Innimellom knusktørre marker og gruslagte polarørkener i Svalbards villmark finner vi flekker av vegetasjon som farger opp landskapet i den korte polarsommeren.

Det øverste laget av permafrost tiner hver forsommer ned til en dybde på 30–150 centimeter og gjør det mulig for planter å leve og søke næring.

Rødblomstret fjellsmelle, hvit snøarve, gul myrsildre, grønn mose og orange lav er noen av plantene på tundraen.

Plantene utvikler triks

Vekstsesongen for plantene er hektisk i den korte polarsommeren. For å overleve så langt nord i hardt klima har flere planter utviklet egne triks.

De vokser sakte og har kanskje ikke ressurser til å sette frø og formere seg hvert år. De fleste plantene er flerårige, slik at de ikke trenger starte fra frø hver sesong. Og flere arter formerer seg med utløpere eller yngleknopper.

Fjellsmellen har utviklet sitt eget system for å få best nytte av sollyset. Blomstene på sørsiden av tua blomstrer først fordi solstrålingen er størst der. Utover sesongen blomstrer den på nordsiden.

Fjellsmellen kalles også for kompassplanten fordi det er mulig å gjenkjenne himmelretningene etter hvor den blomstrer. Og den har en tueform som holder bedre på varmen.

Svalbard skiller seg fra andre arktiske områder

De lave temperaturene gjør at det ikke vokser trær på Svalbard. De største plantene er faktisk dvergbusker, som polarvier. Til sammen lever det omtrent 160 plantearter, 380 mosearter og 600 lavarter på Svalbard.

Dette er få sammenlignet med det langt mer frodige fastlandet.

Klimaet på Svalbard skiller seg fra andre arktiske områder på tilsvarende breddegrad. Så langt mot nord skulle det normalt ikke vært mye planteliv. Men Vest-Spitsbergenstrømmen som fører varmt sjøvann opp langs vestkysten, bidrar til et gunstigere klima.

Det samme gjør varme luftstrømmer fra sør og vest. På østkysten strømmer kalde arktiske havstrømmer fra Polhavet.

Klimaendringene kryper innpå

Svalbard, som mange andre steder på kloden, blir ikke spart for klimaendringer. Men oppvarmingen i Arktis skjer omtrent dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet. Det påvirker økosystemene.

Noen arter, både til lands og til vanns, har blitt færre i takt med klimaendringene, mens andre arter trekkes nordover til et stadig varmere Arktis. Der konkurrerer de om matfatet med de lokale artene.

Viktig eksempel på hvor viktig økosystemet er, finner vi i fuglekoloniene. Fuglene gjødsler bakkene i og rundt fuglefjellene. Det gir i neste runde grunnlag for næringsrik vegetasjon som landlevende fugler drar nytte av, som svalbardrype og snøspurv.

Om sjøfuglene blir færre eller dør ut, får det konsekvenser for økosystemet på Svalbard.

Overvåker plantesamfunnet

Vegetasjonen på Svalbard har vært studert langt tilbake i tid, helt siden den norske botanikeren Hanna Resvoll Holmsen reiste rundt på øyriket og kartla den botaniske rikdommen tidlig på 1900-tallet.

Hun skrev verket Svalbards flora, utgitt i 1927, som er blitt en klassiker i botanikk.

Norsk Polarinstitutt er involvert i studier av plantesamfunnet og vegetasjonen sin rolle i økosystemet på Svalbard. Instituttet har også en egen planteforsker, vegetasjonsøkologen Virve Ravolainen.

Om somrene drar Ravolainen og hennes forskerteam på feltarbeid til Svalbard for å overvåke vegetasjonen og samle inn prøver.

I fjor arbeidet de i Adventdalen, Sassendalen, Alkhornet, Brøgger Halvøya, Ossian Sars og Sarsøyra. De sjekket plantene i faste ruter, tok dronebilder, hentet inn minnekort fra viltkamera og registrerte spor etter en isete vinter og en vår med beitende gjess som forsynte seg grovt av vegetasjonen.

De hentet også inn prøver under fuglefjell for å teste vekstene der for mulige forekomster av mikroplast.

Ut av feltarbeidet og analysene blir det forskningsartikler som beskriver plantesamfunnets status, rolle og utvikling.

Referanser:

James D. M. Speed mfl.: Trophic interactions and abiotic factors drive functional and phylogenetic structure of vertebrate herbivore communities across the Arctic tundra biome, Ecography, 2019. https://doi.org/10.1111/ecog.04347

Anne D. Bjorkman mfl.: Status and trends in Arctic vegetation: Evidence from experimental warming and long-term monitoring. Ambio, 2019. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01161-6 Sammendrag

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Lomviungens farlige ferd

• 

  Antarktis: – Nå er vi faktisk her alene

• 

  Møt fem av polarinstituttets kvinner: – Mangfold er nøkkelen til suksess

• 

  Ekspedisjonen som satte fart i den vitenskapelige utforskningen av Antarktis

• 

  Fimbulisen i Antarktis smelter fra undersida

• 

  Spektakulære historiar frå isøydet er no berre nokon tastetrykk unna

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.