trykk. Kort forklart justerer saltene vanninnholdet i viruspartikkelen.

Når væsken fordamper, blir saltmengden høyere i det som er igjen. Øvrevik sier at rundt 40 prosent har vist i tidligere studier å være det minst ideelle for viruspartikkelen, slik at den tørker helt ut.

Når luftfuktigheten bikker under 40 prosent, skjer det noe. Saltene krystalliserer seg, og gjør dermed ikke jobben med å tørke ut viruspartikkelen. Og teorien tilsier at du blir mer utsatt for sykdom.

Øvrevik tror også kulden i seg selv kan ha noe å si. Han forklarer at kulde nedsetter immunforsvarets evne til å bekjempe virus fra luften du pusten gjennom nesen og øvre luftveier.

– Det er litt vanskelig å utelukke helt at deler av effekten kan tilskrives kulde, selv om dette med virusinaktivering nok er en viktig faktor.

Vanskelig med godt smittevern i en privatbolig

– Utover høstsesongen er det mange som ikke klarer å holde 40 prosent luftfuktighet i boligen, konstaterer Øvrevik.

I andre land har helsemyndighetene oppfordret til å lufte for å få ned smitterisikoen. Det har vært en diskusjon ved FHI også. Det er ikke ukjent at større utbrudd ofte har skjedd i rom med dårlig ventilasjon og mange mennesker samlet.

– Derfor anbefaler vi at man har god ventilasjon på skoler, arbeidsplasser og i andre bygninger der mange mennesker møtes. Særlig der det pågår aktiviteter som gir økt dråpedannelse fra pusten, som for eksempel ved korsang eller på treningssentre.

– Men øker du ventilasjonsgraden på vinterstid, så minsker du luftfuktigheten innendørs. Vi vet ikke helt hva som betyr mest.

Så da gjenstår en luftfukter. Kanskje vi bør gå til anskaffelse av en før juleselskapet?

Gjester = risiko

– Jeg mener personlig at smitte via luft og inhalasjon sannsynligvis er den viktigste smitteveien for SARS-CoV2 og en rekke andre luftveisvirus, men jeg tror det er vanskelig å oppnå godt smittevern i en privatbolig ved å lufte eller bruke luftfukter.

Øvrevik sier at effekten av luftig trolig er viktigst på smittespredning ut over én til to meter.

– Det samme gjelder nok for luftfuktighet. På kortere avstand vil smitterisikoen uansett være høy.

Trengs mer forskning på feltet

Når man først samles i et hus, er det dermed vanskelig å opprettholde tilstrekkelig avstand.

– Man kommer for tett på. Totaleffekten er nok noe begrenset, mener Øvrevik, og legger til at det trengs mer forskning for å forstå helheten godt nok.

– Vi vet ikke hvor effektivt det er. Det er for tidlig å si. Inviterer du gjester hjem, vil det jo være en viss smitterisiko enten det er influensasesong eller covid-19. Samtidig er jo dette lang mindre alvorlig nå som størsteparten av befolkningen er vaksinert eller har gjennomgått covidinfeksjon.

Øvrevik og kollegene er også bekymret for negative effekter av befuktning i huset, for eksempel smitte via luftfukteren.

Det samme er Sverre B. Holøs, som er seniorforsker i Sintef.

– Du må ikke ha noe i en luftfukter som du ikke er komfortabel med å puste inn, sier Sintef-forsker Sverre B. Holøs. Kanskje kan sitronskallet inneholde rester etter sprøytemidler som du ikke ønsker i lungene.

Skepsisen sitter i ryggmargen

– Jeg tror man skal være litt forsiktig med å tro at man kan befukte seg vekk fra luftveissykdommer, sier Holøs til forskning.no.

Han forteller at han og andre i inneklima-bransjen har tre hovedgrunner til å være skeptiske til kunstig befuktning – som luftfuktere.

– Grunn nummer én er at vi i årevis har jobbet knallhardt med å få nok ventilasjon inn i husene våre, sier Holøs.

Det er for å unngå fukt i konstruksjoner, kondens, muggvekst, råtesopp og andre ting man ikke vil ha.

– Fukt er vanligste årsaken til bygningsskadene vi har undersøkt gjennom tid i Sintef og tidligere i Byggforsk. Fukt fra inneluft er en skadeårsak som ser ut til å være på retur, forteller han og peker på bedre ventilasjon, tettere konstruksjoner og bedre isolasjon som de viktigste grunnene til det.

Gammel vane er vond å vende – og bør kanskje ikke vendes riktig ennå

Holøs forteller at han har brukt mesteparten av karrieren sin på å undersøke bygninger og fortelle folk om mugg, råtesopp og andre ting de må gjøre noe med.

