Det mener i hvert fall Henrik Skaug Sætra, som er førstelektor ved Høgskolen i Østfold og utreder for Proba samfunnsanalyse.

– Det å bli observert påvirker faktisk handlingene våre. Hvis noen kan se oss, mister vi noe av friheten vår, sier han.

Dataetikk

Sætra er en del av et voksende akademisk miljø som diskuterer dataetikk på et prinsipielt nivå. Der medieoppslagene til daglig handler mer om hvordan ny teknologi kan hjelpe flere, peker forskerne på at selv om den kan hjelpe, fører den også med seg noen etiske problemer.

– Noen ganger blir vi litt blinde for de negative aspektene. I de journalene som jeg skriver i, er det mange som påpeker farene ved dem, sier Sætra.

I tidsskriftet Technology in Society skriver han om friheten under Storebrors oppsyn. For hvor fri er du egentlig hvis noen alltid ser deg?

Strømmåleren og kjøleskapet

Det handler om mer enn bare det du gjør på PC-en din, understreker Henrik Skaug Sætra:

– På telefonen min står det plutselig at «så lang tid tar det å kjøre dit du skal nå». Den vet at jeg kjører sønnen min på trening akkurat da. GPS-er finner du overalt. Hjemme er snart kjøleskapet og vaskemaskinen koblet opp på en eller annen app, og smarte strømmålere er et enkelt eksempel som kan se når du er hjemme og i hvilket rom, ramser han opp.

– Kanskje har du en pulsklokke som sender informasjon til Garmin, Strava og Endomondo, og så deler du på Facebook. Selv graviditetstester kommer med en app. Det er helt unødvendig, men de vil ha tilgang til informasjonen din.

Et lite, privat rom

Sætra snakker om et liberalt forsvar for personvernet. Mens liberal tenkning gjerne handler om at næringslivet må få være fritt til å drive med innovasjon og skape nye ting, er han mer opptatt av at alle har behov for friheten til å kunne være alene.

– For at menneskene skal kunne være seg selv og utvikle seg, trenger de et lite rom der ingen ser dem. Der er de frie til å utvikle seg uten å tenke på hva andre tenker og mener om det de gjør, sier han.

Samtidig er det alltid fare for at data kommer på avveie. Kriminelle kan hacke deg. Facebook kan selge data til andre. Staten samler inn informasjon. Kanskje stoler du på dem som har makten i dag, men du vet ikke hvem som får den i fremtiden.

Dessuten går det an å bruke informasjonen til mer og mer. Dype personlighetsprofiler kan brukes til å påvirke deg.

Endrer oppførsel

Og faktisk: Det at du blir sett, får deg til å oppføre deg på en annen måte enn du ellers ville ha gjort. Sætra bruker en hotelltur med ektefellen din som eksempel. Tenk deg at hotellet videoovervåkes slik at du skal være tryggere.

– Da oppfører man seg litt annerledes på hotellrommet, konstaterer han og snakker om skam og blygsel:

Du unngår ikke bare handlinger som er ulovlige, men også det som du tenker at andre kan synes er dumt eller som du skammer deg over at andre vet om eller har sett eller hørt. Det blir neppe sex på hotellrommet hvis du vet at noen overvåker deg, selv om du er trygg på at de aldri bruker opptakene til noe.

Andre eksempler: Du er forsiktig med hvilke filmer du ser, hvilke meninger du ytrer eller hvilke mennesker du møter hvis du vet at noen observerer det og at du gjør noe som er upopulært.

Øyne på plakat

Sætra viser til forskning som ble publisert allerede i 2006.

– På en arbeidsplass har du en kasse der alle betaler inn til kaffe og kaker. Du tar så mye du vil og betaler så mye du vil. I et eksperiment fikk noen et naturbilde bak kassen, mens andre fikk en plakat med to øyne på. Folk gir mye mer i en slik situasjon der de helt ubevisst oppfatter at de blir sett, forteller Henrik Skaug Sætra.

Han er ikke uenig i at samfunnet tjener på mye av informasjonen som samles inn:

– Når Google Maps vet to sekunder etter en kollisjon at «her er det kø; du bør kjøre en annen vei», så sier jeg ikke at samfunnet bare taper på det. Men vi må være klar over at selv om det tjener mye på å samle data, så taper vi også noe på det, sier han.

Færre livseksperimenter

Velferdsteknologi er et område der det er enkelt å se at det er mulig å hjelpe flere mennesker bedre.

– Hvis vi hører at teknologien gjør demente lykkeligere, blir vi noen ganger litt blinde for andre aspekter. Vi må være oppmerksomme på at det er noe vi taper, også, ifølge Sætra.

– Tap av personvern fører til at vi på sikt får litt mindre forskjellige borgere. Det blir litt færre av John Stuart Mills livseksperimenter, eksperimenter som samfunnet på sikt vil tjene på. Hvis vi setter nytte mot frihet, er det ikke sikkert nytte skal vinne hele tiden, sier han.

Du kan lese mer om livseksperimentene til John Stuart Mill i dette utdraget fra boka On Liberty fra 1859.

– Legg igjen telefonen

Sætra oppfordrer folk til å tenke seg om før de velger å godkjenne alle slags tjenester som har lyst på informasjonen din. Det er veldig lett å godkjenne den fordi den gir deg noe som du får nytte av. Men er det for eksempel riktig at idrettslaget deler informasjon om laget som barna spiller på, på Facebook, slik at alle må logge seg inn for å følge med? Bør skolene lage foreldregrupper på Facebook?

– Last ned personverntilleggene til nettleseren din. Gå en tur i skogen iblant, legg igjen telefonen hjemme og på skogen fremfor å se på andres skogbilder på Instagram. Da teller ikke fitbiten din skritt, og du får ikke noen premie. Men du får ikke noe dårligere liv av den grunn, ifølge Henrik Skaug Sætra.

– Synes det er greit

Direktoratet for e-helse er blant dem som arbeider med data som kan være følsomme, men som mange vil dele likevel. Divisjonsdirektør Karl Vestli mener at enklere tilgang til helsedata gir mange gevinster for både samfunnet og den enkelte.

– En undersøkelse vi har gjennomført, viser at mer enn ni av ti nordmenn synes det er greit at deres egne helsedata brukes til å utvikle nye legemidler, ny teknologi og medisinsk utstyr, sier han.

Denne undersøkelsen skrev forskning.no om i denne saken: Over ni av ti nordmenn vil gi helseopplysninger til utvikling av bedre medisiner

Vestli snakker ikke om friheten til å være i fred, men om at hensynet til personvernet skal være en del av alle ledd i utviklingen og bruken av informasjonsteknologi.

– Helseopplysninger er nødvendige for å kunne yte god helsehjelp til den enkelte, og de må lagres på en slik måte at de er enkelt tilgjengelige bare for dem som trenger det, for eksempel i en akuttsituasjon, sier han.

Referanser:

Henrik Skaug Sætra: Freedom under the gaze of Big Brother: Preparing the grounds for a liberal defence of privacy in the era of Big Data, Technology in Society, august 2019, doi: 10.1016/j.techsoc.2019.101160

Henrik Skaug Sætra: The tyranny of perceived opinion: Freedom and information in the era of big data, Technology in Society, publiseres november 2019, doi: 10.1016/j.techsoc.2019.101155

Melissa Bateson, Daniel Nettle og Gilbert Roberts: Cues of being watched enhance cooperation in a real-world setting, Biology Letters, juni 2006, doi: 10.1098/rsbl.2006.0509

Les også

Ny plattform for helseopplysninger skal gi sikrere og raskere forskning