Folkehelseinstituttet (FHI) hadde en fremtredende rolle på Regjeringens pressekonferanser om COVID-19 i 2020. Avbildet er avtroppende FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
(Foto: Terje Bendiksby / NTB)
Folkehelseinstituttet kan og bør bli bedre på risiko
KRONIKK: COVID-19 og vaksinene vi tok handler i stor grad om risiko – farer knyttet til sykdommen og mulige bivirkninger av vaksinene. Vi spør: Hvor gode var de råd Folkehelseinstituttet (FHI) ga Regjeringen og folk om hvordan forstå og håndtere disse risikoene?
Vi er alle nå blitt kjent
med Folkehelseinstituttet (FHI), dets ledelse og fagmiljø. Instituttet har daglig
produsert,
oppsummert og kommunisert kunnskap om COVID-19-sykdommen og COVID-19 vaksiner. Et
imponerende arbeid.
Mye av FHIs arbeid handler om risiko, knyttet til
koronasmitten, COVID-19-sykdommen og sikkerheten/bivirkningene av
vaksinene.
Et stort antall
risikoanalyser har vært utført av FHI for å belyse ulike sider ved de ulike risikoene,
hvor de blant annet har tatt for seg aspekter som spredningen av nye varianter,
risiko knyttet til redusert effekt av vaksiner over
tid, og ulike risikofaktorer som kan knyttes til økt sannsynlighet for alvorlig
sykdomsforløp.
Vi applauderer FHIs vilje og forsøk på å ville gjøre risikoanalysene faglig solide, men vi må dessverre konkludere med at instituttet ikke har helt lyktes her.
Disse analysene har gitt Helsedirektoratet og Regjeringen et
bedret kunnskapsunderlag når beslutninger skal tas. Det er ikke tvil om at dette underlaget i stor
grad har påvirket myndighetenes risikoforståelse, -kommunikasjon og -håndtering.
Sammenlignet med andre
land og tilsvarende institutter, vil vi karakterisere FHI som langt fremme når
det gjelder å tenke risiko og bruke risikofaglige begreper og metoder for å
forstå og kommunisere helserelatert risiko.
Betydelige avvik fra
risikofaglig kunnskap
Vi applauderer FHIs vilje
og forsøk på å ville gjøre risikoanalysene faglig solide, men vi må dessverre
konkludere med at instituttet ikke har helt lyktes her. Det faglige,
vitenskapelige fundamentet virker ikke å være på plass.
Det illustreres blant
annet ved at instituttet har gjort en rekke endringer av sin forståelse av
risiko over tid. Endringene er betydelige, og avvikene fra risikovitenskapens
kunnskap og anbefalinger er mange.
Risikobegrepet er grunnpilaren for
analysene, men ble ikke definert i de første rapportene. Senere ble det definert som produktet av
sannsynlighet og konsekvens - en tolkning som er vanlig i praksis men som
risikovitenskapen advarer sterkt mot fordi risikoen da blir beskrevet på en misvisende
måte. Potensialet for alvorlige hendelser og konsekvenser blir ikke
synliggjort.
En hendelse som kan føre til store konsekvenser, men som anses som
lite sannsynlig, vil ha samme risiko som en hendelse med svært lave
konsekvenser, men høy sannsynlighet for å inntreffe. I tillegg kommer at
kunnskapen (og dens styrke) som sannsynlighetene bygger på ikke blir avspeilet
i risikovurderingen.
En sannsynlighet basert på mye relevante data er langt mer
informativ enn en som bygger på svak kunnskap. FHI er klar over dette og i
senere rapporter inkluderer de en komponent kalt «konfidens», som uttrykker
aspekter av kunnskapsstyrke, men begrepet defineres ikke. Og senere fjernes det
fra analysene.
Kanskje tenker du at
dette er kun en teknisk risikofaglig diskusjon, av liten betydning for de
beslutninger som ble tatt av Regjeringen. Det følgende eksemplet viser at det ikke
er tilfellet. Manglende kvalitet i det
risikofaglige arbeidet innebærer en fare for miskarakterisering av risiko og
ukloke råd.
Bruken av
scenarioanalyser uten tydelige koblinger til risiko
Scenarioanalyse er et
område som er vektlagt i FHIs arbeider, men sammenhengen mellom scenarioene og
risikovurderingene er uklare. Ved årsskiftet 2021-2022 er fokuset på omikron-varianten,
og FHI gjør en scenarioanalyse som la et viktig grunnlag for Regjeringens
COVID-19-tiltak.
Scenarioanalysen viste
fire scenarioer for hvor mange sykehusinnleggelser vi ville kunne få i Norge.
Tallene var alle høye, og de to mest alvorlige scenarioene ga alarmerende tall.
Dersom disse skulle vise seg riktige, var det klart at kraftige tiltak måtte
iverksettes.
Nå skulle det vise seg at
FHI bommet kraftig med disse scenarioene. De var for pessimistiske – de to mest
alvorlige, ikke i nærheten av det faktiske antall som ble sykehusinnlagt.
Fra et risikofaglig
ståsted var analysen uheldig, fordi den fremstilte fire scenarioer uten å
samtidig beskrive risiko, sannsynlighet, kunnskap (kunnskapsstyrke) og
forutsetninger – de fire scenarioene kunne oppfattes som likeverdige.
Mottakerne og leserne av
FHIs rapport opplevde et risikobilde der to av fire scenarioer var svært
bekymringsfulle. Forskjeller i sannsynlighet og kunnskapsstyrke kom ikke klart nok
fram.
Analysen bygget på en kritisk forutsetning, at konsekvensene ved omikron-sykdom
var nærmest like alvorlig som deltavarianten. Men dette var en veldig pessimistisk
forutsetning.
Den risikofaglige
plattformen bør styrkes
Studier i Sør-Afrika
viste at omikron var langt mildere i konsekvens enn deltavarianten. Vi vil
argumentere for at med et sterkere risikofaglig fundament hadde denne studien
fremstilt risikoen på en helt annen måte enn det som ble gjort – langt mer
nyansert.
Det blir selvsagt spekulasjon
om dette hadde endret Regjeringens og folks beslutninger, men det er absolutt
grunn til å reflektere over det.
Det er ikke tvil om at
mange valgte å ta vaksinebooster som et resultat av myndighetenes sterke
anbefalinger på dette tidspunktet, også unge personer. Nå kan en spørre om disse anbefalingene kom som
følge av miskarakterisering og miskommunisering av risikoene vi stod overfor på
det tidspunktet.
FHI hadde en fremtredende
rolle på Regjeringens pressekonferanser om COVID-19 i 2020. Risiko var et
sentralt tema, men ingen - ut fra det vi
fanget opp - forklarte hva risiko er for
noe, hvordan risikoforståelsen henger sammen med sannsynlighet og kunnskap, og
hva som er forskjellen mellom faglige risikovurderinger og vanlige folks
risikoopplevelse.
Det er synd, for pressekonferansene var en fantastisk arena for
å informere folk om sentrale temaer av stor betydning for folks liv.
Kanskje fraværet av slike
faglige temaer henger sammen med at den risikofaglige plattformen ikke var
sterk nok internt hos FHI, Helsedirektoratet og Regjerningen. Vi får håpe de aktuelle institusjoner gjør
noe med det.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?