– Det sitter i ryggmargen på folk som meg å si at du må la være å fôre soppen med fuktighet.

Selv om problemet er på tilbakegang, altså. Fortsatt finnes det mange hus med lite ventilasjon.

– Det finnes mange bygninger med fine kjøkken og bad og friske farger, men ganske få har gjort noe med ventilasjon, isolasjon og lufttetthet.

Det er en typisk utfordring for husene med fuktproblemer som man leser om i avisene, sier Holøs.

Men kondens og råte er ikke de eneste bekymringene.

Det kan dugge på vinduet selv om den relative luftfuktigheten inne er lav. Spesielt om vinduet er dårlig isolert.

Urealistisk rengjørings-regime?

Holøs forteller at den mest vanlige luftfukteren på markedet er en såkalt ultrasonisk forstøver. Den gjør vann fra en tank om til bitte små dråper.

– Jeg kikket tilfeldigvis på bruksanvisningen til en befukter fra en av de store el-kjedene her om dagen, sier Holøs.

Den oppfordret til daglig tømming av beholderen, tørking, rengjøring og desinfisering en gang i uka.

– Det er nok et trygt regime. Jeg er mer i tvil om det er et realistisk regime.

En potensiell bakteriespreder

– Da er det en mulighet for at den kan vokse opp bakterier og mikroorganismer i vannet der. Og hvis du har vann som inneholder mikroorganismer, er det en risiko for at du puster inn det når vannet blir forstøvet, sier Holøs.

Legionella kan blant annet gi en svært alvorlig lungebetennelse, skriver Folkehelseinstituttet.

– Alt av forurensninger i vannet vil spres i lufta. Du må ikke ha noe i en luftfukter som du ikke er komfortabel med å puste inn, sier han og advarer mot desinfeksjonsmidler som det kan bli liggende igjen rester av.

Så finnes også en annen teknologi: bruk av damp.

– Da slipper man unna problemene med å spre virus.

Men den er heller ikke helt problemfri.

Strømsjokk

– Du må fordampe en del vann for å få til dette. Det krever en del energi, og den er ikke noe snill mot strømregningen din.

Det hjelper heller ikke at forstøverapparatene på sin side er energivennlige, for medaljen har en bakside:

– Når vanndråpene fordamper, kjøler de ned lufta. Så når du skal varme opp vil du kreve samme energibehov på en dampfukter som en forstøver.

Så kommer det vanskelige spørsmålet, sier Holøs:

– Er det noen fordeler her som er større enn ulempene? Vil parketten min oppføre seg penere om jeg tilfører litt befuktning? Gir det gunstig helseeffekt i sum? Det kan se ut som det er noen sykdommer vi er mer utsatt for når det er tørrere luft inne. Men det er ikke generelt.

Holøs vil gjerne gjøre mer forskning på temaet i fremtiden.

Justerbar luftmengde? Er du alene hjemme, trenger ventilasjonsanlegget kanskje ikke å stå på full guffe.

Ullklær til unnsetning

Så hva er løsningen? Kanskje må vi tåle å bruke litt mer klær vinterstid.

Hvis du har ventilasjon du kan justere hastigheten på, tipser Holøs deg til å tilpasse den etter bruk og behov. Først og fremst hvor mange som er i hus. Når luften skiftes ut veldig fort, forsvinner gjerne fuktigheten også.

Hva som er riktige ventilasjonsløsninger for boliger, er tema for prosjektet «Urban ventilation», som Holøs jobber med nå. Fukt er et viktig tema i prosjektet.

Han har et siste tips, som alle kan bruke, men som kanskje ikke er like populært.

– Et lite, enkelt og pengebesparende triks for å få opp den relative luftfuktigheten inne er å senke innetemperaturen.

– Hvis du har god t-skjortetemperatur inne, har du egentlig en temperatur som gjør at det blir unødvendig tørt.

Så kanskje må vi litt tilbake dit som vi var før husene ble så tette og godt isolerte.

– Innetemperaturen har vist en kraftig økende trend gjennom lang tid. Bare ta en titt på gamle familiebilder, da ser du hva folk hadde på seg, tipser Holøs.

(Artikkelen ble oppdatert 8. desember 2022. Johan Øvrevik var sitert på at virusene «inaktiveres særlig når luftfuktigheten kommer under 40 prosent». Det riktige er tvert imot at de inaktiveres over 40 prosent, som det fremgår av resten av artikkelen.)

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Verheyen, C. A. og Bourouiba, L. (2022). Associations between indoor relative humidity and clobal COVID-19 outcomes. Journal of the Royal Society Interface.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS