Det finnes ikke et nasjonalt register som samler opplysninger om alle behandlinger med assistert befruktning, uavhengig av utfall.

Mangelen på et slikt register kan i verste fall gå utover helsen til både mor og barn, skriver kronikkforfatterne.
Det finnes ikke et nasjonalt register som samler opplysninger om alle behandlinger med assistert befruktning, uavhengig av utfall. Mangelen på et slikt register kan i verste fall gå utover helsen til både mor og barn, skriver kronikkforfatterne.

Eggdonasjon eller ei:
Vi trenger et nytt register for alle som gjennomgår assistert befruktning

KRONIKK: Uten et slikt register mister vi muligheten til å gjøre assistert befruktning tryggere for mor og barn.

Publisert

I dag 26. mai skal Stortinget behandle de foreslåtte endringene i bioteknologiloven fremlagt av stortingets helse- og omsorgskomite. Hvis Stortinget etter mange års diskusjon vedtar at eggdonasjon skal tillates i Norge, blir dette er en stor glede for pasientene dette gjelder.

Det blir også en glede for oss helsepersonell som nå kan møte disse pasientene med et eget, kvalitetssikret tilbud her til lands.

Men regelverket for assistert befruktning – og da ikke bare for eggdonasjon – har likevel fremdeles en mangel: Det finnes ikke et nasjonalt register som samler opplysninger om alle behandlinger med assistert befruktning, uavhengig av utfall.

Mangelen på et slikt register kan i verste fall gå utover helsen til både mor og barn. Behandlingen innebærer nemlig bruk av flere typer hormoner, og håndtering av egg, sædceller og befruktet egg i et svært sårbart utviklingsstadium. Forskning har vist at assistert befruktning gir økt risiko for en del komplikasjoner hos både mor og barn.

Når vi ikke registrerer alle prøverørsforsøk, mister vi med andre ord muligheten til å overvåke negative konsekvenser av metoden. Det betyr også at vi kaster bort muligheten til å forbedre behandlingsmetodene.

Vi håper derfor at Helsedepartementet vil følge opp helse- og omsorgskomiteens forslag om å opprette et slikt register. Uavhengig av om eggdonasjon blir tillatt eller ikke.

Bør ikke være frivillig

I dag registreres barn som fødes etter prøverørsbehandling (In vitro fertilisering, IVF) i Medisinsk fødselsregister. Men det er store mangler i registreringen. Blant annet er noe av registreringen av viktige opplysninger frivillig og avhengig av samtykke fra foreldre.

Dessuten blir fødsler hvor befruktningen skjedde i utlandet ofte ikke registrert som IVF-fødsler. I en studie som publiseres i tidsskriftet Epidemiology i disse dager har vi funnet ut at registeret bare fanger opp 85 prosent av IVF-fødslene her i landet. Vi vet altså ikke hvem disse barna – og deres mødre – er. Vi kan dermed ikke følge hvordan deres helse utvikler seg, og eventuelt observere effekten av nye behandlingstilbud som måtte komme.

I tillegg vet vi i dag ingenting om hvordan det går med kvinnene som ikke får barn etter prøverørsbehandlingen. For så lenge de ikke føder et barn, blir de ikke registrert.

Det er derfor viktig at et nytt register blir nasjonalt og inkluderer alle klinikker som tilbyr assistert befruktning, både private og offentlige. Det må være lovregulert slik at det ikke er frivillig å registrere opplysninger.

Kan gi komplikasjoner

Assistert befruktning er et medisinsk fremskritt som har hjulpet mange med å oppnå drømmen om å få barn. Over åtte millioner barn er født på denne måten siden slutten av 1970-tallet.

Selv om det ser ut til at disse barna stort sett har like god helse som andre barn, finnes det altså forskning som tyder på at de kan ha økt risiko for noen helseplager, herunder misdannelser, dårligere fruktbarhet hos gutter og kanskje barnekreft.

Også noe forskning antyder at mødrene som gjennomgår denne behandlingen, kan se negative effekter på helsen senere i livet. Blant annet har vårt forskningsmiljø ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning funnet at disse kvinnene har litt høyere risiko for noen typer kreft.

Selv om utslagene ikke er store, viser disse funnene hvor viktig det er med langtidsoppfølging av kvinner som gjennomgår prøverørsbehandling, og barn som unnfanges på denne måten. Litt kan vi få vite ved hjelp av dagens registrering i Medisinsk fødselsregister, men langt ifra alt vi burde følge med på.

Mange ulike hormonelle behandlinger

I Norge tilbyr både offentlige og private klinikker prøverørsbehandling, men det foreligger ingen nasjonale retningslinjer om hvilke typer hormonelle behandlinger pasientene skal benytte.

En del kvinner gjennomgår behandling med utallige runder med hormoner, og det finnes ingen anbefaling om hvor mange behandlingsrunder som er tilrådelig.

Uten et nasjonalt register er det vanskelig å forske på hvilke behandlinger som er tryggest for mor og barn.

Vi har i Norge over 50 ulike medisinske helseregistre. Disse omhandler et spekter av ulike typer behandlinger, de fleste betydelig mindre inngripende enn det prøverørsbehandling er. Nå er tiden kommet for et nasjonalt register for assistert befruktning.

Uansett utfall av dagens avstemning på Stortinget.

Forskningen bak kronikken:

Reigstad, M.M. m.fl: Validation of assisted reproductive technology in the Medical Birth Registry of Norway versus the Norwegian Prescription Database (2020) Epidemiology.