Om lag 3,7 millioner personbiler og tunge kjøretøy rullet rundt på norske veier i 2020, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Til sammen ble det kjørt over 40 millioner kilometer. At denne trafikken har betydelig påvirkning på lokal luftkvalitet, klima og miljø, er kjent for de fleste.

Det er kanskje mindre kjent at veitrafikk pekes ut som én av de største kildene til spredning av mikroplast til miljøet. Faktisk står veitrafikken for hele 42 prosent av alle mikroplastutslipp fra land, ifølge estimat fra Mepex og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Forskerne har regnet seg frem til at rundt 8300 tonn mikroplast slippes ut fra veiene hvert år, basert på estimater fra ulike kilder. Det er blant annet sett på vekttap mellom nye og brukte bildekk. Estimatene viser at slitasje av bildekk står alene for rundt 85 prosent av mikroplastutslippet fra vei.

Hvert kjøretøy etterlater seg med andre ord i snitt 1,9 kilo mikroplast på norske veier i året. Tunge kjøretøy etterlater seg mer enn lette personbiler. Samtidig sier bildekkprodusentene Goodyear og Pirelli at elbiler sliter bildekk mer enn fossilbiler fordi de er tyngre og har større akselerasjon.

Mikroplast i Oslofjorden

All denne mikroplasten forblir imidlertid ikke på veiene særlig lenge. Den skylles videre ut i miljøet. På Østlandet sørger det store nedbørsfeltet rundt Oslo for at de ørsmå bitene fraktes ut i Oslofjorden. Det er en kjent sak at Oslofjorden er under hardt press, men kunnskapen om mikroplastens påvirkning er mangelfull.

Tidligere har NIVAs forskere, på oppdrag av Miljødirektoratet, sett på mikroplast-partikler i blåskjell fra Akershuskaia. Her ble det funnet mulige bildekkpartikler. Partiklene kan medføre fysisk skade, men også skade ved at partiklene inneholder kjemikalier som kan påvirke dyrene negativt.

Kjørestilen som gir mindre utslipp

NIVA har på vegne av Nordisk ministerråd sett nærmere på hvilke tiltak som gjøres i de nordiske landene for å hindre utslipp og spredning av mikroplast. Tiltakene kan grovt sett deles i to kategorier.

I den første kategorien finner vi tiltak som retter seg mot bilistene og bildekkprodusentene. Skal vi først ut og kjøre, er det nemlig mye vi kan gjøre for å begrense mengden mikroplast som slites av dekkene på bilen.

• Riktig lufttrykk og hjulstilling reduserer dekkslitasje og drivstofforbruk.
• Jevn kjøring hvor kraftige akselerasjoner og bremsing unngås, er viktig for å redusere slitasje av bildekk og veibane.
• Valg av piggfrie vinterdekk fremfor piggdekk bidrar spesielt til mindre slitasje av veibanen, som igjen bidrar til mindre slitasje av bildekk. Piggdekk bryter nemlig opp veibanen mer enn piggfrie bildekk, og skaper en røffere overflate som sliter mer på dekkene.

Myndighetene kan på sin side påvirke bilistenes fart og piggdekkbruk ved å innføre miljøfartsgrenser og piggdekkgebyr/-forbud i byene. Slik reduseres slitasje og oppvirvling av veistøv.

Bildekkprodusenter har også et ansvar for at dekkene møter kravene i EUs bestemmelser for dekkmerkeordninger. Dette inkluderer i dag egenskaper som sikkert veggrep, lav rullemotstand og minst mulig hjulstøy. Dekkenes slitasjeegenskaper inngår imidlertid ikke i denne ordningen, grunnet mangel på standardiserte tester. Innføring av bestemmelser for dekkslitasje i merkeordningen vil kunne bidra til å utvikle dekk som slipper ut mindre mikroplast.

Tiltakene myndighetene må stå for

I den andre kategorien finner vi tiltak som myndighetene må ta ansvar for. Her trenger vi løsninger som hindrer at mikroplastpartiklene spres videre fra veiene og ut i naturen. Dette gjøres ved bruk av oppsamling og rensetiltak på og langs veier og i tunneler.

I byområder er renhold av veiene viktig for å fjerne grus, sand og støv. Spesielt gjelder dette om våren etter piggdekksesongen. I tillegg er veienes dreneringssystem viktig. Nedbøren på veiflaten vasker med seg mikroplasten ut i sideterrenget, hvor mye trolig holdes tilbake. For større veier vil partiklene følge vannet i dreneringssystemet. Mange veier har sandfang, hvor søppel, sand, og veistøv samles opp, mens veivannet renner videre som direkte utslipp til for eksempel en bekk eller til rensing. Forskning viser at mye av mikroplasten kan holdes tilbake i sandfang. God drift med hyppig tømming av sandfangene er avgjørende for å redusere utslipp.

Langs større veier og i mange tunneler finner vi rensebasseng som hindrer at mikroplastpartikler spres videre. Imidlertid har de færreste av de ca. 1200 tunnelene noen form for rensing. Det gjelder også for de fleste veistrekningene.

Resultatet er at vei- og tunnelvann renner urenset ut i nærmeste vassdrag eller fjord.

Vi mener også det er viktig å forhindre avrenning fra snødeponi og direkte dumping av snø fra veiene i vassdrag og fjorder som frem til nå har vært vanlig. Her er det stort behov for bedre retningslinjer for å sikre en mer bærekraftig håndtering.

På vei mot mindre mikroplast?

Flere av tiltakene nevnt i rapporten for Nordisk Ministerråd, inkludert kjørestil, dekkmerkeordning og rensing av veivann, er nevnt i EU-kommisjonens tiltaksplan for mikroplast, som er ute på høring.

For å hindre spredning av mikroplast til miljøet, ser vi et tydelig behov for mer kunnskap om både kilder og effektive tiltak. Dette går også frem i Regjeringens plaststrategi og Nasjonal transportplan.

Videre trenger vi mer kunnskap om mikroplastens påvirkning på miljø og organismene som lever der. Slik kan vi prioritere hvilke tiltak som bør settes inn mot mikroplastutslipp fra dekkslitasje og andre kilder.

Samtidig er det viktig å belyse de tiltakene som allerede finnes, og som bilister kan ta del i. En lavt hengende frukt, er å sikre at bilens forutsetninger er gode, og at kjørestil og valg av dekk er tilpasset forholdene.

Hvis vi bilister gjør vårt og myndighetene gjør sitt, er det lov å håpe at vi sammen kan styre mot en fremtid med mindre utslipp av mikroplast til miljøet.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap