I mars 2020 kom koronabegrensningene som en ubuden pest og plage. Nå har begrensningene vært en ramme for livene våre i snart 1,5 år.

Selv om det er optimisme for fremtiden om at «alt blir bra», så har pandemien satt betydelige spor. Tromsø har i stor grad vært skånet for de strengeste tiltakene, men hvordan har pandemien likevel påvirket barna våre? Og hvilken betydning kan det ha for fremtiden deres? Et stort forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet (UiT), har innhentet et omfattende datamateriale om dette.

Relasjoner til venner viktigere enn til foreldre

Barns relasjoner til andre barn spiller en stor rolle for sosialiseringsevne, trivsel og skolefungering. Positive relasjoner med andre barn gir bedre sosial forståelse og evne til å bygge gode relasjoner, mens barn som har gjentagende dårlige opplevelser, for eksempel ved mobbing, har høyere risiko for å utvikle relasjonsproblemer gjennom hele livet.

For barn er den nærmeste familie helt avgjørende sosial støtte, men fra barna er 10-11 år har gode vennerelasjoner vist seg å være viktigere enn foreldrestøtte når det kommer til trivsel og god mental helse. At barn har det godt med andre barn er dermed svært viktig, og også avgjørende for god akademisk skolefungering.

Har undersøkt trivsel i Tromsø siden 2013

Mer spesifikk kunnskap om hvordan ulike trivselsfaktorer spiller inn, er av grunnleggende betydning for hvordan dårlige sosiale relasjoner kan påvirkes og endres til det bedre.

Trivsel i Tromsø-prosjektet (TiT) er et samarbeid mellom Universitetsskoleprosjektet og Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved UiT. Samarbeidet ble opprettet for å knytte Tromsø-skolene og lærer- og pedagogikkutdanningene nærmere sammen, for å utvikle kunnskap, intervensjoner og tiltak, som går direkte tilbake til utdanningen av fremtidens lærere, pedagoger og spesialpedagoger.

TiT har studert elevers sosiale relasjoner, mobbing, trivsel og mental helse, og prosjektet har fått en lang historie. Hovedprosjektet gikk over perioden 2013-2018, og totalt har rundt 800 elever i 4.-10. klasse deltatt hvert år, i tillegg til deres foreldre og lærere.

Hvordan har trivselen vært under pandemien?

Våren 2021 ble det samlet inn nytt datamateriale (TiT-2) for å undersøke betydningen av pandemien for elevrelasjon, trivsel og mental helse for skolebarn – og ungdom i Tromsø.

Generelt har TiT vist at barn og unge trives godt. Trivsel er en subjektiv opplevelse av «å ha det godt» og inkluderer flere områder som fysisk og emosjonell trivsel, selvfølelse, forhold til familie og venner, og hverdagslig fungering på skolen. Høy trivsel blant skoleelever i Tromsø er også dokumentet av andre undersøkelser som Ungdata og Tromsø kommune tidligere har gjort. Forskningen er tydelig på at trivsel henger nøye sammen med læringsevne og at redusert trivsel er en trussel for barnas akademiske progresjon. Derfor er det av stor betydning å ha oversikt over trivselsnivået hos elevene.

Resultatene fra TiT-2 viser at elevenes trivsel er betraktelig redusert på alle områder i 2021, og årsaken kan i stor grad forklares av engstelse, ensomhet, sosial distanse og selvopplevd skolefungering under pandemien.

Flere elever mobbes nå enn før

TiT har også hatt sterkt fokus på mobbing. Gjennom prosjektets historie har de deltakende skolene jobbet systematisk med forebygging og tiltak. Det har vært effektivt og TiT har dokumentert gradvis reduksjon av mobbing gjennom prosjektperioden.

Dessverre har trenden nå snudd. Under pandemien er det flere elever som rapporterer å bli mobbet enn før. Prosentøkingene som man kan se av tabellen under innebærer at på hvert skoletrinn vil en til tre flere elever enn tidligere oppleve mobbing.

Pandemiens påvirkning og forklaringskraft på mobbeproblematikken er sammensatt og uklar, men det er rimelig å anta at redusert sosial mobilitet og restriksjoner for sosial omgangskrets har gitt konsekvenser på individnivå.

Elevene har ikke nødvendigvis kunne velge hvem de kan være sammen med, og korhortsammensetningene har sørget for større splittelse både innad i klassen og mellom klasser. I tillegg har skolene måtte bruke enormt med ressurser for å ivareta smittevernreglene, og det er naturlig å anta at fokuset på mobbeproblematikk og på det å bygge opp gode relasjoner mellom elevene har lidd under dette.

Nådeløs statistikk for de som blir mobbet

Den økte forekomsten av mobbing er bekymringsverdig, for statistikken for barn som opplever mobbing er nådeløs. Mobbing over lang tid er noe av det mest stressende et barn kan bli utsatt for, og barnet plasseres i en høyrisikoposisjon for å utvikle lav selvfølelse, angstlidelser, depresjon, skolevegring, redusert akademisk fungering og dårlig livskvalitet.

Nå må vi sette inn tiltak

Vi håper fortsatt at alt blir bra, men det vil ikke komme av seg selv. TiT-2 har dokumentet at pandemien har satt tydelige spor for elevene i Tromsø, og dette er en felles utfordring som det nå må tas tak i.

Når pandemien er over sitter barna igjen med ringvirkningene, og for enkeltindivider kan det ha konsekvenser for fremtiden. Heldigvis er barn gode til å hente seg inn dersom de får tilrettelegging og støtte. Når det gjelder trivsel så har TiT-2 dokumentert enkelte områder som er årsak for den reduserte trivselen, og det er disse områdene som nå trenger å styrkes.

De gode nyhetene er at skolene tidligere har lykkes svært godt med tiltak for å øke trivsel og redusere mobbing. Det betyr at det også kan gjøres igjen.

Kilder:

Asley, R. (2018). Supportive peer relationships and mental health in adolescence: An integrative review. Issues in mental health nursing, 39. 723-737.

Rønning, J.A., Thorvaldsen, S., & Egeberg, G. (2017). Well-being in an Arctic city. Designing a longitudinal study on student relationships and perceived quality of life. The Interconnected Arctic, 185-194.

Thorvaldsen, S., Westgren, B.B., Egeberg, G., & Rønning, J.A. (2018). Mobbing, digital mobbing og psykisk helse hos barn og unge i Tromsø. Tidsskiftet Norsk Barnevern, 2-3(95), 129-142.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap