Det eneste du sitter igjen med etter å ha slettet mislykkede feriebilder, er en falsk god samvittighet og nok en tidstyv, skriver professor André Brodtkorb i svar på Hege Svendsens (daglig leder i Den norske dataforening) kronikk, publisert på NRK Ytring. I stedet har han tre egne tips.

Nei, du redder ikke klimaet ved å slette feriebildene 

DEBATT: Løsningen på klimakrisen ligger ikke i å slette bilder til krampa tar deg.  Bruk heller tiden til noen effektfulle klimagrep.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I kronikken Feriebildene sluker energi maner daglig leder i Den norske dataforening, Hege Svendsen, til at vi skal rydde i feriebildene våre for å spare miljøet. Jeg blir provosert av slikt vås! Det eneste du sitter igjen med er en falsk gode samvittighet og nok en tidstyv. 

Grunnen til at jeg blir provosert er at den falske gode samvittigheten er farlig – for da har du jo «lov» til å synde litt på resirkulering av batterier.

Hvor mye CO2 sparer vi?

Det er viktig at vi som enkeltindivider er bevisst på vår klimapåvirkning når vi bruker digitale verktøy. Men la oss se litt nærmere på effekten av å slette bilder. 

Hvis vi antar at du tar en god del bilder, (10 000 bilder, det er nesten 30 bilder hver eneste dag hele året), og at hvert bilde lagres i en fil som tar opp 3 MB plass, så ender du opp med 30 gigabyte med bilder. 

For å spare 57 kilo CO2, kan vi la være å kjøre en gjennomsnittlig bil fra Oslo til Bergen, eller la være å bil-pendle Drammen-Oslo i en arbeidsuke.

Hvis du er like flink som jeg antar Hege er, så sletter du de 19 dårlige bildene av solnedganger mens du beholder ett bilde. Flott! Da har du redusert lagringsbehovet til 5 prosent av det opprinnelige, og sparer klimaet for 28,5 gigabyte med «digitalt søppel».

Hvis du bruker ett sekund per bilde du sletter, har du faktisk brukt en hel arbeidsdag på denne økten, men må nok påregne et par dagers sykemelding etter senebetennelse i høyrearmen. 

Så er spørsmålet hvor mye CO2 du sparer miljøet for med denne formidable innsatsen. 

Hvis vi tar utgangspunkt i en artikkel fra 2017, så representerer 100 gigabyte lagret i skyen et utslipp på 0.2 tonn CO2 per år. Tallene i dag er nok vesentlig lavere, men la oss bruke det for enkelthets skyld. Din sletting vil dermed spare miljøet for 57 kilo CO2-utslipp! En arbeidsdag (eller aller helst helgedag eller feriedag) har spart miljøet for 57 kg CO2.

Hva kunne vi ellers gjort?

Det er andre måter å spare miljøet for CO2-utslipp enn å slette bilder. For å spare 57 kilo CO2,  kan vi la være å kjøre en gjennomsnittlig bil fra Oslo til Bergen, eller la være å bil-pendle Drammen-Oslo i en arbeidsuke. Litt hjemmekontor og et par møter på teams, så har du spart det inn.

57 kg CO2 høres fortsatt mye ut, og alt vi kan spare er bra. Men til sammenlikning slipper flyturen fra Oslo til Gran Canaria (4051 km) ut 900 kg CO2For hver eneste passasjer på flyet

Gå heller hytte til hytte

Så løsningen på klimakrisen ligger ikke i å slette til krampa tar deg. Gevinsten av dette er forsvinnende liten for klimaet. Bruk heller denne «arbeidsdagen» til noen effektfulle klimagrep. Her er mine tips:

  • Dropp flyturen til «Granka», og gå hytte til hytte med DNT isteden.
  • La bilen stå og (el-)sykle til jobben!
  • Fjern rødt kjøtt fra middagsbordet en dag i uken.
  • Mine tips er som tre kinderegg som gagner både lommebok, folkehelse og klima.

    Og til deg som allerede har slettet 19 dårlige solnedganger fra din telefon ber jeg deg innstendig:

    Ikke ha så god samvittighet at du slurver med batterigjenvinning. Men stå på og finn tiltak som virkelig nytter!

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

Powered by Labrador CMS