Bente Træen, Norges største seksualvaneforsker gikk bort den 17. april i år. Hun ble født i 1958, og vokste opp flere steder både i Norge og i utlandet. Bente begynte sin karriere som tannlege, og det var hennes kunnskap om helseatferd som førte henne til en stipendiatstilling ved Statens institutt for folkehelse i Oslo i en tid da frykten for AIDS grep om seg og en gruppe forskere hadde fått i oppdrag å gjennomføre Norges første nasjonale seksualvanestudie.

Etter noen år ble miljøet oppløst, og Bente var den eneste som fortsatte med å forske på temaer rundt seksualatferd og seksuell helse.

Etter sin doktorgrad i 1993 om seksuell risikoatferd hos ungdommer, var hun ansatt som forsker ved Statens Institutt for Alkohol- og Narkotikaforskning og flyttet deretter til Universitetet i Tromsø, der hun ble i 11 år som professor i helsepsykologi. Fra 2012 var hun professor i helsepsykologi ved Universitet i Oslo.

Både i Tromsø og Oslo utviklet hun svært populære undervisningsprogram i sexologi og seksuell helse, og redigerte også pensumboken «Sexuality in context» som blir brukt på studiene.

Som forsker var hun influert av sosiologisk og sosialpsykologisk tenkning med et sosialkonstruktivistisk perspektiv. Hun fokuserte mye på hvordan kjønn og kulturelle faktorer påvirker vår forståelse og opplevelse av seksualitet. Det hun var mest stolt over i sin karriere var en observasjonsstudie om alkoholbruk og sjekkeatferd på utesteder i Oslo, som resulterte i artikkelen «Games people play».

Forskningsmetodene hun brukte var allsidige og hun var blant annet en veldig god kvalitativ forsker, noe som ga henne muligheten til å gå i dybden på et problem, som f.eks. hennes intervjustudie av kvinner med lystproblemer.

Hun fremholdt alltid viktigheten av å kartlegge nordmenns seksualvaner og gjennomførte flere slike nasjonale studier, selv med lite finansiering, hvorav den siste ble avsluttet i 2020.

Kun få uker før hun gikk bort ble hun og hennes forskergruppe ved UiO tildelt midler fra Helsedirektoratet for å etablere Nasjonalt senter for forskning på seksuell helse og velvære.

Bentes internasjonale bidrag innen sexforskningen er mangfoldig. Hun ble blant annet kjent for at hun skrev på en måte som gjorde komplekse problemstillinger mer forståelige, hennes formidlingstalent og enorme produktivitet. Som forsker var hun dessuten respektert og anerkjent internasjonalt for sitt arbeid i vitenskapelige komiteer og som rådgivende redaktør i vitenskapelige tidsskrifter.

I 2015 fikk hun midler fra Forskningsrådet for å etablere et europeisk prosjekt om eldres seksuelle helse. Prosjektet ble en stor suksess og funnene har spilt en viktig rolle i utviklingen av seksuelle rettigheter for eldre voksne.

I det internasjonale forskningsmiljøet ble hennes bortgang beskrevet som en trist dag for sexologien.

Bente visste intuitivt hvordan bringe et stort internasjonalt team sammen og skape en koselig og morsom atmosfære. Mange i forskningsteamet har løftet fram Bentes inspirerende, sterke og anti-autoritære lederskap.

Typisk for Bente var å rose forskningstemaets produktivitet, samt å gå foran med et godt eksempel. Ofte inviterte hun inn studenter og forskere til å skrive artikler sammen med henne og opparbeidet seg dermed et stort nettverk av forskningsforbindelser og samarbeidspartnere langt utover landets grenser.

Hun hadde dessuten en egen evne til å sørge for at forskningssamarbeid også inneholdt sosiale muligheter til å bli kjent med sine kolleger, noe som har resultert i solide bånd mellom egen forskergruppe og de internasjonale forbindelser.

Som kollega var hun entusiastisk, generøs, inkluderende og hadde et arbeidstempo som man kunne misunne henne, med et motto om at det var godt å bli ferdig med tingene. Hennes produksjon av forskningsartikler er imponerende omfangsrik og variert. For de som har lyst å få et innblikk i det Bente publiserte kan man finne korte sammendrag på norsk av de nyeste artiklene på nettsiden til Nasjonalt senter for forskning på seksuell helse og velvære.

Bente hadde dessuten en formidabel evne til å formidle forskning på en tilgjengelig måte. Hun var dyktig til å bruke media til å drive seksualopplysning, alltid med referanse til forskning. Fordi hun også evnet å gjøre formidlingen både faglig og samtidig underholdende ble hun en yndet kilde for alle norske medier, samtidig som hun alltid holdt i tømmene slik at hun ikke ble fremstilt som useriøs.

Frem til sin bortgang hadde hun hatt faste spalter i flere norske aviser og tidsskrifter, samt skrev flere bøker om seksualitet som kunne brukes i seksualitetsundervisning for ungdommer. Hennes formidlingsevne ble belønnet med Norges forskningsråds formidlingspris i 2003.

Innen den norske sexologien som fagområde er Bente uvurderlig som bidragsyter. Selv om hun formelt ikke hadde noen terapiutdannelse, gav forskningen hennes et solid grunnlag for å kunne gi kvalifiserte råd på svært mange områder innen sexologi.

Hennes siste bok, «Kom til min innerste grind» som utkom i 2022, er på mange måter en oppsummering av hennes forskningen omformet til råd om seksualitet for alle som ønsker et bedre sexliv.

Hennes utrettelige arbeid for å utvikle utdanning innen seksuell helse på psykologistudiene både i Tromsø og i Oslo, samt bidrag i utvikling av masterprogrammet i seksuell helse ved Oslo Met, viser hennes innsats i å få gjeninnført seksualitet som relevant for psykologien som fagfelt.

Bente etterlater seg et tomrom i Oslo, på Psykologisk institutt, i media, i sexologien i Norge og internasjonalt, som det vil være vanskelig å fylle. Per i dag er det ingen som kan måle seg med hennes faglige bredde og formidlingsrike kapasitet, det er ingen over eller ved siden.

Vi er mange forskere, kolleger, stipendiater og studenter som har fått gleden av å få være i hennes faglig ambisiøse, men også lekne livsnytende univers, som vil streve med å fylle noe av dette tomrommet i håp om å yte hennes minne en brøkdel av rettferd.

Ingela Lundin Kvalem, Professor i helsepsykologi ved Psykologisk institutt, Universitet i Oslo

Nantje Fischer, Postdoktor i helsepsykologi ved Psykologisk institutt, Universitet i Oslo

Sidsel Schaller, Spesialist i klinisk psykologi/klinisk sexologi og stipendiat ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo