- Gitt forventet befolkningsvekst betyr det at færre av oss må bruke bil og flere må reise kollektivt, sykle eller gå for å reise til jobb, skole eller butikken, skriver kronikkforfatterne. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
- Gitt forventet befolkningsvekst betyr det at færre av oss må bruke bil og flere må reise kollektivt, sykle eller gå for å reise til jobb, skole eller butikken, skriver kronikkforfatterne. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Hva skal til for at du lar bilen stå?

KRONIKK: Kan rimelige kollektivbilletter og gratis tilgang til el-bysykler være nok for å få folk til å bytte ut bilen med mer bærekraftige måter å reise? Vi har evaluert mobilitetstiltaket HjemJobbHjem som tilrettelegger reisealternativer og informasjon for dem som jobber på Nord-Jæren.

Publisert

Norges ni største byområder jobber iherdig for å redusere bilbruk. I Bergen har man Miljøløftet, i Trondheim Miljøpakken og på Nord-Jæren finnes det Bymiljøpakken. Et forskningsprosjekt undersøker nå hvilken effekt de forskjellige virkemidlene i Bymiljøpakken Nord-Jæren har på reisevaner og i hvor stor grad de bidrar til å oppnå nullvekstmålet for persontrafikk.

Dette målet innebærer at det ikke skal kjøres flere kilometer med bil i 2030 enn det gjorde i 2016. Gitt forventet befolkningsvekst betyr det at færre av oss må bruke bil og flere må reise kollektivt, sykle eller gå for å reise til jobb, skole eller butikken.

Pisk eller gulrot

Byvekstavtalene inneholder både bompenger, rushtidsavgifter og parkeringsrestriksjoner, altså pisken. Men hva med gulroten? Er det mulig å få folk til å la bilen stå ved å fortette, bygge ut kollektivsystemet og forbedre sykkel og gangstier? Eller kanskje bare gjennom rimelige kollektivbilletter som også gir tilgang til en bysykkelordning, utlån av el-sykler og mobilitetsveiledning?

Det er akkurat dette HjemJobbHjem tilbyr medlemsvirksomhetene på Nord-Jæren. Formålet er å tilrettelegge for at de ansatte kun tar bil når de må, men velger den bort når de kan. Dette skal redusere bruk av bil til arbeidsreiser.

Per i dag har HjemJobbHjem over 600 deltakende bedrifter med over 50 000 ansatte. I overkant av 40 prosent av den yrkesaktive befolkningen på Nord-Jæren omfattes av ordningen. Ansatte deltar i en reisevaneundersøkelse før bedriften blir med i ordningen, og så en oppfølgingsundersøkelse omtrent ett år senere.

Reduserte antall bilreiser med 15 prosent

I evalueringen av tiltaket har vi brukt data fra reisevaneundersøkelsene gjennomført i perioden mellom 2016 og høsten 2018, altså før dagens bomringer ble innført, til å kartlegge endringer av de ansattes reisevaner. De 6 434 ansatte som var med i undersøkelsen reduserte antall bilreiser til og fra jobb med 15 prosent. Selv om noen ansatte økte bilbruken og andre reduserte, tilsvarer dette en netto-reduksjon av i overkant av 110 000 biltur/-returer per år for dette utvalget.

Det vil si at mange nå lar bilen stå en eller flere dager i uken.

Hele 6 prosent av utvalget gikk fra daglig bilkjøring til å droppe bilen helt, enten til fordel for å reise kollektiv, som passasjer i bil, med sykkel eller til fots. Dette er en stor livsstilendring for den enkelte, og det er oppsiktsvekkende å oppnå en slik radikal atferdsendring helt uten pisk.

Vi ser altså en nedgang i andelen som kjører bil fra 53 prosent til 46 prosent, samtidig som vi ser en tydelig økning av andelen kollektivreisende fra 22 prosent til 27 prosent. Det betyr at mange tidligere bilister nå bruker buss eller tog.

Ble fristet av billigere billett

Men det er ikke alle som har hatt like stor reduksjon av bilbruk. Denne positive endringen har hovedsakelig skjedd i områder der folk har god tilgang til kollektivtilbudet, og i mindre grad i deler av byregionen som ligger mer perifert.

Dette tyder på at særlig den rimelige kollektivbilletten har fungert som trekkplaster – ikke bare for dem som allerede reiser kollektivt, men den har også fristet andre til å la bilen stå og å bruke buss eller tog isteden. Dette betyr at effekten av HjemJobbHjem-tiltaket øker med kvaliteten på kollektivtilbudet.

Jo kortere avstanden mellom hjemmet og jobb er, jo flere går eller sykler til jobb. Men blir arbeidsreisen lengre enn 15 kilometer (og opp til 75 kilometer) ser kollektivreiser ut til å være mest attraktive. Dette taler på den ene siden for høy attraktivitet av kollektivtilbudet med tog og buss ved lengre reiser, på den andre siden viser det at mange HjemJobbHjem deltakere er kollektivreisende.

Parkeringstilbud ved arbeidsplassen derimot, ser ut til å være et av de største hindrene for at ansatte lar bilen stå. Med en høy andel av utvalget som har tilgang til gratis parkering i umiddelbar nærhet av arbeidsplassen er det er godt tilrettelagt for bilbruk på Nord-Jæren. Det overrasker ikke at de med god tilgang til gratis parkering bruker bilen i større grad enn andre.

Retter seg direkte mot ansatte i lokale bedrifter

Dermed kan vi konkludere med at HjemJobbHjem-ordningen faktisk har ønsket effekt og bidrar til at folk kjører mindre bil – bare ved bruk av gulrot og helt uten pisk. Det ser derfor ut som et relevant bidrag på veien mot nullvekst i persontransport. Selv om dette tiltaket foreløpig bare er utprøvd på Nord-Jæren, er det planlagt å iverksette samme tiltak på Østfold. Det er sannsynlig at lignende virkemidler vil bli tatt i bruk i andre byområder.

En gjennomgang av tilsvarende transportplanleggingstiltak i Europa, USA, Japan og Sverige, viser at effektene er i tråd med erfaringene fra andre steder. HjemJobbHjem bruker hovedsakelig positive økonomiske insentiver i form av kostnadsreduksjon for kollektiv- og sykkeltilbudet. Det er innovativt i den forstand at det retter seg direkte mot ansatte i lokale virksomheter. Den store fordelen med dette er muligheter for en mer skreddersydd mobilitetsveiledning enn det vanlige kampanjer tillater, og det er sannsynlig at sosial markedsføring, bevisstgjøring og gruppedynamikk på arbeidsplassen kan ha medvirket til eller forsterket endringene.

Vi trenger også pisk

Fordi effekten av ordningen avhenger av kvaliteten på kollektivtilbudet, samtidig som gratis parkering reduserer effekten betydelig, er slike tiltak alene ikke tilstrekkelig for å oppnå nullvekstmålet. Vi må trolig også ty til restriktive tiltak.

Mest sannsynlig vil de store endringene som skal til for å holde bilbruken langsiktig på 2016-nivå bare oppnås gjennom en kombinasjon av investeringer i bedre infrastruktur for gående, syklende og kollektivtransport, samt parkeringsrestriksjoner, bompenger og rushtidsavgifter. Gulrot eller pisk – ja takk, begge deler.