Tørre, døde greiner i kronen. Grov bark dekket av lav og mose. Et stort hulrom i stammen, fylt med vedmuld. Eika er halvdød, men kan stå i mange tiår ennå. Kanskje hundreår. Samtidig er det hundrevis av andre arter som lever sine liv på eika.

Svovelkjuke og oksetungesopp. Blomsterstry og eikenål. Eikegullbasse og keisersmeller. Minst 1500 arter er tilknyttet eik, deriblant svært mange truede arter som nesten bare finnes på gamle eller hule eiketrær. Hule eiker og deres enorme mangfold av tilknyttede arter er en naturskatt, nedarvet gjennom hundrevis av år.

Hule eiker får spesiell beskyttelse som utvalgt naturtype

Eik utgjør en ganske liten andel av norsk skog, men historiske kilder viser at det tidligere fantes store eikeskoger i Sør-Norge, før hogsten økte kraftig på 1500-tallet. Sannsynligvis er antallet hule eiker i dag for lavt for spesialiserte arter som eikenål og keisersmeller, som derfor står i fare for utryddelse.

Det høye antallet sjeldne og truede arter tilknyttet hule eiker bidro til at eikene fikk status som utvalgt naturtype gjennom en forskrift til naturmangfoldloven i 2011 (der «hule eiker» brukes som et samlebegrep også for store eiker uten synlig hulrom; se faktaboks).

Men hvordan går det med denne verdifulle og truede naturtypen nå? For å finne ut av dette ble en nasjonal overvåking av hule eiker startet i 2012.

Under 10 prosent av Norges hule eiker er kartfestet

Utbredelsesområdet for eik i Norge strekker seg fra Sør-Norge til nord i Trøndelag. Mellom 2012 og 2016 kartla vi hule eiker i tilfeldig utvalgte ruter i dette området.

Trærne ble registrert med omkrets, vitalitet, kroneform, barkens grovhet, mosedekke på stammen og forekomst av hulrom. Totalt fant vi 657 hule eiker, med et klart tyngdepunkt for utbredelse i Sørøst-Norge (se kart under).

Basert på den nasjonale overvåkningen kan vi regne ut at det antagelig finnes rundt 138 000 hule eiker i Norge, omtrent jevnt fordelt mellom skog og åpent landskap. Under 10 prosent av disse er registrert og kartfestet (i Naturbase).

Kunnskap om forekomst av hule eiker er essensielt for en god og kostnadseffektiv forvaltning. Naturmangfoldloven krever at det skal tas særskilt hensyn til utvalgte naturtyper som hule eiker.

Det er en stor fordel for kommuner eller utbyggere å vite om slike forekomster tidlig i prosessen når naturinngrep planlegges.

Steinbrudd eller hule eiker?

I 2019 ble de 657 hule eikene fra den nasjonale overvåkingen besøkt på nytt. Det viste seg at 34 av trærne hadde falt eller blitt hogd.

Dødsårsaken var ikke alltid åpenbar, men for 15 trær var det tydelig at menneskelig aktivitet, som hogst eller utbygging, var årsaken.

Hvorvidt trærne var beskyttet av lovverket eller ikke, hadde lite å si for nedgangen; omtrent halvparten av de tapte trærne stod i verneområder eller var omfattet av forskriften (se faktaboks).

Fakta om hule eiker

• Fra forskrift om utvalgte naturtyper etter Naturmangfoldloven § 52:

«Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm. Unntatt er hule eiker i produktiv skog.»

• Fra 2017 ble forskriftens virkningsområde utvidet til hule eiker opptil 20 meter inn i produktiv skog.
• Produktiv skog defineres som arealer som ved gunstige bestandsforhold kan produsere minst 0,1 kubikkmeter trevirke med bark per dekar i gjennomsnitt per år.

I flere tilfeller var eikene borte på grunn av større naturinngrep, som utbygging eller steinbrudd. Dette er ikke ulovlig i henhold til naturmangfoldloven, men viser betydningen av prioritering i arealforvaltningen, og at beskyttelse som utvalgt naturtype ofte ikke er nok til å bevare forekomster av hule eiker.

Vi mister omtrent 1500 hule eiker hvert år

For hele Norge beregnet vi et årlig tap på 1,2 prosent av de hule eikene, som betyr at vi i 2023 vil miste omtrent 1500 hule eiker. Hvorvidt dette fører til en faktisk nedgang av hule eiker i Norge, kommer an på årlig rekruttering; altså hvor mange eiker som hvert år når en størrelse eller utvikler hulrom slik at de kan defineres som hule eiker (se faktaboks).

Dessverre har foreløpig ikke den nasjonale eikeovervåkingen fått ressurser til å registrere rekruttering. Nasjonal overvåking av hule eiker må videreføres, og innsamling av data om rekruttering bør prioriteres.

Men vi regner det som lite sannsynlig at det utviklet seg mange nye, hule eiker i løpet av årene mellom første kartlegging og gjenbesøket i 2019. Gamle eiker vokser svært sakte, og hulrom utvikles sakte.

Vi konkluderer dermed med at hule eiker fremdeles er i nedgang i Norge. Beskyttelsen hule eiker får fra naturmangfoldloven er tydeligvis ikke tilstrekkelig for å hindre tap av omtrent 1500 eiker hvert år.

Vi må bevare dagens og fremtidens hule eiker

Den nasjonale eikeovervåkingen viste også at hule eiker i all hovedsak forekommer sammen med mindre eiker. Dersom de mindre eikene får stå i fred og over tid utvikle seg til hule eiker, kan det biologiske mangfoldet i dagens hule eiker også ha steder å leve i fremtiden. Men mindre eiker har ikke noen spesiell beskyttelse og kan trenge flere tiår før de kan oppfylle funksjoner tilsvarende dagens hule eiker.

Hvis vi skal klare å bevare naturskatten hule eiker for ettertiden, må vi ta bedre vare på både de hule eikene vi har i dag og de mindre eikene som blir store og hule om femti eller hundre år.

Eikenål og keisersmeller som allerede sliter, trenger antagelig mer enn dagens antall av hule eiker for å unngå utryddelse.

For å bevare de truede artene tilknyttet hul eik, bør det derfor legges til rette for å øke antall hule eiker i landet vårt. Med et stadig varmere klima bør vi kanskje uansett legge til rette for varmekjære treslag som eik, for å tilpasse våre skoger til fremtiden.

Referanse:

• Veteran trees in decline: Stratified national monitoring of oaks in Norway

LES OGSÅ:

Zombie-soppen Cordyceps var her lenge før menn­esker og kommer til å være her lenge etter vi er borte

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap