Hagelupin Lupinus polyphyllus, stillehavsøsters Crassostrea gigas og pukkellaks Oncorhynchus gorbuscha. Alle er de fremmede arter som er ute av kontroll, selv om myndighetene bruker store ressurser på å hindre at de sprer seg. I mange tilfeller er det nærmest en umulig oppgave å stoppe spredningen.

De som står på dørstokken

Erkjennelsen av at en fremmed art som alt har etablert seg i naturen gjerne har kommet for å bli, har fått myndighetene til å sette et større søkelys på de såkalte dørstokkartene. Dette er arter som ikke finnes i Norge i dag, men som vi på sikt frykter skal komme hit og etablere seg i naturen vår. En dørstokkart kan også være en art som alt finnes i Norge, i drivhus, akvarier eller lignende steder, men som ikke ennå reproduserer selvstendig utendørs.

Det er mange eksempler på at arter, som tidligere ble regnet som dørstokkarter, nå har kommet til Norge og etablert seg i naturen. En av dem er japansk sjøpung Didemnum vexillum, også kalt havnespy, som er observert i havet fra Eigersund i sør til Askøy utenfor Bergen i nord. Trolig har arten kommet til Norge som begroing på skip. I Fremmedartslista 2018 hadde japansk sjøpung status som dørstokkart, men nå har den tatt steget videre og sprer langs kysten av Norge. Forvaltningsmyndighetene har satt i gang en rekke tiltak for å redusere spredningen av havnespy.

I 2020 la regjeringen frem en tiltaksplan om bekjempelse av fremmede arter. I denne ble det påpekt at tidlig innsats er mest effektivt for å redusere skadeomfanget av fremmede arter, og det mest effektive av alt er å stoppe dørstokkarter fra å komme til landet i første omgang, eller fra å spre seg utenfor produksjonsarealene.

Problemet er at vi så langt bare i liten grad har visst hvem dørstokkartene er.

Skanning av 3400 arter over horisonten

Fremmedartslista 2018 listet opp 319 dørstokkarter for Norge, et tall som åpenbart er lavt i forhold til det reelle tallet. For å rette på dette har Artsdatabankens ekspertgrupper i arbeidet med den nye Fremmedartslista 2023 foretatt den mest omfattende screeningen, eller horisontskanningen, etter mulige dørstokkarter som noen gang er gjort.

Ikke mindre enn nærmere 3.400 arter fra hele verden er nå skannet. En fellesnevner for de fleste av disse er at de lever på steder som bioklimatisk ligner på det man finner i norske økosystemer.

Metoden som er brukt til horisontskanningen er laget spesielt for formålet. Med utgangspunkt i litteratur og utenlandske databaser er artenes mulighet for å etablere seg i Norge vurdert, og likeledes om artene har kjente negative økologiske effekter. Svarene på disse to kriteriene avgjør om artene skal få status som dørstokkart og gå videre til en full risikovurdering.

En tredobling av antall dørstokkarter

Etter horisontskanningen har ekspertene kommet fram til at 900 av de 3400 artene er dørstokkarter for Norge. Dette betyr at antall dørstokkarter er tredoblet sammenlignet med de 319 i Fremmedartslista 2018. Alle dørstokkarter, både de 900 nye og de som var med i 2018, risikovurderes nå på lik linje med andre fremmede arter. Slik får vi kunnskap, ikke bare om hvem de er og i hvilken grad de kan være en trussel mot naturmangfoldet, men også om hvordan de kan spre seg til Norge og ut i naturen.

Denne kunnskapen vil være et viktig grunnlag for forvaltningen, i arbeidet med tidlig innsats for å hindre at nye fremmede arter får etablert seg i norske økosystemer.

Noen artsgrupper dominerer

Dørstokkarter som har et potensial til å utgjøre en trussel kan man finne i alle kategorier av arter. Resultatet av Artsdatabankens horisontskanning viser likevel at det er karplanter som er den største gruppen. Hele 235 karplantearter er identifisert som dørstokkarter for Norge, inkludert 8 for Svalbard.

Den andre store gruppen er terrestriske invertebrater, der horisontskanningen avslørte at det finnes 181 dørstokkarter. I denne gruppen finner du f.eks. et stort antall biller, nebbmunner, fluer og mygg.

Mange av dørstokkartene som kommer fra fjerne verdensdeler har allerede lenge hatt et godt fotfeste i Europa, og kanskje til og med i våre nærmeste naboland. Dette øker selvfølgelig risikoen for at de skal komme til Norge, fordi avstanden er kortere til Europa, og vi har mer handel med Europa enn med andre verdensdeler.

Resultatet av horisontskanningen og risikovurderingen av dørstokkartene vil du kunne se når den nye Fremmedartslista presenteres i 2023.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap