Sola, flammer og talglys. Dette har vært de dominerende kildene til belysning gjennom tusener av år, men sammen med nye lyskilder og levevaner kommer nye problemstillinger.

Ultrafiolett stråling (UV) kan være skadelig. Overdreven soling er svært farlig. Det vet de fleste. Heldigvis vet vi også hvordan vi skal beskytte oss. Det finnes altså en løsning på helseproblemer knyttet til UV, men noen roper varsku om at skjermbruk og LED-lys utsetter oss for så mye blått lys at det er blitt «den nye UV-strålinga».

Med slike påstander som bakteppe, og profitt i blikket, har en rekke kosmetikkprodusenter lansert kremer som skal beskytte mot det blå lyset. Det finnes også spesielle brilleglass og andre hjelpemidler som filtrerer bort blått lys.

Vi ønsker ikke å underslå at dette kan bringe med seg økt komfort, men vi har studert effekten av blått lys og kan berolige med at de mengdene vi får på oss i dagliglivet verken skader øyne eller hud.

Hva er blålysskader?

Fiolett og blått lys er en del av det synlige lysspekteret, altså stråling vi kan se. For å kunne bli sett, må lyset trenge helt inn til netthinnen, bak i øyet. I høye nok doser – eller ved intens lysstråling – kan det skje to ting med netthinnen:

• For det første kan temperaturen bli så høy at vi får brannskade på netthinnen, fordi linsen fokuserer lyset. Dette skjer typisk hvis øyet blir utsatt for små, intense lyskilder, for eksempel fra en laser. Når det gjelder lyskilder som er svake eller har større utstrekning, slik som skjermer, lykter eller lamper, så er det ingen fare.
• Den andre formen for skade på netthinnen er utløst av en kjemisk reaksjon mellom lyset og stoffer i cellene. Dette blir kalt blålysskade, fordi blått lys danner slike skader mer effektivt enn lys med andre farger. Skadene av denne typen ble først sett hos folk som hadde brukt for dårlig beskyttelse under observasjon av solformørkelser.

Unaturlig oppførsel

Det blå lyset fra digitale skjermer har lav lysstyrke – langt svakere enn for eksempel en blå himmel, som også har for lav lysstyrke til å skade. Det er derfor ikke noe som tyder på at å sitte for lenge foran en skjerm vil medføre skader på øyne eller netthinnen. Det finnes heller ikke empiriske bevis for at mye skjermtid over lang tid kan skade øynene.

Det samme gjelder andre lyskilder i våre daglige omgivelser som inneholder mer blått lys enn det vi har vært vant til, slik som noen typer LED-lys. Målinger viser at grensen for hvor lenge du kan se på slikt lys ikke overskrides under vanlige bruksforhold.

Rent praktisk er det slik at om blått lys skal skade øynene, så må det være så lyssterkt at det vil være svært ubehagelig å se på. Å stirre rett på slike lyskilder vil derfor være svært unaturlig oppførsel.

Publiserte studier som viser at blått lys gir skade, bruker en unaturlig høy lysstyrke eller fargetemperatur som en på forhånd vet er skadelig.

Blå hud

Universitetet i Sørøst-Norge har sammen med Nordisk institutt for odontologiske materialer og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet undersøkt hvor høy blålysdose som skal til for å gi noen som helst sporbare endringer i huden.

Det er rapporter i forskningslitteraturen som beskriver kjemiske tegn på at bindevevet i huden blir påvirket av blått lys, slik at det kan tenkes at det oppstår rynker eller pigmentendringer. Mange publiserte artikler gir imidlertid ikke gode nok opplysninger om hvilke doser som kan gi slike effekter, men vi kunne estimere minimumsdosen blått lys fra en del artikler.

Forskningsgruppen gjorde også omfattende målinger og beregninger av hvor mye blått lys som kommer fra ulike lamper og elektroniske skjermer, og vi beregnet også mengden av blått lys som kommer fra sola ulike steder i verden.

Minimumsdosen for endringer i huden

Dermed kan vi regne ut hvor lenge folk kan oppholde seg foran ulike lyskilder før de får minstedosen som teoretisk sett kan endre huden. Denne angivelsen av tid er imidlertid ganske usikker, fordi det ikke finnes internasjonalt aksepterte grenseverdier for hva vi kan eksponere huden for av synlig lys (i motsetning til for UV, som har et gjennomarbeidet sett med grenseverdier).

Vi fant ut at du kan oppholde deg sammenhengende mellom én måned og 25 år foran en mobiltelefon- eller PC-skjerm uten at huden får minimumsdosen som kan skape forandringer. Tilsvarende oppholdstider for et godt belyst kontor er to uker, og lengre tid enn en måned i vanlig rombelysning hjemme.

Utendørs fra oktober til april får du aldri så høy dose som minimumsdosen i løpet av en dag. I sommerhalvåret kan det skje, hvis du er lenge ute. Det betyr imidlertid ikke at det oppstår rynker eller pigmentforandringer i praksis, fordi vi har beskyttelsesmekanismer: Når huden blir brun eller tykkere på soleksponerte områder, beskytter nemlig det også mot blått lys – ikke bare UV.

Vi sammenlignet også minimumstiden for blått lys med hvor lang tid det tar for lys hud å bli solbrent til forskjellige tider av året. I klarvær om sommeren i Norge vil huden kunne få ti ganger solbrentdosen før vi når den tiden som teoretisk sett kan gi blålysskade. Å være under sola så lenge, kun beskyttet av solkrem, bryter norske solråd og er uansvarlig.

Følelsesmessig påvirkning

Hva med blått lys og søvn? Det er spesielle sanseceller i netthinnen som kun signaliserer ikke-visuelle effekter av lys. Det vil si at disse sansecellene ikke bidrar til at vi ser, men justerer døgnrytmen vår og hvordan pupillen endrer størrelse i forhold til hvor mye lys det er rundt oss. Disse cellene er mest følsomme for blått lys.

Studier som har vært utført så langt, viser mangetydige resultater. Det er fordi mange ulike faktorer påvirker disse cellene: lysets styrke og farge, hvor lenge du ser på eller er i lyset, når på døgnet i forhold til din døgnrytme, hva slags lys du har oppholdt deg i eller sett på tidligere i døgnet og i hvilken grad du allerede har søvnmangel. I tillegg spiller følsomheten til tappene, altså sansecellene som bidrar til at du ser, en rolle, og nøyaktig hva slags lysfarger disse er mest følsomme for er individuelt.

Vi må huske på at det du faktisk ser på, og den følelsesmessige påvirkningen det har på deg, etter en lang kveld foran skjermen, også bidrar til at du ikke får sove.

Du trenger ingen forholdsregler

Blått lys slik vi møter det i dagliglivet, har ikke negative effekter på verken øynene eller huden. Med mindre man har sykdommer eller er i kontakt med medikamenter som reagerer med lys og legen opplyser om det, trenger man ikke å ta noen forholdsregler. Blått lys i riktig mengde til riktig tid er nødvendig for god helse.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap